Universitetsavisa

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa) med 4,3 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Pengene skal bidra til å få ned saksbehandlingstiden og styrke veiledningen til næringsliv og forskningsmiljøer.

– Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Norge er et høyteknologisk land. Det gjør oss attraktive for aktører som ikke vil oss vel, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding.

Ifølge regjeringen skal en mer effektiv eksportkontroll sikre at sensitive produkter og teknologi ikke havner i feil hender. Samtidig skal industri og forskningsmiljøer raskere få hjelpen de trenger.

Deksa ble formelt etablert 1. januar 2025. Regjeringen skriver at arbeidsmengden i direktoratet har økt betydelig det første året, og at dette merkes både i næringslivet og akademia.

Bakgrunnen er blant annet økt eksport av forsvarsmateriell. Ifølge regjeringen økte verdien av norsk eksport av forsvarsmateriell med 31 prosent i 2025, etter flere år med vekst.

– Vi må sikre at den norske eksportkontrollen legger godt til rette for nødvendig og ansvarlig handel med forsvarsmateriell og flerbruksvarer. Det er viktig slik at våre allierte raskt får det de trenger for å styrke forsvarsevnen sin, sier Eide.

Regjeringen skriver at saksbehandlingstiden har gått noe ned så langt i 2026, men at det fortsatt er behov for ytterligere tiltak. Samtidig arbeides det med løsninger for mer moderne og effektiv saksbehandling på lengre sikt.

Den usikre verdenssituasjonen trekkes fram som mulig årsak til at folkehøyskolene har over 20 prosent flere søkere enn i fjor på samme tid.

Sammenlignet med samme periode i fjor har dessuten over 18 prosent flere takket ja til skoleplass. Unge uten arbeidserfaring melder om vanskeligheter med å skaffe seg jobb, samt usikkerheter om reising på grunn av kriger og drivstoffpriser.

– Vi opplever at mange unge er usikre på om de får reist eller skaffet seg den jobben de ønsker neste år. Derfor velger flere folkehøgskole, fordi det oppleves som et tryggere alternativ, sier Andreas Melberg, informasjonsleder ved Folkehøgskolene, i en pressemelding.

Den økte pågangen gjør at flere folkehøgskoler og linjer allerede nå enten er, eller blir snart, fulle.

– Flere skoler melder om fulle linjer og få plasser igjen. Det gjelder særlig innen friluftsliv, idrett og kreative fag, sier Melberg, som trekker fram at med over 700 linjer og 80 skoler vil det fortsatt vil være mulig å søke rullerende opptak helt fram til august.

– Vi opplever at folkehøgskole i stadig større grad blir et bevisst valg, ikke bare et alternativ, sier Melberg, som peker på behovet for en pause etter mange år med skole og prestasjonspress som en mulig forklaring.

– Et år på folkehøgskole gir rom for å utvikle seg, prøve nye ting og finne retning videre. Det tror vi treffer mange unge akkurat nå, hevder han.

Nødetatene har rykket ut til NTNU Bergbygget etter melding om gassalarm.

– Bygget er evakuert, skriver politiet

Videre forteller politiet at brannvesenet er inne i bygget for å undersøke om alarmen er reell.

Mandag viet Klasskampen sin leder til å støtte leserinnlegget til organisasjonen Jødiske stemmer for en rettferdig fred.

Her retter Jødiske stemmer kritikk mot Palestinakomiteen i Trøndelag for ikke å fordømme Bassam Husseis omtale om 7.oktober som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre.» Men istedet utrrykke sin «fulle støtte til Bassam Hussein i møte med det massive angrepet han nå utsettes for».

Jødiske stemmer for rettferdig fred skriver at de har i flere år samarbeidet med andre palestina-aktivister. Men også at dette samarbeidet forutsetter at organisasjoner som arbeider for palestineres sak, tar markant avstand fra lefling med antisemittiske ideer og romantisering av volden 7. oktober. De krever derfor at den organiserte Palestina-bevegelsen konsekvent påtaler uttalelser som den Hussein kom med.

Til slutt retter organisasjonen kritikk mot involvering med Sosialistisk Forum som Jødiske stemmer hevder har tidligere gitt antisemttiske uttalser fritt spillerom.

– Å ikke markere avstand til slikt, svekker den breie fronten som i dag står samlet mot overgrep og folkemord, skriver Klassekampen.

Innspurten er i gang i lønnsoppgjøret for ansatte i staten og kommunene. Torsdag møttes partene til møte hos Riksmekleren.

Mekling må til etter at det ble brudd i forhandlingene mellom staten og LO Stat, Akademikerne, Unio Stat og YS Stat 30. april.

Partene har frist til midnatt 28. mai med å komme til enighet. 180.000 ansatte i staten er omfattet av oppgjøret, skriver Fri Fagbevegelse.

Økt kjøpekraft trekkes fram som et hovedkrav.

– Prisveksten har vært høy over tid, og det er derfor viktig at vi oppnår et resultat som gir våre medlemmer økt kjøpekraft, sier Jens B. Jahren, leder for YS Stat.

Tema i meklingen blir spørsmålet om det skal være felles tariffavtale. Arbeidstakersiden er splittet. LO og YS ønsker at man går tilbake til én felles avtale, slik det var før 2016. Akademikerne og Unio vil beholde dagens struktur.

– Vi kom gang med konstruktiv videreutvikling av vår avtale i forhandlingene. Dette arbeidet vil vi bygge videre på i meklingen, sier Unio Stats forhandlingsleder Steinar A. Sæther.

Om det er stor risiko for at meklingen ikke fører fram og det blir streik, vil partene ikke si noe om.

– Vi ønsker først og fremst å finne en løsning. Vi skal derfor bruke kreftene på det. Men så er det jo også slik at det motsatte kan skje. Derfor må vi også legge planer for et slikt utfall. Det er vi og våre forbund godt i gang med, sier leder i LO Stat Elisabeth Steen Onshus.

Helse Midt‑Norge har besluttet å avvikle ultralydutdanningen for jordmødre ved NTNU. St. Olav overtar ansvaret.

Det skriver Adresseavisen.

Helse Midt-Norge (HMN) har besluttet å ikke bevilge midler for å opprettholde ultralydutdanningen for jordmødre på Fakultet for medisin og helsevitenskap ved NTNU.

Utdanningen er den eneste i Norge som utdanner ultralydjordmødre med spesialkompetanse innen ultralyddiagnostikk.

Helse Midt har startet et interregionalt prosjekt for å avklare løsninger, med mål om videre utdanning vinteren 2027.

Sju av ti unge i alderen 15 til 24 år jobbet fast eller midlertidig sommeren 2025. Andelen med jobb øker med alder, og mange jobber i butikk.

Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) hadde 476.000 i alderen 15­ til 24 år en jobb i løpet av juni, juli og august i fjor. Det tilsvarer 71 prosent av alle i denne aldersgruppen.

– Ser vi kun på typiske sommerjobber, det vil si midlertidige jobber i sommermånedene, hadde 258.000 i alderen 15­–24 år en slik jobb i 2025. Det tilsvarer 38 prosent av aldersgruppen, sier Mari Kristine Knutsen, førstekonsulent i SSB.

Typisk for sommerjobber er at de er midlertidige, med en planlagt sluttdato.

Generelt hadde 43 prosent av 15–17-åringene jobb, mens andelen var dobbelt så høy med en gang gruppene er over 18 år. Mange arbeidsgivere krever at den ansatte skal ha fylt 18.

Omtrent halvparten av de unge jobber som en av følgende fire om sommeren: butikkmedarbeider, pleie- og omsorgsarbeider, barnehage- og skolefritidsassistent eller servitør.