Universitetsavisa

Rektor Tor Grande fikk bred støtte fra styret da han orienterte om NTNUs håndtering av saken rundt professor Bassam Hussein.

Blant annet roste styremedlem Bjørn Skallerud Grandes offentlige linje i saken.

– Jeg synes det innlegget som kom i VG, og etter hvert flere steder, er kjempegodt. Uansett vil du være NTNUs rektor og ikke en privatperson når du skal si noe om noen som jobber i NTNU. Så det er bra, sa Skallerud.

Styremedlem Aiko Yamashita understreket at saken har berørt hele organisasjonen og at det er svært beklagelig.

– Men du har sagt at det har vært noen læringspunkter. Hvordan kan vi ruste oss bedre til neste gang noe skjer? spurte Yamashita.

Grande understreket at NTNU fortsatt evaluerer håndteringen av saken.

– Det er mye læring her, men å utbrodere det i detalj nå, mens vi fortsatt er i ferd med å evaluere det, tror jeg egentlig ikke jeg har lyst til å gjøre, sa han.

Saken var særlig krevende for IV-fakultetet, der Hussein er ansatt, og Grande opplyste at det ble satt lokal beredskap ved fakultetet. Mediehåndteringen var fra første dag tett koblet på denne beredskapen.

– De kildene jeg har, bekrefter at denne saken for krevende for fakultetet å håndtere på egenhånd, sa Skallerud.

Grande svarte at nettopp dette er en del av vurderingen NTNU nå gjør.

– Det er litt på grunn av den problemstillingen at jeg ikke ønsker å konkludere over bordet, avsluttet han.

Haugstad orienterte på styremøtet om at NTNU har fått pålegg fra Kunnskapsdepartementet om å ta i bruk den felles løsningen for identitets- og tilgangsstyring (IAM) i universitets- og høyskolesektoren, som er utarbeidet av Sikt.

Ifølge Haugstad har NTNU allerede et system som fungerer godt, og universitetet har derfor ikke ønsket å ta i bruk den nye sektorløsningen. Flere store institusjoner, blant dem NTNU og Universitetet i Oslo, har valgt å stå utenfor.

Bakgrunnen for departementets pålegg er blant annet at utviklingen av den felles sektorløsningen har blitt dyrere enn planlagt, samtidig som færre institusjoner enn forventet har tatt den i bruk.

Under styremøtet advarte Haugstad mot konsekvensene ved at NTNU pålegges å bytte til den nye sektorløsningen.

– Felles IAM kommer til å bli et problem for NTNU, sa han.

Haugstad forklarer at den nye løsningen vil gi NTNU betydelige overgangskostnader og kreve store ressurser å innføre.

– Samtidig får ikke NTNU noe ny funksjonalitet sammenlignet med dagens løsning, konstaterte Haugstad.

Videre opplyste han at NTNUs IT-avdeling har reist spørsmål om personvern, informasjonssikkerhet og GDPR-konsekvenser knyttet til den nye løsningen. Universitetet skal derfor gjennomføre en egen risikovurdering av pålegget og konsekvensene av å innføre systemet.

Etter at flere styremedlemmer stilte spørsmål ved hvorfor NTNU år etter år ikke bruker opp investeringsmidlene sine, skulle direktør Bjørn Haugstad svare.

Haugstad viste til at eiendomsavdelingen de siste årene har fått svært ulike styringssignaler. Han forklarer at styret for fire år siden ba eiendomsavdelingen om å øke kapasiteten for å håndtere vedlikeholdsetterslep og flere investeringsprosjekter. Senere kom innstramminger og ansettelseskontroll som reduserte kapasiteten, før signalet igjen ble at investeringstakten må opp.

– For eiendomsavdelingen har dette vært opp og ned med gass og brems, sa Haugstad.

Poenget hans er at organisasjonen ikke raskt kan skru kapasiteten opp og ned i takt med nye signaler, men at dette tar tid.

Videre pekte Haugstad på at mange prosjekter også er avhengige av framdriften i andre prosjekter, blant annet i campusutviklingen. Når ett prosjekt blir forsinket, kan det få følger for flere andre.

Ifølge Haugstad diskuterer ledelsen nå hvordan prosjektporteføljen kan planlegges bedre for å ta høyde for slike forsinkelser og få brukt mer av investeringsmidlene.

Flere styremedlemmer uttrykker bekymring for konsekvensene av NTNUs økonomistyring.

Styremedlem Eli Smeplass mener innstrammingene merkes godt ute i organisasjonen. Hun viser til færre forskningsmidler, færre muligheter til forskningstermin og mindre penger til konferanser.

Hun forteller også at hun har snakket med ansatte som vurderer å slutte.

– Jeg har snakket med ansatte som vi trenger, men som vurderer å bytte arbeidssted på grunn av den pressede økonomiske situasjonen. Det synes jeg er veldig alvorlig, sier hun.

Styremedlem Bjørn Skallerud etterlyser tydeligere signaler fra ledelsen. Han mener det er vanskelig å forstå budskapet når NTNU både snakker om strammere rammevilkår og samtidig ønsker at enhetene skal bruke mer penger.

Styremedlem Torger Falch retter særlig kritikk mot forslaget om økt internhusleie. Han mener styret får for lite informasjon om bakgrunnen for økningen.

– Vi står overfor en avveining mellom kjernevirksomheten og vedlikehold av bygg. Da må vi ha kunnskap om vedlikeholdsbehovet, sier Falch.

Han mener det er for tidlig å vedta økningen uten mer dokumentasjon og etterlyser samtidig en tydeligere plan for NTNUs investeringer.

Den eksternfinansierte forskningsaktiviteten ved NTNU har gått ned sammenlignet med samme periode i fjor. Hovedårsaken er lavere finansiering fra Forskningsrådet.

NTNU beskriver utviklingen som bekymringsfull, og pekte på at flere institutter er avhengige av slike forskningsmidler.

Ifølge rektor Tor Grande skyldes nedgangen blant annet at Forskningsrådet har hatt mindre midler tilgjengelig de siste årene. Grande peker også på at universitetet har også fått færre tildelinger og befinner seg i en mellomfase mellom større forskningsinfrastrukturprosjekter.

Samtidig øker EU-finansieringen. Universitetet har over tid hentet inn betydelig mer penger fra EUs forskningsprogrammer enn tidligere. Dette er en utvikling i tråd med universitetets ambisjoner.

NTNU har varslet en økt internhusleie for institutter og fakulteter. Internhusleie er NTNUs interne system, der enheter betaler for arealbruk, og inntektene brukes til vedlikehold og mindre utviklingsprosjekter i byggene.

Bakgrunnen er et stort vedlikeholdsetterslep på universitetets bygninger.

– Økningen er nødvendig for å finansiere etterslepet, men det oppleves som utfordrende både for institutter og fakulteter, forteller rektor Tor Grande.

Rektor forteller at de estimerer at de må øke internusleien med rundt 11 prosent.

– I stedet for en rask økning legges det opp til en gradvis innfasing, med økninger på 2 prosent i året, sier Grande.

Ifølge rektor skal dette gi mindre økonomisk usikkerhet og gjøre det lettere for enhetene å tilpasse seg.

Styret vedtar å endre navnet på Fakultet for naturvitenskap til Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT), med tilsvarende engelsk navn Faculty of Natural Sciences and Technology (NT).

Det er fakultetsstyret til Fakultet for naturvitenskap som har som har vurdert at den foreslåtte endringen gir bedre samsvar mellom fakultetets navn og virksomhet.

Styret gir rektor full makt til å finne en passende navn på nynorsk.

Navneendringen trer i kraft 1. januar 2027.

NTNU-styret begynner møtet med behandling av ledelsesmodell fra august 2029. Det er satt av 90 minutter til saken. Alle representantene fikk etter tur komme med sine synspunkter og om de ønsker ansatt eller valgt rektor.

Etter runden rundt bordet er det tre representanter som ønsker å endre ledelsesmodellen, åtte ønsker å beholde modellen med ansatt rektor. Dermed beholder NTNU ordningen med ansatt rektor og ledelse.

Rektor Tor Grande begynte punktet med sitt innspill. Hans vurdering av prosessen er at den er gjennomført i tråd med de rammene som styret vedtok originalt. Grande avviste også den kritikken som har kommet mot prosessen.

– Det har blitt stilt spørsmål om prosessen, men jeg mener at kritikken rundt den prosessen ikke er berettiget. Ressursgrupper fortjener honør for hvordan de har fungert, sa rektor.

Styreleder Remi Eriksen begynte runden rundt bordet med å komme med sitt syn på saken. Han mener et NTNU burde fortsette med dagens modell, altså ansatt rektor.

Studentrepresentant Sivert Sande Kverme ytret sin støtte for ansatt rektor.

Ekstern representant Grete Aspelund ga også sin støtte til ansatt rektor.

– NTNU er mest tjent med å fortsette med ansatt rektor, konkluderte hun.

Representant for midlertidig vitenskapelig ansatte Ida M. Stephansen ga sin støtte til å gå over til valgt rektor.

– Jeg tror også at det vil øke engasjementet og diskusjonene på NTNU, og også føre til et større eierskap til NTNU-ledelsen fordi man har hatt en direkte demokratisk prosess.

Men hun kom også med sine bekymringer rundt det å gå over til valgt rektor.

– Det kan være en reell fare for at valget blir en popularitetskonkurranse, men man kan også argumentere for at vi som sitter i styret har vunnet denne popularitetskonkurransen.

Ekstern representant Aiko Yamashita mener systemet med ansatt rektor er demokratisk. Det å ha en ansatt rektor gjør det i hennes øyne mindre sannsynlig at universitetet blir et lukket «echo chamber».

Representant for teknisk-administrativt ansatte Peder Berntsen Brenne hadde håpet på en større diskusjon. Samtidig er han skeptisk til til det han kaller delt ledelse, altså valgt rektor.

– Jeg ønsker at rektor skal være en leder for alle ansatte.

Samtidig vil han at rekrutteringsprosessene ved NTNU skal være mer åpne.

Representant for de vitenskapelig ansatte Torberg Falch tror NTNU vil leve godt med begge alternativene, men er overbevist om at man ville fått en enda bedre utvikling med valgt ledelse. Han henviser til sin siste ytring i Universitetsavisa.

– Det må tydelige endringer til for å forbedre medvirkningsprosessene. Og det ansvaret ligger særlig på de som tar til orde for å fortsette med ansatt rektor, sier han.

Representant for de vitenskapelig ansatte Eli Smeplass er tydelig på at et universitet ikke er en vanlig bedrift, og ønsker flere demokratiske prosesser i alle ledd.

– Det handler ikke om å gjete katter, de ansatte på være kjernen i vårt virke.

Smeplass er ikke like fornøyd med kunnskapsgrunnlaget som andre styremedlemmer.

– Er det en ting jeg har lært meg i de årene jeg har vært forsker, så er det at dårlige og unøyaktige spørsmål gir uldne svar, og det er akkurat det vi ser på her. Spør du om medvirkning så vil det dukke opp mye forskjellig.

Representant for de vitenskapelig ansatte Bjørn Helge Skallerud peker på at ansatt rektor historisk har fungert dårlig ved NTNU, og mener universitetet burde fortsatte med ansatt rektor.

– En motivasjon for å innføre ansatt rektor i 2005 var at det var todelt ledelse frem til da, og et veldig dårlig samarbeid mellom universitetsdirektør og rektor. Så det er historikk på NTNU at det har ikke fungert med todelt ledelse.

Studentrepresentant Tora Tveiten er opptatt av hvordan NTNU forvalter den modellen de allerede har.

– Jeg oppfatter ikke at en valgt rektor representerer helheten av den bredden NTNU skal være. Vi er i bunn og grunn et bredduniversitet med små og marginaliserte grupper som ligger helt ytterst. En rektor som går til valg oppfatter jeg ikke at vil ha disse gruppene i mente.

Tveiten mener at en ansatt rektor vil være best for demokratiet ved NTNU.

Ekstern representant Henrik C. Wegener har sett for mange dårlige eksempler på universiteter med valgt ledelse som misforvalter sin samfunnskontakt. Han stiller seg bak å fortsette med ansatt rektor og ledelse.

– If it ain't broke, don't fix it.