Universitetsavisa

Bare 3,37 prosent av statsbudsjettet foreslås til forskning og utvikling. Det er historisk lavt. – Kan bli et problem for Norge i framtiden at vi velger å ikke prioritere forskning i dag, sier Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther.

I budsjettforslaget er det en realnedgang i bevilgningene til forskning på 1,1 prosent, som utgjør om lag 580 millioner kroner. Bare 3,37 prosent av statsbudsjettet går nå til forskning og utvikling (FoU), viser Forskerforbundets utregning. Dette er den laveste budsjettandelen til FoU siden 2005. I fjorårets statsbudsjett var tallet 3,52 prosent. 10 av 16 departementer har også en realnedgang i sine forskningsbevilgninger.

Budsjettforslaget som nå er presentert møter ikke utfordringene som norske studenter i utlandet står ovenfor. Deres gjeldsbyrde etter endt utdanning er nesten dobbelt så stor som for studenter i Norge. Uten en reell økning av skolepengestøtten er det økonomisk vanskeligere for flere å velge utdanning i utlandet.

Arbeiderpartiet sier selv at «lik rett til utdanning er en forutsetning for et

samfunn med like muligheter for alle«. ANSA er bekymret for at regjeringens budsjettforslag gjør det stikk motsatte. Uten mer støtte kan utdanning i utlandet bli forbeholdt et fåtall.

— Når både skolepengene og behovet for velferdsstøtte til norske utenlandsstudenter øker, er det ikke tilstrekkelig å stå på stedet hvil, sier Maud Alfstad Bjørgum, president i Ansa, utenlandsstudentenes interesseorganisasjon.

Regjeringen har lovet en realfagsstrategi i 2027 som skal få flere til å velge realfag og sørge for bedre læring. Tekna advarer mot å sitte og vente på strategien for å sette i gang med tiltakene vi vet virker.

Vi vet at faglig sterke lærere har stor betydning for elevenes læringsresultater, motivasjon og interesse for fagene. Da er det skuffende at det ikke er satt av penger i budsjettet til tiltak som kan styrke lærernes fagkunnskap.

– Det holder ikke med fine ord om å satse på kompetanse, uten reell handling. Vil regjeringen styrke rekrutteringen til realfagene må den investere i realfagslærerne, sier president Elisabet Haugsbø i Tekna.

Akademikerne mener regjeringen gjør rett i å holde igjen på pengebruken, men etterlyser en tydeligere prioritering av forskning, høyere utdanning og kompetanse.

– Det er riktig å holde igjen når prisveksten og rentene fortsatt er høye, slik at man ikke bidrar til økt rente- og inflasjonspress. Men økonomisk ansvarlighet handler også om å prioritere det som styrker velferden og bidrar til omstilling på lengre sikt. Regjeringen burde satset tydeligere på forskning, høyere utdanning og kompetanse, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

Dagens framlegging av statsbudsjettet gir fortsatt ingen avklaring om framtidig organisering av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern (RKBU) Midt-Norge.

Bevilgningen videreføres dermed i 2027. Det skriver NTNUs Fakultet for medisin- og helsevitenskap (MH) på sine sider.

Universitetsavisa har tidligere skrevet at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer å legge kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten til en nasjonal enhet under Helsedirektoratet. I dag er flere slike kompetansesentre organisert under universitetene.

– Dette er ikke en endring NTNU ønsker. NTNU mener det er en styrke både for kompetansesentrene, kommunene og brukerne å opprettholde dagens tilknytning til universitetet, har rektor Tor Grande sagt til UA.

Fakultetet skriver at NTNU vil ta snarlig kontakt med både Kunnskapsdepartementet og Helse-og omsorgsdepartementet for å be om mer informasjon om prosessen og for å sikre at NTNU holdes løpende orientert.

«Vi er kjent med at den langvarige usikkerheten oppleves krevende for mange ansatte. Saken har vært under behandling i lengre tid, og både ledelsen ved fakultetet, og sentrene er opptatt av behovet for tydelige avklaringer så snart som mulig.

Vi vil informere ansatte så snart vi mottar ny informasjon fra departementene eller universitetets sentrale ledelse.», skriver MH-fakultetet.

NTNU søker Kunnskapsdepartementet om å reservere halvparten av de 16 plassene på en ny, desentralisert audiografutdanning. Fire plasser skal etter forslaget gå til søkere bosatt i Nord-Norge og fire til søkere på Vestlandet.

Det desentraliserte studietilbudet vil bestå av de samme emnene som vil gjennomføres etter samme sekvens som i det ordinære campusprogrammet, men vil tilrettelegges slik at studentene ikke trenger å flytte til Trondheim. Teori- og ferdighetsundervisning vil gjennomføres digitalt og samlingsbasert, mens praksisstudiene tilstrebes gjennomført i nærhet til studentens hjemstedskommune.

Studiet er planlagt startet høsten 2027. Målet med kvoten er å styrke rekrutteringen av audiografer til regioner med særlig behov. NTNU søker om at ordningen skal vare i fem år.

Studenter på Cornell-universitetet i USA holdt mandag en stor demonstrasjon i solidaritet med medstudenten som skal ha blitt utsatt for et gruppeovergrep for snart to år siden.

«Vi støtter Jane Doe» var blant plakatene mange bar i demonstrasjonen. Jane Doe er kvinnen som skal ha blitt utsatt for overgrep, som har blitt anonymisert i det amerikanske rettsvesenet.

Demonstrantene fylte store deler av campusområdet for eliteuniversitetet. De krever blant annet en ekstern granskning av hvordan saken er blitt håndtert, uavhengig rettsbehandling og felles straffenivåer for seksuelle overgrep på campus, og bedre opplæring av universitetets politistyrke. Noen krevde også at universitetets rektor Michael Kotlikoff må gå av.

Ingen straffeforfølgelse

Tidligere i september gikk kvinnen til sak mot sju menn, medlemmer av studentforeningen Chi Phi ved Cornell University i New York, som hun sier voldtok henne i timesvis 19. oktober 2024, etter at hun ble presset til å ta noe som skulle være ketamin.

I 2024 ble saken henlagt, men Chi Phi ble utestengt fra universitetet, selv om ingen av de angivelig involverte personene ble straffeforfulgt.

Anklages for å sette ryktet først

Saken har vakt stor oppsikt i USA og fått mange kvinner til å dele egne erfaringer under emneknaggen «#IAmJaneDoe» for å unngå at kvinnens identitet blir lekket. Kritikken har også rast mot de mange mannlige studentene i foreningen som skal ha vært klar over at overgrepet pågikk, men unnlatt å gjøre noe.

Kvinnens advokat kritiserer den første etterforskningen av saken og anklager både politiet og skolen for å ha sviktet. Den eneste kontakten hun hadde med politiet i 2024, skal ha vært med politibetjenten som tok imot anmeldelsen hennes. Cornell-universitetet anklages for å sette sitt eget rykte som et av USAs eliteuniversiteter foran studentenes sikkerhet.

En mann er pågrepet i Jordan, mistenkt for å være medlem av hackergruppen som sto bak datainnbruddene hos læringsplattformen Canvas.

Det skriver Khrono, som viser til Reuters. Flere kilder opplyser til nyhetsbyrået at mannen samarbeider med FBI om å identifisere andre medlemmer av gruppen.

Canvas ble utsatt for flere dataangrep før sommeren. Ifølge Khrono fikk hackergruppen til slutt betalt for å la være å publisere data fra plattformen.

Læringsplattformen brukes blant annet ved NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge.

Hackergruppen har også tatt på seg ansvaret for datainnbrudd hos FBI og hevder å ha stjålet store mengder data derfra.

Reuters har ifølge Khrono analysert deler av dette materialet. Det inneholder blant annet rollebeskrivelser og psykiatriske eller medisinske opplysninger, skriver nyhetsbyrået.

Regjeringen vil sette av 5,7 milliarder kroner til digitalisering av politiet, inkludert satsing på kunstig intelligens og droner, melder VG.

– En av de største satsingene på norsk politi noensinne, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) til avisen.

500 millioner kroner foreslås som oppstart i neste års statsbudsjett. Det totale digitaliseringsløpet er beregnet til 12–13 milliarder kroner fordelt på tre trinn over elleve år.

Politidirektør Håkon Skulstad i Politidirektoratet sier at ny teknologi vil frigjøre politiressurser.

– Vi trenger flere politifolk, men må jeg velge, velger jeg ny teknologi. Det gjør at vi får mer ut av pengene, mer sikkerhet, mer etterforskning og trygghet for innbyggerne og politifolkene våre, sier Skulstad.

Droner er allerede i bruk i Oslo, og de kan blant annet kommunisere direkte med mistenkte.

– Hei, det er politiet. Vi ser deg, er et eksempel på hva droner kan si, ifølge politidirektøren.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) understreker at kriminelle allerede bruker kunstig intelligens i stor skala, og at politiet må henge med.

NTNU skal lede et nytt forskningssenter for kunstig intelligens innenfor transport. Til det får de 75 millioner kroner over fire år. Det melder universitetet på sin nettside.

Senteret vil blant annet kunne legge til rette for bedre planlegging og drift av person- og godstransport.

Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU skal samarbeide med 25 partnere i næringslivet, offentlig sektor og forskningssektoren om det nye KI-senteret.

Prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, er glad for tildelingen.

– Det er fantastisk at NTNU tildeles nok et senter for kunstig intelligens. Dette støtter oppunder NTNUs posisjon innenfor KI-kompetanse og anvendelse av KI innenfor ulike bransjer, sier hun.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes gratulerer NTNU med tildelingen.

– Gratulerer til NTNU! Kunstig intelligens vil få stor betydning for hvordan vi utvikler framtidens transportsystemer, og gode løsninger krever solid forskning. Senteret skal gi kunnskap som gjør det mulig å ta i bruk KI på en trygg, effektiv og samfunnsnyttig måte, i tett samarbeid med transportsektoren og næringslivet, sier hun.

41 prosent av dem som tok fagskoleutdanning i humanistiske og estetiske fag var ikke sysselsatt høsten etter fullført utdanning. Nesten alle som fullførte helse- og sosialfag sto i jobb.

– Hvilket fagfelt man velger, har mye å si for overgangen til arbeidslivet, sier Geir Nygård i SSB.

Nye tall fra SSB viser sysselsettingsstatus for studentene som fullførte yrkesfaglig utdanning i studieåret 2024/25.

Nærmere ni av ti var sysselsatt innen november 2025, men bak tallene skjuler det seg forskjeller mellom fagfeltene.

Blant dem med helse-, sosial- og idrettsfag og blant lærer- og pedagogikkutdannede, var nesten alle i jobb høsten etter fullført utdanning.

Blant dem som fullførte i fagfeltet humanistiske og estetiske fag var 41 prosent ikke sysselsatt.

Av dem som fullførte samfunnsfag og juridiske fag, var 30 prosent ikke sysselsatt.

– En del av dem som ikke er sysselsatt, kan være i videre utdanning eller utenfor arbeidsstyrken av andre grunner, og forskjellene bør derfor tolkes med noe varsomhet, sier Nygård.

73 prosent av amerikanerne er bekymret for om KI-selskapene har gjort nok for å hindre at teknologien gjør alvorlig skade på samfunnet, ifølge en ny meningsmåling.

I målingen fra Reuters / Ipsos svarer bare 11 prosent at de mener kunstig intelligens (KI) er «en positiv ting». Mange er usikre eller har latt være å svare på dette spørsmålet.

39 prosent svarer at KI har en negativ effekt på samfunnet – en økning fra 36 prosent da det samme spørsmålet ble stilt i forrige måned.

Et spørsmål som har vært mye diskutert i USA den siste tiden, er om KI-utviklingen bør bremses. I meningsmålingen svarer 55 prosent at brems hadde vært bra, mens 13 prosent er uenig.

Et flertall i målingen mener amerikanske myndigheter bør spille en sentral rolle i å få på plass sikkerhetsstandarder for kunstig intelligens.

23 prosent svarer at det viktigste er at USA beholder den globale «førsteplassen» i KI-utviklingen, mens 73 prosent mener det er viktigere at utviklingen skjer på en trygg og ansvarlig måte.