Kritisk til NTNU-støtte av kommersiell eksamensportal

Førsteamanuensis og merittert underviser Terje Berg ved Handelshøyskolen reagerer på at NTNU Discovery har støttet selskapet Eksamensportalen.no, en kommersiell aktør som selger eksamenssimuleringer basert på tidligere NTNU-eksamener.

- Det er problematisk når universitetet bidrar til å tjene penger på arbeid gjort av egne ansatte, sier Berg.

- Kommersialiserer et gratis gode

Eksamensportalen reklamerer med eksamenspakker som skal gi studentene «Eksamenssimuleringer utviklet av A-studenter, basert på tidligere eksamener. Få karakterestimat og bestå med trygghet.» Tjenesten lover pengene tilbake hvis du stryker.

- Når NTNU Discovery gir støtte til en slik virksomhet, er det ikke bare en privat aktør som prøver seg i markedet. Da er universitetet med på å kommersialisere det som i utgangspunktet skal være et gratis gode, sier Berg.

 NTNU Discovery peker på at deres støtte kun har vært i en tidlig fase, les mer lenger ned i saken.

Han peker på det prinsipielle. Denne typen tjenester er noe som har vokst frem de siste årene og det finnes flere på markedet. 

- Jeg har skjønt at dette er produkter som mange av våre studenter tar i bruk, sier han.

Enkeleksamen, som er en annen aktør i samme bransje, omsatte 2024 for om lag 33 millioner kroner, som eierne satt igjen med cirka 20 prosent av. Han forstår at flere misunner den typen lønnsomhet. 

- Eksamen er vanskelig for mange studenter

Berg mener det er flere problematiske aspekter ved denne typen selskaper og er skeptisk til om det de tilbyr er bedre for studentene. 

Eksamensportalen.no er grunnlagt av NTNU-student Kasper Johansen Sandø. Han bedyrer at dette ikke er tenkt å være en erstatning for NTNUs undervisningsopplegg.

- Det er et verktøy for å gjøre ytterligere øvinger opp mot eksamen med målinger på fremgang. For mange studenter er eksamen svært krevende, og eksamensportalen er verktøy for å forberede seg til ekstra til eksamen, sier Sandø.

Han sier de har stor respekt for det arbeidet som fagansatte ved NTNU gjør. Samtidig sier han det er materiale utviklet av studenter og ikke forelesernes arbeid som ligger til grunn for deres produkt. 

- Spørsmål og svar i eksamensportalen utarbeides av eksisterende og tidligere studenter som har oppnådd gode akademiske resultater i fagene. Det er altså disse studentenes erfaring fra faget og de spørsmålene de har utarbeidet som danner grunnlaget for funksjonaliteten i eksamensportalen.

- Ikke helt presist å si at de er et samarbeid

For Berg er det et varsko mener det både er grunn til å stille spørsmål rundt denne typen tjenester og at NTNU, gjennom Discovery, bidrar.

Inntill nylig sto det på Eksamensportalen at de samarbeider med NTNU Discovery. Leder av ordningen Jan H. Hassel sier det kanskje har blitt dratt litt langt i denne sammenheng.

Hassel forklarer at det studentene har fått fra Discovery kun er 75.000 kroner i støtte fra NTNU Discovery i form av forprosjekt. Dette er typisk for et studentprosjekt og det er lav terskel for å motta slik støtte.

- Det ikke er helt presist å si at eksamensportalen er et samarbeid med NTNU Discovery. Det er engasjerte studenter som lærer og prøver seg frem. Og så er det ikke en større sak enn at vi gir tilbakemeldinger på det som ikke blir helt riktig når vi oppdager det, sier Hassel.

Formuleringen ble fjernet fra Eksamensportalens nettside etter at UA tok kontakt.

- Vi har tidligere har mottatt økonomisk støtte fra NTNU Discovery i en tidlig fase av prosjektet. Formuleringen om «i samarbeid med NTNU Discovery» har stått på nettsiden mens prosjektet har pågått. Nå som vi har oppnådd det prosjektet skulle oppnå, har vi ikke lenger noen tilknytning til Discovery, og teksten er derfor fjernet for å reflektere dette, forklarer Sandø.

De bruker KI til «alt», men savner opplæring

Undergraver ideal om gratis tilgang til kunnskap

Berg minner om at NTNU, som offentlig institusjon, bygger på et ideal om gratis og åpen tilgang til kunnskap.

- Når universitetet selv legger til rette for at noen skal selge pakker basert på vårt faglige arbeid, så undergraver man det prinsippet. Eksamensoppgaver er underlagt offentlighetsloven og dermed så er det ingen juridiske problemer med at disse selskapene bruker det. Men det betyr ikke at universitetet skal bidra til at noen tjener penger på dem, sier han.

Han anerkjenner at man godt kan si at han som økonom og ansatt ved Handelshøyskolen burde applaudere at noen starter bedrifter.

- Jeg underviser jo i økonomistyring og forstår godt verdien av å skape noe nytt, sier han, før han legger til:

- Men det betyr ikke at alt som kan bli lønnsomt, også bør støttes av NTNU.

Han mener Discovery må bli tydeligere på hva slags virksomheter de ønsker å støtte, og hvordan slike beslutninger fattes.

- Det er bra å hjelpe gründere i tidlig fase. Men det er rimelig å forvente at de også gjør vurderinger av hva slags prosjekter NTNU bør assosieres med.

Heltidsstudenter har aldri brukt så lite tid på studiene, men de bruker mer tid på jobb

- Enig i at lærdommen til studentene er viktigst

- Jeg er helt enig i det Berg sier om at det er lærdommen til studentene som er det viktigste. Det er noe av det viktigste vi bidrar til som universitet og som samfunnsinstitusjon, sier Hassel i Discovery.

Samtidig peker han på at NTNU Discovery er et kommersialiseringsprogram, og har således som formål å støtte ideer fra studenter og ansatte som kan bli kommersielle løsninger eller bedrifter på sikt. 

Det er heller ikke slik at det er bare NTNUs penger som brukes, av NTNU Discoverys budsjett finansieres over 60% av eksterne samarbeidspartnere.

- Angående verdiene til NTNU, så er jo et viktig moment ved dem at de erfares og at de ligger til bunn i alt det vi gjør som studenter og ansatte ved et universitet. Det at folk har ulike betraktninger om en sak, og at det foregår diskusjon er jo et eksempel på at de verdiene prøves i praksis. sier Hassel.

Hen peker han også på at Discovery aldri støtter bedrifter, ettersom det kun er før startup-fasen. Målet er å senke terskel for å prøve seg. Det er heller ikke studentene selv som får pengene, men de fordeles via institutet.

Utnytter studentenes usikkerhet

For Berg handler saken også om hva slags læringskultur universitetet er med på å fremme.

- Disse tjenestene markedsføres ikke med at de gir best læringsutbytte. De lover deg at du skal bestå, sier han.

Dette kan bidra til at man ser på utdanning som et produkt, noe man kjøper, heller enn tilegner seg.

- Vi har ambisjoner om at våre studenter først og fremst skal lære ting og sitte igjen med kunnskap. Et eksamenshefte kan kanskje hjelpe deg til å bestå, men det bygger ikke nødvendigvis forståelse.

Han peker på at det også kan være noe som utnytter seg av studentenes usikkerheter.

- Det er klart at hvis du selger idéen om at det er forskjellen mellom bestått og stryk så blir det raskt småpenger for studentene, poengterer han.

Ytring

Tavle til besvær

Opplegget mitt er så godt som en beståttgaranti

Men spørsmålet blir om det egentlig gir noen fordel over å bare følge det underviserne legger opp.

- Eksamensportalen gir en beståttgaranti, med pengene tilbake. Ser man på vilkårene så er det ikke fullt så enkelt. De stiller krav til at du må ha fulgt opplegget på en spesifikk måte. Jeg vil våge meg til å si at om studentene følger det opplegget som jeg legger opp for dem, så er det nærmest en beståttgaranti i seg selv, sier Berg.

Samtidig anerkjenner Berg at framveksten av tjenester som Enkeleksamen og Eksamensportalen kan bety at universitetene også må tenke gjennom egen undervisning.

- Når det finnes et så stort marked for dette, må vi tørre å spørre oss selv: Hva er det som gjør at studentene føler behov for å kjøpe slike tjenester? Er det fordi vi ikke tilbyr god nok undervisning, eller fordi de vil ha kjappere løsninger?

Berg forteller at han har snakket med flere kolleger som mener slike aktører kan ha en indirekte positiv effekt.

- Noen sier at hvis dette får flere gjennom eksamen, så er det jo bra. Jeg forstår tankegangen, men jeg synes det er en defensiv holdning.

På ingen måte noe dom over NTNUs undervisningstilbud

Student og grunnlegger Sandø bedyrer at Eksamensportalen er på ingen måte et alternativ til NTNUs undervisningstilbud. 

- Å tilegne seg nødvendig kunnskap om et fag mener vi gjøres best gjennom å følge NTNUs undervisningstilbud.

Misfornøyd med studietilbudet ved NTNU: – Kunne like gjerne tatt kurs hos Coursera

Han forklarer at verktøyene deres kan man kartlegge sin egen kunnskap, og peke ut enkeltområder innen faget man bør lese mer på. De har ulike typer funksjonalitet.

Sandø mener deres produkt ikke er noe tegn på dårlig undervisningskvalitet hos NTNU.

- På ingen som helst måte. Jeg er selv student ved NTNU har og har stor glede av undervisningsopplegget. Ideen til eksamensportalen oppsto ut ifra egen erfaring fra NTNU.

Startet som Exphil-verktøy

Sandø sier at da han tok faget Exphil fulgte han undervisning, leverte oppgaver og leste fagbøker i timesvis. 

- Men jeg synes det var vanskelig å vite hvor godt jeg behersket ulike tema innenfor faget. Som en del av eksamensforberedelsene lagde jeg selv flashcards med spørsmål og svar for å teste hvilke deler jeg burde fokusere mest på inn mot eksamen. 

I dette emnet er over 600 oppmeldt – kun 60 møter opp

Han sier disse etter hvert ble delt med andre studenter, som følte på det samme behovet. Og dermed var idéen født. 

-  Gode akademiske resultater kommer som et resultat av å følge fagenes undervisningsopplegg og hard jobbing, sier han.

Han sier hvis de kan bidra til å strukturere den harde jobbingen, med hjelp fra studenter som har lyktes med dette tidligere, at det har god verdi.

 - Har dere fått tilbakemeldinger på om det fungerer?

- Eksamensportalen er et helt nytt produkt som ble lansert nå i høst, så vi har litt begrenset med erfaring fra våre brukere. Vi kjørte en begrenset test i vår på faget exphil, der vi opplevde å få gode resultater og tilbakemeldinger fra studenten, svarer Sandø.