styremøte ved ntnu

NTNUs nye ledelsesprinsipper fikk sterk kritikk

– Dette blir for utydelig, sa Nina Refseth da styret diskuterte rektoratets notat om ledelsesprinsipper ved NTNU.

Notat om ledelsesprinsipper. - Det virker som prinsippene er gjemt bort, og kommer til slutt, kommenterte Nina Refseth.
Publisert Sist oppdatert

- Prinsippene er eltet fram etter en bred prosess i institusjonen, sa rektor Anne Borg.

Rektors notat på ledelsesprinsipper ble diskutert på NTNUs styremøte torsdag.

Fakta

Ledelsesprinsipper

 

God ledelse ved NTNU bidrar til:

• Å skape resultater – gjennom helhetlig og strategisk tenkning - og tydelig kommunikasjon

• Å utvikle medarbeidere og fagmiljø – gjennom dialog og individuell tilpasning

• Å utvikle et godt arbeidsmiljø – basert på inkludering, gjensidig tillit og respekt

• Autonomi, medvirkning og medbestemmelse – i tråd med den norske modellen

• God forvaltning – gjennom effektiv og sikker drift i alle nivå og funksjoner

Kilde: Rektors notat

- God ledelse er en utfordring, innledet hun, og viste til at NTNU er på vei inn i trangere tider. Jeg tror ikke de kommer til å gå over, sa Borg.

Leder i trangere tider: Anne Borg.

Nina Refseth var først ute med å ta ordet. Hun varslet at hun kom til å være streng.

- Bakgrunnen for denne saken er tilfeller hvor det ikke er utført god ledelse, det kan vi vel si, kommenterte hun innledningsvis.

- Om jeg var fersk leder ville jeg undret. Hvilke forventninger stilles til meg? Er målet å være resultatorientert? Relasjonsorientert? Her synes jeg dette blir for utydelig. Det virker som prinsippene er gjemt bort, og kommer til slutt. Om man går tilbake til spørsmålet: Hva er god ledelse ved NTNU – hva betyr relasjonsbasert ledelse, hva betyr tillitbasert ledelse? En mørk høstkveld, og herr sur møter fru gretten: Da holder det ikke med prinsipp om tillitbasert ledelse.

Styreleder Remi Eriksen tok straks ordet for å ta dokumentet i forsvar.

- Du varslet du kom til å være streng, og det var du. Jeg synes dokumentet utgjør et godt utgangspunkt.

Ledelse og ytringsfrihet

Aksel Tjora etterlyste differensiering mellom lederforventninger på ulike nivå. Det stilles ganske ulike forventninger om man er dekan eller instituttleder.

Bjørn Skallerud adresserte behovet for å sikre et godt ytringsklima for de ansatte.

- Jeg mener ytringsfrihet er et viktig ord i lederopplæringen. Nye ledere ved NTNU må minnes på ytringsfrihet og dens kår. Konflikter kan også være mellom en eller flere medarbeidere på grunnplanet og leder. Man må ha rutiner for å håndtere slikt.

Jill Akselsen etterlyste praktisk lederopplæring.

- Prinsippene i dokumentet er gode. Det det kommer an på, er etterlevelsen av dem, sa hun, og foreslo konkret opplæring i konflikthåndtering, som for eksempel gjennom dilemmatrening.

Borg kommenterte til slutt at hun noterte seg etterlyst behov for konkretiseringer. Skalleruds etterlysning av presisering om ytringsfrihet, kommenterte hun med at hun er usikker hvor de prinsippene skal legges inn.

- Så vil jeg forsikre styret om at dilemmatrening gjøres ute ved instituttene.

Medvirkning

Tidligere i møtet fikk styret seg forelagt HMS-rapporten for året som har gått. Her kommenterte Tjora at medvirkning ble løftet fram som viktig for et godt arbeidsmiljø. Han kommenterte at «medvirkning» har en tendens til å bli noe man krysser av i en boks, uten reelt innhold.

OI-direktør Haugstad repliserte at medarbeidere som ikke ønsker valgt løsning, ikke vil la seg medvirke til aksept av den. Men medvirkning virker, framholdt direktøren, og viste til den forhøyde andel enekontorer i ulike campusbygg som eksempel på det.