Fastrentene på studielån øker

Forskningsgjennombrudd innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap ble i dag hedret med Kavliprisen 2026. Preses Annelin Eriksen i Det Norske Videnskaps-Akademi kunngjorde vinnerne.

Kavliprisen i astrofysikk tildeles Vasily Belokurov, Amina Helmi og Rodrigo Ibata, «for å ha avdekket de fossile bevisene for fortidige fusjoner som bekrefter at galaksen Melkeveien er bygd opp gjennom hierarkisk akkresjon».

Kavliprisen i nanovitenskap for 2026 tildeles Eva Y. Andrei, Pablo Jarillo-Herrero og Allan H. MacDonald, «for grunnleggende arbeid som etablerte feltet Twistronics».

Kavliprisen i nevrovitenskap tildeles Christine Holt, Kelsey Martin, Erin Schuman og Oswald Steward, «for oppdagelsen av lokal proteintranslasjon i nerveceller og for å ha etablert hvor viktig den er for hjernens utvikling og plastisitet.»

Deler én million dollar

Ti forskere fra ni land på tre kontinenter får prisen for forskning som har utvidet forståelsen av det store, det lille og det komplekse. Prismottakerne på hvert fagområde deler en sum på én million USD. Prisseremonien finner sted i Oslo i september.

– Å hedre disse fremragende forskerne er ikke bare en anerkjennelse av hva de har fått til; det er en investering i vår felles fremtid. Vi løfter frem hvor viktig det er med nysgjerrighet, standhaftighet og mot, sier Annelin Eriksen, preses for Det Norske Videnskaps-Akademi, ifølge en pressemelding.

Galaktisk kannibalisering

Kavliprisvinnerne innen astrofysikk har brukt restene av galakser som en gang ble slukt av andre galakser, til å bevise at vår egen galakse er det som er igjen etter enorme, kosmiske kollisjoner for milliarder av år siden. Arbeidet har endret paradigmet for galakseformasjon. Før ble prosessen forstått som langsom og stabil, nå fremstår den som en dynamisk og voldelig fortelling om galaktisk kannibalisering.

Gir materialer nye egenskaper

Kavliprisen i nanovitenskap har åpnet en ny, kraftfull plattform for å utforske interaksjonsdrevne kvantematerialer, Twistronics. Å rotere flate lag av nanomaterialet grafen til det som viste seg å være den magiske vinkelen 1,1 grad, har vist seg å gi materialet uvanlige egenskaper, for eksempel som superleder. Ved hjelp av dette enkle prinsippet kan forskerne gi materialer nye egenskaper uten å endre sammensetningen.

- Har endret måten vi forstår plastisitet i hjerneceller på

Kavliprisen i nevrovitenskap gir ny innsikt om hukommelse. Den banebrytende oppdagelsen av «lokal protein-translasjon» har omskrevet forståelsen av hvordan koblinger mellom nerveceller dannes og endres. Hjernecellene danner proteiner der de trengs.

- Funnene har fundamentalt endret måten vi forstår plastisitet i hjerneceller på og vil ha implikasjoner for studiene av både nevrologiske og psykiatriske tilstander, sier Edvard Moser, komitéleder for Kavlipriskomiteen i Nevrovitenskap.

Politisk ledelse i Trøndelag fylkeskommune vil styrke satsingen på forskning nært næringslivet. Samtidig vil de ta et mer samlet grep om regionens konkurransekraft.

Dermed vil de investere 13 millioner kroner, som fordeles på Regionalt forskningsfond (7 millioner), Veikart for trøndersk konkurransekraft (1 million) og Bedriftsintern opplæring (5 millioner).

- Trøndelag har et variert og sterkt næringsliv, men står i en tid preget av omstilling. Behovet for ny kompetanse, teknologi og innovasjon øker raskt, samtidig som et mer urolig verdensbilde og økt klimarisiko stiller høyere krav til beredskap og sikre verdikjeder, sier Ingvill Dalseg (H), leder av Hovedutvalg for næring og industri, i en pressemelding.

Fylkeskommunen retter tydelig kritikk mot at regjeringen besluttet å avvikle de regionale forskningsfondene i 2025.

– Det er vanskelig å forstå at regjeringen velger å fjerne en ordning som fungerer så godt. RFF har vært et av de viktigste verktøyene for å få forskning ut i små og mellomstore bedrifter og kommuner, sier Dalseg.

Større strategisk arbeid

Satsingen på forskning og kompetanse er koblet til et større strategisk arbeid i fylkeskommunen – drevet frem av sterkere internasjonal konkurranse, rask energiomstilling og et økende behov for innovasjon og anvendt forskning.

– Vi må ta et mer samlet og strategisk grep om konkurransekraften i Trøndelag. Det handler om å få mer forskning raskere ut i bruk i næringslivet, sier Dalseg.

Arbeidet skal skje i tett samspill mellom næringsliv, kunnskapsmiljøer og offentlig sektor, og vil blant annet handle om å koble forskning tettere mot bedriftenes behov, styrke samarbeid om pilotering, testing og skalering, og utvikle flere konkrete prosjekter mellom bedrifter og FoU-miljøer.

Fakultetetsstyret anbefaler å endre navn fra Fakultet for naturvitenskap (NV) til Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT). Det engelske navnet blir da Faculty of Natural Sciences and Technology.

Saken skal behandles i NTNU-styret tirsdag 16. juni.

Bakgrunnen for skiftet er ifølge sakspapirene at fakultetets særpreg ligger i kombinasjonen av naturvitenskap og teknologi. Fakultetet mener at en navneendring vil synliggjøre at fakultetet jobber midt i NTNUs kjernevirksomhet, siden NTNU er Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Å synliggjøre kombinasjonen av naturvitenskap og teknologi vurderes også viktig for fakultetets strategiske posisjonering i UH-sektoren, og i samarbeid med næringsliv og forvaltning. Kunnskapsdepartementet har gitt signaler om satsinger innen naturvitenskap og teknologi, og dette passer derfor godt med nasjonale føringer, ifølge fakultetet.

Forslaget om navneendring har vært på høring på instituttene på fakultetet, og det har ikke kommet noen motforestillinger.

Norge og Storbritannia har signert en intensjonsavtale om tettere samarbeid innen utdanning, forskning og arbeidsliv. Det opplyser Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

Avtalen ble signert tirsdag av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) og den britiske ministeren for kompetanse, Jacqueline Jill Smith.

Ifølge departementet skal samarbeidet særlig handle om studentmobilitet, institusjonelle partnerskap og koblinger mellom akademia, næringsliv og innovasjonsmiljøer.

Fra 1. januar 2027 blir det også enklere for norske studenter å dra på utveksling til Storbritannia. Da skal Storbritannia etter planen tilbake i Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett.

Storbritannia gikk ut av Erasmus+ etter brexit. Ifølge Kunnskapsdepartementet førte det til et mer fragmentert utdanningssamarbeid og nye barrierer for mobilitet og institusjonelt samarbeid.

– Det er veldig bra at Storbritannia nå blir med i Erasmus+-programmet igjen, sier Aasland i pressemeldingen.

Norske studenter bruker mindre tid på studiene enn før. Samtidig får de bedre karakterer og flere fullfører mastergraden på normert tid.

Ifølge Studiebarometeret har studenter ved norske utdanningsinstitusjoner aldri brukt mindre tid på å studere, skriver Klassekampen.

I 2016 brukte en heltidsstudent i gjennomsnitt 35,5 timer i uken på undervisning og egenstudier. I 2025 var tallet 32,1 timer, ifølge Khrono. Det tilsvarer 3,4 færre timer i uken og 408 timer mindre i løpet av en treårig bachelorgrad.

Samtidig bruker studentene i snitt tre timer mer i uken på jobb.

Karakterene har likevel ikke falt. Snittkarakteren ligger fortsatt på C, og har økt noe siden 2005, ifølge en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

– En av årsakene kan være at det er blitt lettere å få gode karakterer, sier førsteamanuensis Birger Opstad ved Universitetet i Sørøst-Norge til Klassekampen.

Han peker blant annet på finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

– Flere mener at det henger sammen med finansieringssystemet ved institusjonene, hvor universitetene og høyskolene tjener på å få flest mulig gjennom studiene. Det klarer man hvis vanskelighetsgraden går ned.

Opstad mener også at vurderingsformene er blitt mer studentvennlige, med flere fortløpende vurderinger og mer hjemmeeksamen. I tillegg peker han på bruk av kunstig intelligens. Studiebarometeret viser at mer enn 90 prosent av studentene bruker kunstig intelligens i studiearbeidet.

Også gjennomføringen har økt. I 2024 fullførte 60 prosent av masterstudentene på normert tid, mot 56 prosent året før.

(©NTB)

Budsjettpartnerne sørget for at studentboliger behandles på lik linje med andre husholdninger, skriver Samskipnadsrådet i en pressemelding.

Søndag ble det annonsert at det var buddsjettenighet mellom regjeringen og partene på Stortinget.

Studentsamskipnadene får 65 millioner i kompensasjon i påvente av Norgespris, slik at de ikke behøver å sette opp leien som følge av økte strømpriser.

– Vi er veldig glade for å se at budsjettpartnerne, og særlig SV, har klart å overbevise Arbeiderpartiet om at også studentboliger skal ha en strømkompensasjon, sier Rita Hirsum Lystad, styreleder i Samskipnadsrådet ifølge pressemeldingen.

Samskipnadene har allerede mistet 50 millioner kroner i økte strømutgifter etter at strømstøtten ble fjernet for studentboliger med fellesmålere, skriver rådet. Nå skal det lages en midlertidig strømkompensasjonsordning for studentboligene.

– Det er bra at det er kommet en enighet om kompensasjon til studentsamskipnadene for tapt strømstøtte og Norgespris. Det sier seg selv at studenter i studentbolig ikke skal betale mer enn alle andre for strøm. Studentene som bor i studentbolig setter stor pris på at dette er noe busjettpartnerene har prioritert, sier Sigve Næss Røtvold, leder i Norsk Studentorganisasjon.

Høsten 2025 besluttet NVE og RME at studentboliger ikke skulle ha tilgang til strømstøtte og heller ikke kunne tegne Norgespris som boligselskap.

I april vedtok et flertall på Stortinget at studenter i studentboliger skal få tilgang til en strømstøtteordning og at dette skulle følges opp i revidert nasjonalbudsjett.

Det ble ikke lagt inn i regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett, men har blitt forhandlet inn i budsjettenigheten.

Norske studenter bruker mindre tid på studiene enn før. Samtidig får de bedre karakterer og flere fullfører mastergraden på normert tid.

Ifølge Studiebarometeret har studenter ved norske utdanningsinstitusjoner aldri brukt mindre tid på å studere, skriver Klassekampen.

I 2016 brukte en heltidsstudent i gjennomsnitt 35,5 timer i uken på undervisning og egenstudier. I 2025 var tallet 32,1 timer, ifølge Khrono. Det tilsvarer 3,4 færre timer i uken og 408 timer mindre i løpet av en treårig bachelorgrad.

Samtidig bruker studentene i snitt tre timer mer i uken på jobb.

Karakterene har likevel ikke falt. Snittkarakteren ligger fortsatt på C, og har økt noe siden 2005, ifølge en rapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu).

– En av årsakene kan være at det er blitt lettere å få gode karakterer, sier førsteamanuensis Birger Opstad ved Universitetet i Sørøst-Norge til Klassekampen.

Han peker blant annet på finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.

– Flere mener at det henger sammen med finansieringssystemet ved institusjonene, hvor universitetene og høyskolene tjener på å få flest mulig gjennom studiene. Det klarer man hvis vanskelighetsgraden går ned.

Opstad mener også at vurderingsformene er blitt mer studentvennlige, med flere fortløpende vurderinger og mer hjemmeeksamen. I tillegg peker han på bruk av kunstig intelligens. Studiebarometeret viser at mer enn 90 prosent av studentene bruker kunstig intelligens i studiearbeidet.

Også gjennomføringen har økt. I 2024 fullførte 60 prosent av masterstudentene på normert tid, mot 56 prosent året før.

KI-selskapet Anthropic ber om en pause i utviklingen av de kraftigste KI-modellene, idet det er tegn til at de begynner å bli smartere uten menneskers hjelp.

Selskapet står bak Claude-modellene. I en ny rapport skriver Anthropic at det «antakelig hadde vært en god ting» om verdens KI-selskaper bremset opp utviklingen av de mest avanserte KI-variantene. Samtidig advarer de om at det ikke kun kan være ett selskap som tar initiativet – det ville kun ført til at rivalene benyttet muligheten til å rykke fra.

– Vi mener det hadde vært bra for verden å ha muligheten til å bremse eller midlertidig stanse banebrytende KI-utvikling, for å sørge for at samfunnets strukturer og tilpasningsforskning (alignment research) kan holde tritt med teknologiens framskritt, skriver Anthropic.

En slik pause vil kreve at KI-gigantene i en rekke ulike land – særlig USA og Kina – må bli enige om å stanse utvikling samtidig, med regler som faktisk kan prøves, påpeker de.

Den australske historikeren Lyndal Roper fikk torsdag overrakt Holbergprisen som hun mottar for arbeidet om reformasjonstiden, hekser og makt.

Holbergprisen og Nils Klim-prisen ble delt ut av forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) under en seremoni i universitetsaulaen i Bergen.

- Roper er en av de aller fremste forskerne på Europas tidlige moderne historie og en særdeles original historiker, sa Holbergkomiteen da tildelingen ble kjent.

Hun jobber i dag på universitetet i Oxford.

- Jeg ønsket nye historiske fortellinger som ikke handlet om store menn og dramatiske begivenheter, har hun forklart.

En av hennes sentrale bøker er «Oedipus and the Devil» fra 1994 som drøfter hvordan kjønn, kropp og psyke ikke kan skilles fra historiske fenomener.

I boka «Witch Craze» fra 2004, som er basert på hundrevis av rettsprotokoller fra Sør-Tyskland om hekseprosessene, beskrives hvordan det i hovedsak var eldre kvinner som var ofre.

Nils Klim-prisen, som går til unge forskere, ble overtakt til den danske psykologen Majse Lind. Hun har forsket på bruk av KI for å avdekke tidlige tegn på personlighetsforstyrrelse.

Europa må lede an, mener EU-kommisjonen – som har en ny strategi for den digitale utviklingen i EU. Norge må henge med, sier NHO.

To lovforslag samt en strategi og et veikart ligger i pakken for digital og teknisk selvstendighet som EU-kommisjonen la fram onsdag. Den skal blant annet bidra til å redusere avhengigheten av amerikansk og asiatisk teknologi.

I dag står ikke-europeiske selskaper for rundt 80 prosent av digitale produkter og tjenester i EU.

– Vi har ikke råd til å være avhengige av andre for teknologi som holder våre sykehus i gang, våre energinett stabile og våre tjenester sikre, sier kommisjonens leder Ursula von der Leyen i en pressemelding.

Klart mål

Konkret foreslår kommisjonen blant annet fortgang i tillatelser og mer samarbeid for å utvikle og produsere datachips samt økt støtte til forskning og innovasjon på KI- og skytjenester.

I tillegg skal datasenterkapasiteten tredobles innen fem til sju år.

EUs teknologikommissær Henna Virkkunen peker på at EU i dag bruker over 260 milliarder euro, drøyt 2800 milliarder kroner, på å kjøpe ikke-europeiske digitale tjenester og produkter.

– Målet er klart: Å bygge en europeisk finansiell styrke som sikrer at våre beste tekbedrifter får midlene de trenger for å kunne konkurrere og vinne på den globale scenen, sier hun.

Pakken skal nå til behandling i EU-parlamentet og Ministerrådet før den blir vedtatt.

NHO: – Norge må komme på innsiden

NHO-sjef Ole Erik Almlid hilser den nye EU-satsingen velkommen.

– Det er positivt at EU tar grep for å redusere sårbare avhengigheter av ikke-europeiske leverandører, sier han til NTB.

Samtidig er det svært viktig for norsk næringsliv at Norge kobler seg tett på EUs arbeid, understreker han.

– Det blir avgjørende at Norge regnes på innsiden av EUs tiltak. Vi kan ikke sikre digital suverenitet alene. Vår trygghet og konkurransekraft avhenger av tett tilknytning til Europa og felles løsninger.

En mann i 40-årene er tiltalt for svindel mot Lånekassen. Mannen leverte inn falsk dokumentasjon om opptak til Harvard University og fikk utbetalt 1,5 million kroner.

Mannen erkjenner skyld for bedrageri mot Lånekassen, skriver Drammens Tidende.

Ifølge tiltalen skal 41-åringen ha sendt inn forfalskede dokumenter om opptak og skolegang for perioden 2021-2023 og fikk utbetalt halvannen million. Beløpet tilsvarer omtrent to skoleår ved eliteuniversitetet, som koster rundt 800.000 kroner per år.

Lånekassen opplyser at de på grunn av taushetsplikten ikke kan opplyse hvordan bedrageriet ble oppdaget.

Rett før han døde av knivstikk, ble 18-åringen Henry Nowak anholdt av politiet og lagt i håndjern. Flere samlet seg tirsdag til en demonstrasjon som har blitt voldelig.

En video offentliggjort tirsdag viser pågripelsen av Nowak, der han lå døende på bakken i håndjern etter at han ble knivstukket i byen Southampton i desember i fjor.

Videoen har vekket et sinne blant deler av befolkningen i Storbritannia. Tirsdag samlet demonstranter seg seg utenfor en politistasjon i Southampton, før de gikk mot åstedet. Underveis i demonstrasjonen har flere demonstranter gått til angrep mot politiet, som sperrer veien, melder nyhetsbyrået AFP.

Videoer fra lokalavisen Daily Echo viser demonstranter som kaster glassflasker på politi. Avisen melder også om flere berusede demonstranter som også slåss seg imellom. Bilder fra AFP viser også at demonstranter kaster mursteiner og søppelkasser på politiet.

Statsminister krever svar

23 år gamle Vickrum Digwa, som mandag ble dømt for drapet på Nowak, løy til politibetjentene som rykket ut og hevdet at han har blitt utsatt for et rasistisk angrep.

I videoen fra kroppskameraet til en politibetjent kan man høre Nowak si at han ikke kan puste og at han er knivstukket.

– Det tror jeg ikke at du er, kompis, svarer en betjent.

Statsminister Starmer sier tirsdag i en video på X at politiet må svare for seg, blant annet hvorvidt beskyldninger om rasisme påvirket eller bidro til beslutningene i saken.

Britisk politi etterforskes

Én av de fire politibetjentene som var involvert i saken, har sagt opp, meddeler politiet i en uttalelse.

Den britiske spesialenheten (IOPC) er i gang med å etterforske saken, melder BBC. I tillegg har politimesteren i Hampshire bedt om at direktoratet for redningstjenester undersøker saken.

NCC er valgt som totalentreprenør for det nye Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital og NTNU. Det skriver NTNU på sin nettside.

Styret ved St. Olavs hospital godkjente valg av totalentreprenør, arkitekt og rådgivere for forprosjektet i sitt møte fredag 29. mai. Beslutningen betyr at prosjektet går fra planlegging til en mer konkret gjennomføringsfase.

Kontraktene kan nå signeres, og forprosjektet skal videreutvikles i samarbeid mellom NTNU og St. Olavs hospital. Arbeidet skal blant annet handle om byggets utforming, tekniske løsninger og hvordan arealene kan tilpasses pasienter, ansatte og studenter.

Avtalene inngås med forbehold om finansiering i statsbudsjettet for 2027. I mellomtiden skal NTNU og St. Olavs hospital forskuttere første del av forprosjektarbeidet.

Senter for psykisk helse er en del av NTNUs samling av campus på og ved Gløshaugen i Trondheim og vil inngå i helse - og sosialfagklyngen på Øya. Målet er byggestart rundt midten av 2028.

Mari Sundli Tveit fortsetter som administrerende direktør i Forskningsrådet i seks nye år. Den nye åremålsperioden starter 1. mars 2027.

Sundli Tveit har hatt stillingen de siste fem årene. I en uttalelse sier hun at hun er stolt og takknemlig for å kunne fortsette i Forskningsrådet, og peker på bærekraft, omstilling, verdiskaping og velferd som områder der rådet skal bidra framover.

– Forskningsrådets rolle blir bare viktigere og vil kreve mer av oss fremover, sier Sundli Tveit.

Styreleder Gunnar Bovim sier styret har lagt stor vekt på Sundli Tveits kompetanse og resultatene som er oppnådd under hennes ledelse.

– Styret vurderer at Sundli Tveit som svært godt kvalifisert til å videreføre ledelsen av Forskningsrådet. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med henne, sier Bovim.

Et flertall på Stortinget har vendt tommelen ned for forslaget om treårig utdanningstilbud for grunnskolelærere. Kun Senterpartiet og Rødt var for.

Stortinget stemte over forslaget mandag.

— Jeg opplever at enkelte partier stemmer mot fordi vi vil få mindre kvalifiserte lærere. Men det vi foreslår, er et alternativ for de som ikke er klare for en femårig lærerutdanning, sier Erling Sande, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen for Senterpartiet, til Khrono.

Komiteens medlemmer fra Ap, SV og Venstre skriver i sin innstilling at de tar rekrutteringsutfordringene i skolen på alvor, men mener likevel at kortere lærerutdanning ikke er veien å gå for å møte kompetansebehovet som er i dagens skole.

I representantskapsforslaget i Stortinget foreslo Bengt Fasteraune, Erling Sande og Ole Herman Sveian, alle fra Senterpartiet, at det skulle kunne gjeninnføres et treårig utdanningstilbud for grunnskolelærere. Det er 34 år siden treårig lærerutdanning ble avviklet.

Bjørn Skulstad i Ålesund kommune er hedret av NTNU for sin innsats innen vann- og miljøteknikk, og for å ha vært en sentral pådriver i samarbeidet mellom kommunen og NTNU.

Det skriver universitetet i en melding på NTNU nyheter.

Skulstad, som nå går av med pensjon, har gjennom mange år samarbeidet tett med NTNU i Ålesund gjennom prosjekter innen vannforsyning, klimatilpasning og smart vanninfrastruktur.

Instituttleder Hans Petter Hildre ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk delte ut hederen under en tilstelning 28. mai. Han trakk fram Skulstads samarbeidsevne, lederskap og langsiktige bidrag til forskning, utdanning og praksis.

Professor Razak Seidu takket også Skulstad på vegne av fagmiljøet Smart Water Group, og viste til samarbeid gjennom prosjekter som Klimaforsk, Smart Water og DigiWater.

Til sammen mottok fire av landets universiteter 3275 søknader om tilrettelegging på eksamen i 2020. I 2025 var tallet økt til 6776, en økning på 107 prosent, skriver Khrono.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) søkte 1315 studenter om tilrettelegging på eksamen i 2022. I 2025 hadde antallet økt til 3279, en økning på 149 prosent. En lignende utvikling har det vært ved Oslo Met (151 prosent), mens økningen ikke har vært like kraftig ved Universitetet i Bergen (67) og Universitetet i Stavanger (32).

Ved NTNU viser andelen studenter som faktisk fikk tilrettelegging på eksamen en økning på 52 prosent fra 2020 til 2025, mens tallene ved NMBU økte med vel 100 prosent.

– Det er vanskelig å svare på hva økningen kan skyldes. Universitetet i Oslo jobber stadig med å nå ut til studentene via ulike plattformer og nettsider. Tilgjengelig informasjon kan derfor ha bidratt til økningen, sier viserektor Berit Karseth ved UiO.

– Av erfaring opplever Universitetet i Oslo at psykiske lidelser øker mest, sier Karseth.

De fleste søker om å få mer tid på eksamen. Ellers kan det være snakk om bruk av programvare, skjermet plass, enerom, hviletid og utlån av ergonomisk utstyr.

Meklingsfristen gikk i utgangspunktet ut ved midnatt natt til 29. mai. Likevel melder fagforeningene at det fortsatt pågår meklinger ved arbeidets start i dag.

– Mekles fortsatt. Gå på jobb inntil du eventuelt hører noe annet, er beskjeden fra LO Stat til sine medlemmer i staten.

– Vi kommer tilbake med ny informasjon så snart det skjer noe, skriver Unio på sine sider.

I natt ble det enighet i kommuneoppgjøret, og en storstreik ble dermed avverget. Oslo kommune har derimot eget oppgjør, og her pågår fortsatt meklingen på overtid.

Forsvarets høgskole har ingen markedsføringsstrategi, men inntar en delt førsteplass sammen med NTNU i fersk omdømmemåling for universiteter og høgskoler.

– Dette tror vi handler om å gjøre jobben vi er satt til å gjøre på en så god måte som mulig. Da får du det omdømmet du fortjener, sier rektor Dag Rist Aamoth ved Forsvarets høgskole til Khrono.

Aamoth er svært fornøyd med at høgskolen havner på en delt førsteplass i Apeland og Khronos nye omdømmeundersøkelse Traction Utdanning. Den måler omdømmet til 22 norske universiteter og høgskoler.

Høgskolen går til topps sammen med NTNU i Trondheim med en poengsum på 85 av 100.

NMBU i Ås, Politihøgskolen og Universitetet i Oslo kommer på de neste plassene, mens Høyskolen Kristiania, Handelshøyskolen BI og NLA Høgskolen havner sist, skriver NTB.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har omgjort beslutningen om å stenge det prestisjetunge Bilgi-universitetet i Istanbul.

Bilgi-universitetet, som også deltar i EUs Erasmus-program, ble satt under statlig styring i september i fjor, skriver NTB.

Dette skjedde etter påstander om at Can Holding, konglomeratet som eide universitetet, var involvert i svindel og hvitvasking av penger.

Beslutningen om å stenge universitetet ble kunngjort fredag, og i helgen demonstrerte både studenter og ansatte.

Ifølge tyrkiske medier brukte politiet tåregass, og flere demonstranter ble pågrepet.

Søndag kveld omgjorde president Recep Tayyip Erdogan beslutningen om å stenge universitetet, noe han ifølge universitetets nettside begrunnet med at studentenes rett til utdanning må ivaretas.

Helgens studentprotester sammenfalt med demonstrasjoner mot avsettelsen av Özgür Özel, leder av Tyrkias største opposisjonsparti CHP. Han ble fjernet fra ledervervet ved en rettsavgjørelse torsdag.

(