Torsdag legger han fram en dyster statistikk for NTNU-styret

Torsdag må prorektor Bjarne Foss stå skolerett for NTNU-styret og legge fram statistikk som forteller at NTNU ligger under gjennomsnittet når det gjelder vitenskapelig publisering.  – Det er ikke gøy i det hele tatt.
- Vi vil ikke lenger akseptere at det fins lommer av forskningsmiljøer hvor den vitenskapelige produksjonen er betydelig under et akseptabelt nivå, sier prorektor Bjarne Foss. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

- Vi vil ikke lenger akseptere at det fins lommer av forskningsmiljøer hvor den vitenskapelige produksjonen er betydelig under et akseptabelt nivå, sier prorektor Bjarne Foss.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

En fersk oversikt fra DBH (NSDs database for statistikk om høyere utdanning) som Universitetsavisa publiserte nylig viser at NTNU fremdeles ligger et godt stykke bak Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen når det gjelder publiseringspoeng per ansatt i UFF-stillinger (undervisning, forskning, formidling).

Brøken (PP/UFF) for UiO er 1,84, for UiB 1,56, mens NTNU ligger likt med NMBU med 1,21 publikasjonspoeng per vitenskapelig ansatt. Videre ligger NTNU også under landsgjennomsnittet for norske universiteter, som er på 1,26 poeng.

I et notat til NTNU-styret i forbindelse med fredagens møte gjør Rektor nærmere rede for denne publiseringsstatistikken. Her legges ikke skjul på at dette er dyster lesning. «NTNU ligger klart bak UiO og UiB, og også under snittet for de norske universitetene. Dette er bekymringsfullt,» står det å lese i styrenotatet.

Enda mer nedslående blir statistikklesningen når man tar med at PP/UFF var på 1,44 i 2015, året da NTNU fusjonerte – som i fjor altså hadde sunket til 1,21.

Manglende forskningskultur

Olav Bolland er dekan for Fakultet for ingeniørvitenskap (IV). Han leder et fakultet som skårer vesentlig bedre enn NTNU-gjennomsnittet. Med en PP/UFF-brøk på 1,89 skårer IV suverent best ved NTNU.

- Jeg tror mye av forklaringen kan oppsummeres i kultur, sa Bolland i mai-intervjuet med Universitetsavisa.

Med det mener han kultur for forskning. Eller, snarere, manglende kultur for forskning.

- Man snakker ofte om at NTNU skal være fremragende i internasjonal sammenheng. Ved NTNU snakker vi for tiden mye om kvalitet i studieprogrammene.  Undervisningskvalitet er veldig viktig, men det er en del miljøer ved NTNU hvor det er for lite fokus på forskning, sa IV-dekanen.

I notatet til styret ved NTNU kommenteres dette poenget: «Vi har ingen god forklaring på den negative utviklingen over år, men ser at det er forskjeller fagmiljøene imellom.»

Strekk i laget? Ja.

Prorektor for forskning Bjarne Foss gir Bolland rett i at det er et ’strekk i laget’ når det gjelder vitenskapelig produksjon ved NTNU.

- Det er grupper ved NTNU som ligger under hva man kan forvente, sier han.

Men det kommer det til å bli slutt på.

- Vi vil ikke lenger akseptere at det fins lommer av forskningsmiljøer hvor den vitenskapelige produksjonen er betydelig under et akseptabelt nivå, slår Foss fast.

- Hva gjør dere med det?

- Vi jobber intensivt med det og har gjort det en god stund nå. Tiltakene er todelt: For det første arbeider vi for å bringe opp flere fremragende forskningsmiljøer. For det andre, og her er jeg helt på linje med Bolland, ar vi er aktive med å kommunisere ut til alle kriker og kroker ved universitetet at det forventes et skarpt og tydelig fokus på forskning.  Det gjelder ikke minst instituttledere, hvor vi etterspør ambisjoner til vitenskapelig publisering

Foss viser dessuten til særskilte tiltak som at doktorgradsproduksjonen ved en del miljøer, som Institutt for lærerutdanning, samt enkelte miljøer i Ålesund, har økt kraftig. Dette vil ventelig gi seg utslag i betydelig økt publisering fra flere forskergrupper.

Noen har mindre tid avsatt til å forske

- Det har vært kommentert at det ikke er helt rettferdig å sammenlikne forskere som har femti prosent forskningstid med forsker som bare har 20 prosent, og ha de samme forventningene?

- Det er klart at DBH-statistikken ikke tar høye for slike forskjeller. Samtidig kan man ikke snakke seg bort fra at statistikken har utviklet seg i feil retning de senere årene.

- Kavli-instituttet publiserer ikke veldig mye?

- Ja, men dette er et meget spesielt institutt, ledet av to nobelbrisvinnere. Andre forskergrupper ved NTNU som skårer lavt, kommer ikke unna med å vise til dem.

- Du er prorektor for forskning ved NTNU. Hvor gøy er det å stå foran NTNU-styret i morgen og legge fram disse tallene?

- Det er ikke gøy i det hele tatt, og det kommer jeg heller ikke til å legge skjul på. Her må man være ærlig.

Hadde styremedlem Foss rett?

Det var den gang. Året var 2015, og styremedlem Bjarne Foss forsøker å overbevise styrekollegene om å gå mot fusjon. 
        
            (Foto: Kristoffer Furberg)

Det var den gang. Året var 2015, og styremedlem Bjarne Foss forsøker å overbevise styrekollegene om å gå mot fusjon.  Foto: Kristoffer Furberg

 

- i 2015, da NTNU-styret kampvoterte over forslaget om fusjon, ledet daværende styremedlem Bjarne Foss an i kampen mot fusjonen, og viste til forventet svekket vitenskapelig produksjon som følge av den. Dagens prorektor Bjarne Foss må vel bare konstatere at styremedlem Foss fikk helt rett?

- Nå fins det andre måltall på vitenskapelig kvalitet som ser ganske hyggelige ut, så dette tallet forteller ikke hele historien. Men det er altså slik at flere forhold – ABE-reformen, fusjonen, campussamlingen – har bidratt til å stresse NTNU som organisasjon. Dette må vi forholde oss til, og jobbe for å finne gode løsninger på, sier Bjarne Foss.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Ingen lønn for strevet

Erfarne stipendiater må se sine nyansatte kolleger hoppe forbi dem i lønn.

De har kveldsundervisning ved NTNU og liker det ikke

Studentene som tar emnet Rørdesign har kveldsundervisning to ganger i uka. I tillegg slutter siste forelesning klokka 17.00 på fredager.

Ytring:

Faren med kommersiell Open Access

«Plan S gjør rett i å redusere innflytelsen til grådige kommersielle abonnementsforlag, men går rett i garnet til kommersielle og like grådige OA-forlag,» skriver Simen Ådnøy Ellingsen i denne ytringen, hvor han argumenterer for at «grønn OA» kombinert med non-profit abonnementsforleggere er en fullgod løsning på problemene som oppstår.

KD ba UiT holde seg unna Nesna

UiT - Norges arktiske universitet så på muligheten for å tilby etter- og videreutdanning på Nesna, men ble anmodet av Kunnskapsdepartementet om å ikke engasjere seg mer, ifølge UiT-rektor Anne Husebekk.