Universitetsavisa
Glenn Diesen sier opp
Professor Glenn Diesen jobber ikke lenger ved Universitetet i Sørøst-Norge, forteller han selv i et Youtube-intervju med George Galloway.
I intervjuet sier Diesen at det har blitt vanskelig å jobbe i Norge. Det var Nettavisen som først meldte om saken.
Diesen sier også at han ikke kan skrive i noen medier i Norge, og at han ikke kan snakke på arrangementer, fordi de som organiserer det blir kansellert. Han hevder også at han mottar trusler.
I videoen forklarer Diesen at han forsøkte å få ett års permisjon fra USN-jobben, og at når det ikke gikk, leverte han isteden inn sin oppsigelse.
Kommunikasjonsdirektør Reidun Mangrud ved USN bekrefter overfor Aftenposten at Diesen har sagt opp sin stilling.
Diesen er norsk statsviter. Han har mange ganger ytret seg i offentligheten om russiske forhold. Kritikere har anklaget ham for å fremme pro-russiske meninger i politiske spørsmål.
Studenttinget har valgt ny ledelse
Malin Evensen er ny leder av Studenttinget.
Sammen med henne i det nye arbeidsutvalget sitter Elias Nedrum Letaief (fagpolitisk ansvarlig), Boris Alexandrovich Shamanskiy (nestleder og internasjonalt ansvarlig) og Stine Sævik Dahl (læringsmiljøpolitisk ansvarlig). Det skriver studentavisa Under Dusken.
Det var kun én kandidat per stilling i arbeidsutvalget. Utspørringen av kandidatene i valget varte i seks timer, skriver avisa.
Bernt Hagtvet mener UiB bør granske historieprofessor
Professor Bernt Hagtvet sier UiB snarest må sette ned en granskningskommisjon etter at det ble kjent at en av universitetets professorer sier at nazistene ikke hadde egne utryddelsesleirer.
– Universitetet i Bergen må umiddelbart sette ned en kommisjon for å granske ham, sier Hagtvet, som er professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, til Klassekampen.
Det var den østerrikske avisen Der Standard som først omtalte flere av historieprofessor Stephan Sander-Faes' tekster om andre verdenskrig og holocaust. I et blogginnlegg under pseudonym hevdet han at nazistene ikke hadde egne utryddelsesleirer.
Klassekampen har ikke fått svar på sine henvendelser til Sander-Faes. NTB har også bedt om kommentar fra historieprofessoren.
Sander-Faes har tidligere sagt at den østerrikske avisen har tatt argumentene hans ut av sin sammenheng.
– Beklager forvirringen
Overfor NRK avviser han kategorisk å ha benektet holocaust.
– Holocaust er et etablert historisk faktum, og jeg benekter ingen av forbrytelsene begått av naziregimet. Enhver påstand om det motsatte er absurd og uten belegg, skriver professoren i en epost til NRK.
– Jeg beklager dypt forvirringen, belastningen og smerten tekstene mine har forårsaket og ønsker å gi en uforbeholden unnskyldning til de overlevende etter holocaust og alle andre som ble rammet av nazismens forbrytelser, skriver han.
– På min private blogg undersøker jeg hvordan historiske minner brukes politisk, og dette må aldri misforstås som at jeg stiller spørsmål ved etablerte historiske fakta, heter det.
Får ikke undervise
Mandag ble det kjent at Sander-Faes ikke lenger skal undervise ved universitetet fra nå og ut vårsemesteret 2027.
– Hvis det som har kommet fram, medfører riktighet, kan han naturligvis ikke undervise i historie på et norsk universitet, sier Hagtvet.
(©NTB)
UiB- og NTNU-professorer til Stortingets spørretime
Stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti, Joel Ystebø, stiller følgende skriftlige spørsmål til forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsenes
På kort tid har Norge opplevd at en professor ved NTNU omtalte 7. oktober som «det vakreste som har skjedd i vårt århundre», og nå hører vi en professor ved Universitetet i Bergen som sprer påstander som er blitt omtalt som Holocaust-fornektelse. Dette skjer samtidig som antisemittismen øker internasjonalt, og stadig flere unge eksponeres for konspirasjonsteorier og historisk revisjonisme. Akademisk frihet er grunnleggende, men den kan ikke brukes som unnskyldning for stillhet når jødehat og Holocaust-fornektelse får fotfeste i akademia. Derfor er det nødvendig å avklare hvordan statsråden vurderer slike uttalelser fra professorer ved norske universiteter.»
Microsoft-problemene er i ferd med å løse seg
Microsoft melder at den omfattende driftsfeilen som fredag har rammet brukere over hele verden, er i ferd med å bli rettet.
Det opplyser NTNUs IT-avdeling på Innsida.
Tjenestene vil gradvis fungere bedre også ved NTNU, men enkelte brukere kan fortsatt oppleve treghet og problemer med Outlook.
E-poster som er blitt forsinket som følge av feilen, ligger i kø og blir gradvis sendt ut. Det kan derfor ta tid før alle meldinger er levert, selv om Outlook fungerer igjen.
IT-avdelingen anbefaler å bruke Teams, Zoom eller telefoni til tidskritisk kommunikasjon.
Avdelingen følger situasjonen og vil oppdatere informasjonen dersom det skjer vesentlige endringer.
Trøbbel med Teams og Outlook rammer NTNU
Mange ved NTNU opplever fredag morgen problemer med Microsoft-tjenester som Outlook og Teams. Årsaken er en omfattende global driftsfeil som har pågått siden torsdag.
På det meste meldte nær 140.000 brukere om problemer med Outlook hos overvåkningstjenesten Downdetector, ifølge BBC. Også KI-tjenesten Copilot er rammet.
Ifølge Microsoft skyldes problemene at flere servere uventet ble utilgjengelige, noe som førte til økt belastning på resten av infrastrukturen. Selskapet jobber med å rette feilen, men meldte fredag morgen om begrenset framgang.
NTNUs IT-avdeling opplyser på Innsida at de følger situasjonen og vil komme med ny informasjon dersom det skjer vesentlige endringer.
Norge og Storbritannia inngår KI-avtale
Norge og Storbritannia styrker samarbeidet om kunstig intelligens (KI) med mål om sikrere og mer ansvarlig bruk av KI, bekjempelse av cybertrusler og kontroll over avanserte KI-systemer internasjonalt.
Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) og Storbritannias minister for kunstig intelligens, Kanishka Narayan, møttes torsdag på hangarskipet HMS Prince of Wales i forbindelse med seminaret Atlantic Future Forum.
På møtet undertegnet ministrene en intensjonsavtale med mål om ytterligere konkretisering på et senere tidspunkt, opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en pressemelding.
Norge og Storbritannia vil bygge videre på hverandres styrker innen kunstig intelligens, forskning og innovasjon, sikker digital infrastruktur og tilgang til ren energi.
Landene vil legge til rette for tettere samarbeid mellom relevante myndigheter, forskningsmiljøer og næringslivsaktører. Arbeidet skal koordineres av det britiske departementet for næringsliv, innovasjon, forskning og handel i Storbritannia og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i Norge.
NTNU har størst nedgang i nye doktorgradsavtaler
Antallet nye doktorgradsavtaler ved NTNU har falt med 30 prosent fra 2021 til 2025. Det tilsvarer 175 færre avtaler, og er den største nedgangen blant norske universiteter. Det skriver Forskerforum, som viser til ferske tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).
På landsbasis falt antallet nye doktorgradsavtaler ved universiteter og statlige høgskoler fra 2245 i 2021 til 1655 i 2025, en nedgang på 26 prosent. Antallet er nå på sitt laveste siden 2012. Forskerforum peker blant annet på utfasing av ekstra rekrutteringsstillinger fra pandemien og at regjeringen fjernet øremerkingen av midler til stipendiatstillinger i 2023.
Cambridge får kritikk for uklare KI-regler
Universitetet i Cambridge får kritikk for uklare og til dels motstridende retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI). Det skriver studentavisa Varsity. Universitetets eget kontrollorgan mener at reglene er spredt på flere dokumenter, og at undervisere får for lite støtte til å håndtere KI-bruk blant studentene. Organet etterlyser tydeligere, felles retningslinjer og foreslår blant annet muntlige eksaminasjoner ved mistanke om KI-juks.
Retorikkprofessor holder Aarebrotforelesning
«Kunsten å overbevise. Fra Aristoteles til AI på 200 minutter» er tittelen på årets Aarebrotforelesning.
Den skal holdes av retorikkprofessor og -forsker Jens Kjeldsen ved Universitetet i Bergen. Han vil utforske hvordan mennesker påvirker hverandre gjennom språk, fortellinger og medier.
– Etter 30 år med retorikk har jeg lært at det viktigste ikke nødvendigvis er å overbevise andre, men å kunne la seg overbevise, sier Kjeldsen i en uttalelse.
Derfor handler den kommende forelesningen ikke bare om hvordan vi påvirker hverandre, men også om hvorfor det er så viktig å lytte til andre stemmer og se flere sider av en sak.
Retorikkeksperten lover en god miks av retorisk teori og mediehistorie, ispedd eksempler fra talerstolen, reklamen og sosiale medier.
Aarebrotforelesningen holdes på Kvarteret i Bergen 17. januar neste år og skal også strømmes.
Formålet med den årlige forelesningen, som Universitetet i Bergen står bak, er å hedre den muntlige formidlingstradisjonen som professor, kommentator, demokratiforsker og statsviter Frank Aarebrot (1947-2017) var en viktig representant for.
Normal drift igjen for Universitetet i Tromsø etter dataangrep
Det var fredag at nettjenestene ved universitetet ble ustabile som følge av et målrettet dataangrep.
Tirsdag ettermiddag var situasjonen stabil og driften var på vei til å fungere som normalt, melder NRK.
– Vi har per nå ingen indikasjoner på at angrepet fortsatt pågår. Tiltakene som er gjennomført ser ut til å ha hatt god effekt, heter det i en oppdatert driftsmelding på universitetets nettside.
Universitetet skriver videre at de ikke kan være sikre på at nye hendelser ikke vil oppstå.
– Vi jobber med å få alle tjenester tilbake, men noen er dessverre fremdeles berørt, skriver universitetet.
Administrasjonsdirektør Jørgen Fossland sa i etterkant av angrepet fredag at det trolig var en aktør med store ressurser som står bak.
– Vi vet ikke noe mer om hvem som sto bak angrepet, skriver Fossland i en tekstmelding til NTB.
Ingen eksamener har blitt påvirket av angrepet, opplyste Fossland til NTB lørdag.
Nesten halvparten av nordmenn bruker KI til helseråd
Nær halvparten av den norske befolkningen har brukt kunstig intelligens for å få råd om egen eller andres helse, viser en ny undersøkelse fra Helsedirektoratet.
46 prosent oppgir i undersøkelsen at de har brukt et KI-verktøy for helseråd de siste tolv månedene. Blant de under 30 år er andelen 59 prosent.
Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre mener tallene viser at det haster med en offentlig KI-tjeneste.
– Disse tallene viser med all tydelighet at KI-bruk innen helse er her. Skal vi levere trygghet for helsen der folk er, så er det riktig å ha en offentlig KI-tjeneste som gir innbyggerne trygge og kvalitetssikrede svar, sier Vestre i en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Av de som bruker KI til helsespørsmål, svarer om lag åtte av ti at det ikke påvirker hvor ofte de kontakter helsetjenestene, mens 12 prosent svarer at det gjør at de sjeldnere tar kontakt med helsetjenestene.
Regjeringen planlegger å ha klar en første løsning for en dialogbasert KI-tjeneste for helse i 2027.
Samtidig oppgir to av tre at de er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge. Det er det høyeste tallet som er målt. I alt 2.806 personer over 16 år deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført i mai og juni 2026.
Ytringer
-
Teknologi og økonomi: KI i krimlitteratur og andre steder
-
Eksamensformer – nokre røynsler
-
Nå må vi tørre å prioritere det vi vet virker
-
In Memory of Jun Chen
-
Hvor er det samiske innholdet i norske ingeniørutdanninger?
-
Her har ikke NTNU tatt studenters personvern på tilstrekkelig alvor
-
Norske universiteter kunne vært verdensledende. I stedet valgte vi utvanning
-
«Skrev KI dette?» er feil spørsmål
-
Møter, mas og medvirkning
-
Nå må de vise at politikk virker