Institutt for lærerutdanning:

Får 12 millioner for å forske på elevenes samfunnsengasjement

Tusenvis av elever har streiket for klimaet det siste året. Dette engasjementet vil lærerutdanninga ved NTNU se nærmere på når de nå skal kartlegge synet på demokrati og medborgerskap hos norske 14-åringer.
Oddveig Storstad og Trond Solhaug står i spissen for prosjektet som skal måle elevers syn på demokrati og medborgerskap. I utgangspunktet står det bra til: Norske elever scorer svært høyt når det gjelder kunnskap om disse spørsmålene. 
        
            (Foto: SOLVEIG MIKKELSEN)

Oddveig Storstad og Trond Solhaug står i spissen for prosjektet som skal måle elevers syn på demokrati og medborgerskap. I utgangspunktet står det bra til: Norske elever scorer svært høyt når det gjelder kunnskap om disse spørsmålene.  Foto: SOLVEIG MIKKELSEN

- Dette blir ei svært tung satsing for instituttet, konstaterer prosjektleder Oddveig Storstad. Prosjektet er et samarbeid med NTNU samfunnsforskning.

For første gang er det NTNU som skal gjennomføre demokratiundersøkelsen blant elever.

Velgere på vandring

I februar 2022 kjører de ut en omfattende undersøkelse ved 150 skoler, som skal måle mer enn 6000 elevers syn på demokrati og medborgerskap. Noen hundre lærere og 150 rektorer skal også svare på spørsmål. Som en del av det nesten femårige prosjektet blir det også forsket og skrevet masteroppgaver.

Midt i årets valgkamp kan alle og enhver observere at det skjer store endringer i velgermassen. De største partiene er ikke fullt så store lenger og småpartier ypper seg. Noen engasjerer seg veldig i klimaspørsmål, mens andre er veldig mot bompenger. Internasjonalt vekker populisme og politikerforakt bekymring.

- Det er ei utfordrende tid. Vi ser at unge folk har sviktende tillit til politikerne, samtidig som de uttrykker ganske stor tilfredshet med demokratiet, forteller professor Trond Solhaug.

Demokrati og medborgerskap i den norske skolen har vært hans forskningsfelt i mange år. Han leder forskningsgruppa, som vant anbudet om å foreta den norske varianten av International Civic and Citizenship Education Study, ICCS 2022.

Medborgerskap er et diffust begrep. Solhaug forklarer at det blant annet handler om det ansvaret du føler for felleskapet. Det er noe du utøver. Vi utøver medborgerskap hvis vi for eksempel  bruker stemmeretten, skriver avisinnlegg og deltar i den politiske debatten.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Norge scorer høyt

Lignende kunnskapstester i mange land ble foretatt i 2009 og 2016. De norske ble gjort i regi av fagmiljø i Oslo. Denne gangen var det Institutt for lærerutdanning ved NTNU som vant anbudet.  At instituttet fikk napp på søknaden, tolker de som et resultat av at de nå er den største lærerutdanninga i Norge, som kan dra veksler på et solid fagmiljø. En annen faktor er at instituttet utdanner lærere for hele skoleløpet, fra 1. - 13. trinn. Resultatene av demokratiundersøkelsen vil komme til nytte både i skolen og i selve lærerutdanninga. Nærheten til lærerstudentene gjør at de vil få spredt ny kunnskap ut i skolen. Samtidig får lærerutdanninga styrket sin kunnskap om demokrati og medborgerskap.  

De to tidligere undersøkelsene, i 2009 og 2016, er svært godt nytt for Norge og den norske skolen. Norske og nordiske elever scorer nemlig høyt når det gjelder kunnskap om og interesse for demokratispørsmål. Og enda bedre: Elevenes kunnskap har økt merkbart fra 2009 til 2016.

- I Norge fødes vi inn i et klima av tillit. Staten er vår venn, tenker vi. Dette gjelder også for elevene. De har en sterk tro på at de vil stemme når de blir gamle nok, og de tror dette i større grad enn i 2009, sier Storstad.

En viktig del av prosjektet er å få vite mer om synet på deltakelse i det norske demokratiet, holdninger til demokrati og medborgerskap og om ulike grupper har ulik tilnærming til og kunnskap om disse spørsmålene. De to foregående undersøkelsene viser at elever som har foreldre med høy utdanning, scorer bedre. Dessuten øker jentenes forsprang overfor guttene.

Skjellsettende klimastreik

Solhaug og Storstad er begge svært fascinert av elevenes klimastreiker og hva det kan innebære av framtidig samfunnsengasjement og partipolitisk involvering. Dette er noe de ønsker å se nærmere på.

- Klimastreiken oppstod brått. Noen går foran. Det Greta Thunberg gjorde, er medborgerhandlinger. Vi kan nesten sammenligne det med da Rosa Parks nektet å gi fra seg bussetet til en hvit mann, eller tunisieren som brant seg til døde og utløste den arabiske våren. Dette er skjellsettende medborgerhandlinger, sier Trond Solhaug.

- Nå når klima er et så sentralt tema i media, så blir noen barn svært bekymret for jordas framtid og tror nærmest dommedag er nær. Kan denne angsten føre til passivitet?

- Angsten er helt reell og jeg tror den beste måten å bearbeide den, er å handle. Lidenskap, følelser og engasjement er drivkrafta i politikk, og også i klimaspørsmålet. Det gjør at jeg ikke tror dette vil legge seg. Skolen bør ta bekymringene seriøst og kanalisere engasjementet konstruktivt, sier Solhaug.

Unge disktuerer mer med foreldrene

- Før var velgerlojaliteten stor og barna stemte ofte på det samme partiet som foreldrene? Sånn er det vel ikke lenger?

- Det stemmer. Det er gradvis svekket at du stemmer ut fra klassetilhørighet eller hva foreldrene stemmer, sier Storstad.

- Samtidig er tilhørigheten der. Selv om du ikke har den samme lojaliteten, så vokser du opp med noen holdninger hjemmefra. Familiesosialiseringa er viktig, og kanskje enda viktigere enn skolen. Skolen skal gjøre en viktig jobb, men kan ikke ha hele ansvaret og har begrenset påvirkning. Både venner, familie og media påvirker holdningene til de unge, tilføyer Solhaug.

På hjemmefronten har det også skjedd mye positivt de siste årene, forteller Storstad:

- Å diskutere politikk og samfunnsspørsmål med foreldre har økt betraktelig fra 2009 til 2016. Det har blitt en mer åpnere holdning til slike diskusjoner. Da får du overført verdier som du bringer med deg. Det gjør at du får en forståelse av hvordan du tenker om ting.

Et eksempel de gir på mulig påvirkning fra foreldrene, er synet på skatt. Her kan det nok være levende diskusjoner rundt middagsbordet: Er skatt noe forferdelig som tynger økonomien, eller er skatt noe du får igjen i form av velferdsgoder?

14-åringer valgt av praktiske grunner

- Hvorfor er det nettopp 14-åringer som skal delta i kunnskapstesten, og ikke elever fra videregående skole?

- Dette er omdiskutert. Det hadde hatt sine fordeler å studere eldre elever. Men det er lettere å sammenligne på grunnskolenivå siden likhetene internasjonalt er større. I videregående skole blir systemene så forskjellige. Det gjør det vanskeligere å få sammenlignbare data, sier Solhaug.

Nå ser de to forskerne fram til å få et stort datamateriale i framtida som gir mange muligheter for forskning. De har også planer om å skrive ei bok, fortelle om sine funn i fagblader og i mediene.

- Vi har et felles mål om å lage bedre opplæring for elevene i demokrati og medborgerskap. Det er en unison enighet i Norge om at dette er viktig, sier Oddveig Storstad og Trond Solhaug.

Klimastreiken oppstod brått. Noen går foran. Det Greta Thunberg gjorde, er medborgerhandlinger.

Trond Solhaug
Måler elevenes kunnskaper om demokrati

Institutt for lærerutdanning ved NTNU er tildelt 12 millioner kroner for å foreta en kunnskapstest blant 14-åringer.

  • NTNU samfunnsforskning er også med på prosjektet.
  • Mer enn 6000 elever skal svare på undersøkelsen i 2022.
  • 150 skoler deltar, samt lærere og skoleledere.
  • I tillegg skal det skrives masteroppgaver og forskes på resultatene.
  • To lignende undersøkelser ble gjort i 2009 og i 2016.
  • Norske elever scorer høyt på disse kunnskapstestene.
  • Demokratiundersøkelsen heter ICCS 2022, International Civic and Citizenship Education Study
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Godkjenner at ny NTNU-rektor kan ansettes for 5,5 år

Planen er at ny rektor for NTNU skal ansettes tidlig i 2020. Kunnskapsdepartementet godkjenner nå at åremålsperioden kan gå fram til 2025.

Kjøper NTNU TTO sin eierandel i NTNU Accel

Selskapet T:Lab kjøper nå NTNU Technology Transfer sin eierandel i NTNU Accel.

Mener utenlandske ansatte vet for lite om norsk arbeidsliv

En utenlandsk ansatt var i Norge i nesten ni år før han fikk vite at det var mulig å søke om lønnsopprykk.

En av fire forskere med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering

En ny rapport viser at hver fjerde forsker med innvandrerbakgrunn opplever diskriminering og manglende inkludering. Hver tiende kvinne - uansett bakgrunn- rapporterer om seksuell trakassering.