Mann svindlet Lånekassen for millionbeløp

Europa må lede an, mener EU-kommisjonen – som har en ny strategi for den digitale utviklingen i EU. Norge må henge med, sier NHO.

To lovforslag samt en strategi og et veikart ligger i pakken for digital og teknisk selvstendighet som EU-kommisjonen la fram onsdag. Den skal blant annet bidra til å redusere avhengigheten av amerikansk og asiatisk teknologi.

I dag står ikke-europeiske selskaper for rundt 80 prosent av digitale produkter og tjenester i EU.

– Vi har ikke råd til å være avhengige av andre for teknologi som holder våre sykehus i gang, våre energinett stabile og våre tjenester sikre, sier kommisjonens leder Ursula von der Leyen i en pressemelding.

Klart mål

Konkret foreslår kommisjonen blant annet fortgang i tillatelser og mer samarbeid for å utvikle og produsere datachips samt økt støtte til forskning og innovasjon på KI- og skytjenester.

I tillegg skal datasenterkapasiteten tredobles innen fem til sju år.

EUs teknologikommissær Henna Virkkunen peker på at EU i dag bruker over 260 milliarder euro, drøyt 2800 milliarder kroner, på å kjøpe ikke-europeiske digitale tjenester og produkter.

– Målet er klart: Å bygge en europeisk finansiell styrke som sikrer at våre beste tekbedrifter får midlene de trenger for å kunne konkurrere og vinne på den globale scenen, sier hun.

Pakken skal nå til behandling i EU-parlamentet og Ministerrådet før den blir vedtatt.

NHO: – Norge må komme på innsiden

NHO-sjef Ole Erik Almlid hilser den nye EU-satsingen velkommen.

– Det er positivt at EU tar grep for å redusere sårbare avhengigheter av ikke-europeiske leverandører, sier han til NTB.

Samtidig er det svært viktig for norsk næringsliv at Norge kobler seg tett på EUs arbeid, understreker han.

– Det blir avgjørende at Norge regnes på innsiden av EUs tiltak. Vi kan ikke sikre digital suverenitet alene. Vår trygghet og konkurransekraft avhenger av tett tilknytning til Europa og felles løsninger.

Rett før han døde av knivstikk, ble 18-åringen Henry Nowak anholdt av politiet og lagt i håndjern. Flere samlet seg tirsdag til en demonstrasjon som har blitt voldelig.

En video offentliggjort tirsdag viser pågripelsen av Nowak, der han lå døende på bakken i håndjern etter at han ble knivstukket i byen Southampton i desember i fjor.

Videoen har vekket et sinne blant deler av befolkningen i Storbritannia. Tirsdag samlet demonstranter seg seg utenfor en politistasjon i Southampton, før de gikk mot åstedet. Underveis i demonstrasjonen har flere demonstranter gått til angrep mot politiet, som sperrer veien, melder nyhetsbyrået AFP.

Videoer fra lokalavisen Daily Echo viser demonstranter som kaster glassflasker på politi. Avisen melder også om flere berusede demonstranter som også slåss seg imellom. Bilder fra AFP viser også at demonstranter kaster mursteiner og søppelkasser på politiet.

Statsminister krever svar

23 år gamle Vickrum Digwa, som mandag ble dømt for drapet på Nowak, løy til politibetjentene som rykket ut og hevdet at han har blitt utsatt for et rasistisk angrep.

I videoen fra kroppskameraet til en politibetjent kan man høre Nowak si at han ikke kan puste og at han er knivstukket.

– Det tror jeg ikke at du er, kompis, svarer en betjent.

Statsminister Starmer sier tirsdag i en video på X at politiet må svare for seg, blant annet hvorvidt beskyldninger om rasisme påvirket eller bidro til beslutningene i saken.

Britisk politi etterforskes

Én av de fire politibetjentene som var involvert i saken, har sagt opp, meddeler politiet i en uttalelse.

Den britiske spesialenheten (IOPC) er i gang med å etterforske saken, melder BBC. I tillegg har politimesteren i Hampshire bedt om at direktoratet for redningstjenester undersøker saken.

NCC er valgt som totalentreprenør for det nye Senter for psykisk helse ved St. Olavs hospital og NTNU. Det skriver NTNU på sin nettside.

Styret ved St. Olavs hospital godkjente valg av totalentreprenør, arkitekt og rådgivere for forprosjektet i sitt møte fredag 29. mai. Beslutningen betyr at prosjektet går fra planlegging til en mer konkret gjennomføringsfase.

Kontraktene kan nå signeres, og forprosjektet skal videreutvikles i samarbeid mellom NTNU og St. Olavs hospital. Arbeidet skal blant annet handle om byggets utforming, tekniske løsninger og hvordan arealene kan tilpasses pasienter, ansatte og studenter.

Avtalene inngås med forbehold om finansiering i statsbudsjettet for 2027. I mellomtiden skal NTNU og St. Olavs hospital forskuttere første del av forprosjektarbeidet.

Senter for psykisk helse er en del av NTNUs samling av campus på og ved Gløshaugen i Trondheim og vil inngå i helse - og sosialfagklyngen på Øya. Målet er byggestart rundt midten av 2028.

Mari Sundli Tveit fortsetter som administrerende direktør i Forskningsrådet i seks nye år. Den nye åremålsperioden starter 1. mars 2027.

Sundli Tveit har hatt stillingen de siste fem årene. I en uttalelse sier hun at hun er stolt og takknemlig for å kunne fortsette i Forskningsrådet, og peker på bærekraft, omstilling, verdiskaping og velferd som områder der rådet skal bidra framover.

– Forskningsrådets rolle blir bare viktigere og vil kreve mer av oss fremover, sier Sundli Tveit.

Styreleder Gunnar Bovim sier styret har lagt stor vekt på Sundli Tveits kompetanse og resultatene som er oppnådd under hennes ledelse.

– Styret vurderer at Sundli Tveit som svært godt kvalifisert til å videreføre ledelsen av Forskningsrådet. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med henne, sier Bovim.

Et flertall på Stortinget har vendt tommelen ned for forslaget om treårig utdanningstilbud for grunnskolelærere. Kun Senterpartiet og Rødt var for.

Stortinget stemte over forslaget mandag.

— Jeg opplever at enkelte partier stemmer mot fordi vi vil få mindre kvalifiserte lærere. Men det vi foreslår, er et alternativ for de som ikke er klare for en femårig lærerutdanning, sier Erling Sande, som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen for Senterpartiet, til Khrono.

Komiteens medlemmer fra Ap, SV og Venstre skriver i sin innstilling at de tar rekrutteringsutfordringene i skolen på alvor, men mener likevel at kortere lærerutdanning ikke er veien å gå for å møte kompetansebehovet som er i dagens skole.

I representantskapsforslaget i Stortinget foreslo Bengt Fasteraune, Erling Sande og Ole Herman Sveian, alle fra Senterpartiet, at det skulle kunne gjeninnføres et treårig utdanningstilbud for grunnskolelærere. Det er 34 år siden treårig lærerutdanning ble avviklet.

Bjørn Skulstad i Ålesund kommune er hedret av NTNU for sin innsats innen vann- og miljøteknikk, og for å ha vært en sentral pådriver i samarbeidet mellom kommunen og NTNU.

Det skriver universitetet i en melding på NTNU nyheter.

Skulstad, som nå går av med pensjon, har gjennom mange år samarbeidet tett med NTNU i Ålesund gjennom prosjekter innen vannforsyning, klimatilpasning og smart vanninfrastruktur.

Instituttleder Hans Petter Hildre ved Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk delte ut hederen under en tilstelning 28. mai. Han trakk fram Skulstads samarbeidsevne, lederskap og langsiktige bidrag til forskning, utdanning og praksis.

Professor Razak Seidu takket også Skulstad på vegne av fagmiljøet Smart Water Group, og viste til samarbeid gjennom prosjekter som Klimaforsk, Smart Water og DigiWater.

Til sammen mottok fire av landets universiteter 3275 søknader om tilrettelegging på eksamen i 2020. I 2025 var tallet økt til 6776, en økning på 107 prosent, skriver Khrono.

Ved Universitetet i Oslo (UiO) søkte 1315 studenter om tilrettelegging på eksamen i 2022. I 2025 hadde antallet økt til 3279, en økning på 149 prosent. En lignende utvikling har det vært ved Oslo Met (151 prosent), mens økningen ikke har vært like kraftig ved Universitetet i Bergen (67) og Universitetet i Stavanger (32).

Ved NTNU viser andelen studenter som faktisk fikk tilrettelegging på eksamen en økning på 52 prosent fra 2020 til 2025, mens tallene ved NMBU økte med vel 100 prosent.

– Det er vanskelig å svare på hva økningen kan skyldes. Universitetet i Oslo jobber stadig med å nå ut til studentene via ulike plattformer og nettsider. Tilgjengelig informasjon kan derfor ha bidratt til økningen, sier viserektor Berit Karseth ved UiO.

– Av erfaring opplever Universitetet i Oslo at psykiske lidelser øker mest, sier Karseth.

De fleste søker om å få mer tid på eksamen. Ellers kan det være snakk om bruk av programvare, skjermet plass, enerom, hviletid og utlån av ergonomisk utstyr.

Meklingsfristen gikk i utgangspunktet ut ved midnatt natt til 29. mai. Likevel melder fagforeningene at det fortsatt pågår meklinger ved arbeidets start i dag.

– Mekles fortsatt. Gå på jobb inntil du eventuelt hører noe annet, er beskjeden fra LO Stat til sine medlemmer i staten.

– Vi kommer tilbake med ny informasjon så snart det skjer noe, skriver Unio på sine sider.

I natt ble det enighet i kommuneoppgjøret, og en storstreik ble dermed avverget. Oslo kommune har derimot eget oppgjør, og her pågår fortsatt meklingen på overtid.

Forsvarets høgskole har ingen markedsføringsstrategi, men inntar en delt førsteplass sammen med NTNU i fersk omdømmemåling for universiteter og høgskoler.

– Dette tror vi handler om å gjøre jobben vi er satt til å gjøre på en så god måte som mulig. Da får du det omdømmet du fortjener, sier rektor Dag Rist Aamoth ved Forsvarets høgskole til Khrono.

Aamoth er svært fornøyd med at høgskolen havner på en delt førsteplass i Apeland og Khronos nye omdømmeundersøkelse Traction Utdanning. Den måler omdømmet til 22 norske universiteter og høgskoler.

Høgskolen går til topps sammen med NTNU i Trondheim med en poengsum på 85 av 100.

NMBU i Ås, Politihøgskolen og Universitetet i Oslo kommer på de neste plassene, mens Høyskolen Kristiania, Handelshøyskolen BI og NLA Høgskolen havner sist, skriver NTB.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har omgjort beslutningen om å stenge det prestisjetunge Bilgi-universitetet i Istanbul.

Bilgi-universitetet, som også deltar i EUs Erasmus-program, ble satt under statlig styring i september i fjor, skriver NTB.

Dette skjedde etter påstander om at Can Holding, konglomeratet som eide universitetet, var involvert i svindel og hvitvasking av penger.

Beslutningen om å stenge universitetet ble kunngjort fredag, og i helgen demonstrerte både studenter og ansatte.

Ifølge tyrkiske medier brukte politiet tåregass, og flere demonstranter ble pågrepet.

Søndag kveld omgjorde president Recep Tayyip Erdogan beslutningen om å stenge universitetet, noe han ifølge universitetets nettside begrunnet med at studentenes rett til utdanning må ivaretas.

Helgens studentprotester sammenfalt med demonstrasjoner mot avsettelsen av Özgür Özel, leder av Tyrkias største opposisjonsparti CHP. Han ble fjernet fra ledervervet ved en rettsavgjørelse torsdag.

(

NTNU-rektoren er den første norske rektoren som passerer to millioner i årslønn. Med 2 020 000 i årslønn er Grande utdanningssektorens best betalte rektor, viser tall Khrono har samlet inn. Lønna reflekterer slik sett statusen NTNU har, skriver MN24. Grande er rektor for landets mest kjente og største universitet, med 43 500 studenter og 8560 ansatte.

Nummer to på lista er er UiO Ragnhild Hennum, med 1 975 000 kroner i lønn. Deretter følger Margareth Hagen ved Universitetet i Bergen, som har en årslønn på 1 920 000 kroner.

Rektor ved Nord universitet, Hanne Elenora Solheim Hansen, har åttendeplassen på lønnslista med 1 734 795 kroner i årslønn.

Parat og Virke nærmer seg enighet i forhandlingene om Landsoverenskomst for Studentsamskipnadene. Resultatet gir ansatte både generelle tillegg, lavlønnstillegg og økte ubekvemstillegg. Det skriver Parat i en pressemelding.

Oppgjøret gjelder ansatte ved studentsamskipnader som er omfattet av avtalen med Virke. Parat har forhandlet sammen med Norsk psykologforening, Utdanningsforbundet og Norsk Tjenestemannslag.

Resultatet innebærer et generelt tillegg på 6,50 kroner i timen til alle ansatte som omfattes av avtalen. I tillegg gis det et lavlønnstillegg på 4 kroner i timen til alle. Ubekvemstilleggene økes med 4,4 prosent.

Parats forhandlingsleder Benedicte Søderlund sier i pressemeldingen at resultatet vil gi medlemmene reallønnsvekst.

– Våre medlemmer gjør en viktig jobb for studentvelferden over hele landet. Dette er et resultat som betyr reallønnsvekst for medlemmene våre. Det har vært det viktigste målet for Parat i dette oppgjøret, sier Søderlund.

Årets oppgjør er et hovedoppgjør. Det betyr at partene har forhandlet både om lønn og andre bestemmelser i tariffavtalen.

Partene er også blitt enige om nye bestemmelser om utdanningspermisjon. Det innebærer at ansatte kan ha rett til permisjon med lønn, gradert lønn eller uten lønn for utdanning, etter avtale med arbeidsgiver.

Det er også tatt inn bestemmelser om korte velferdspermisjoner. I tillegg skal det gjennomføres lokale forhandlinger.

Landsoverenskomsten for Studentsamskipnadene omfatter ansatte i studentsamskipnadene, og gjelder ikke bare én bestemt yrkesgruppe. I følge Søderlund har det vært viktig for Parat at resultatet treffer bredden av ansatte.

Audun Forr (46) er ansatt som ny HMS-sjef ved NTNU.

Det skriver NTNU på Innsida.

Forr kommer fra stillingen som enhetsleder for Nedre Melhus barnehager i Melhus kommune.

De siste fem månedene har han fungert midlertidig i rollen som leder for HMS-seksjonen.

Det er Babel Linjeforening ved NTNU som er mottakeren av prisen Inclusive Campus Award. Det melder Studenttinget NTNU i en pressemelding tirsdag.

I år er første gang prisen deles ut. Den blir tildelt en studentorganisasjon med tilknytning til NTNU som har vist en særlig innsats i å inkludere internasjonale studenter i løpet av de siste årene.

Vinneren av prisen mottar også en pengepremie på 5000 NOK, og er finansiert av prosjektmidler tildelt av universitetsalliansen ENHANCE. Prisutdelingen ble organisert av Studenttinget NTNU, og det var prorektor for samfunnsansvar og formidling, Monica Rolfsen, som annonserte vinneren og delte ut diplomet.

– Våre internasjonale studenter er viktige for både det sosiale og akademiske miljøet ved NTNU, og de er spesielt viktige for at vi skal kunne fortsette å utvikle oss som et internasjonalt universitet. Dessverre ser vi ofte at internasjonale studenter i hovedsak interagerer med andre internasjonale studenter når de studerer ved NTNU, sier Rolfsen i pressemeldingen.

Babel er linjeforeningen for fremmedspråklige studiene innen spansk, fransk, tysk og engelsk ved NTNU. De setter pris på anerkjenneslen.

– Det er mange i linjeforeningen som har arbeidet aktivt for å skape gode møteplasser og passe på at organisasjonen er for alle våre studenter, ikke bare de norskspråklige over flere år. Det er derfor hyggelig at arbeidet blir lagt merke til, også utenfor organisasjonen, sier leder av Babel, Álvaro Embergsrud.

Internasjonalt ansvarlig og nestleder ved Studenttinget NTNU, Ole Marcelius Sivertsen, har tatt del i planleggingen av prisen. Han håper at tildelingen kan bidra til å løfte frem viktigheten av inkludering og internasjonale studenter også for andre studentorganisasjoner.

– Vi håper at denne prisen også kan bidra til å motivere og inspirere enda flere studentorganisasjoner til å sette inkludering av internasjonale studenter på agendaen.

Professor Johanna Olweus er tildelt Kong Olav Vs kreftforskningspris på 1 million kroner for sin nyskapende forskning. Prisen deles ut av kong Harald.

Olweus er professor i immunologi ved Universitetet i Oslo og kreftforsker ved Radiumhospitalet. Hun har blant annet funnet en metode for å bruke T-celler fra friske blodgivere til å gjenkjenne og drepe kreftceller langt mer effektivt enn pasientens egne T-celler er i stand til. Det skriver Kreftforeningen i en pressemelding.

– Hun har flyttet grensene i et av verdens mest konkurranseutsatte forskningsfelt. Det som gjør henne helt spesiell, er at hun både leverer grunnforskning på høyeste internasjonale nivå og arbeider målrettet for å få funnene helt fram til pasientbehandling, sier generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross i Kreftforeningen.

Ross viser til at Olweus' arbeid har fått «betydelig internasjonal oppmerksomhet og gir nytt håp til pasienter».

Olweus er den 35. vinneren av Kong Olav Vs kreftforskningspris.

En ansatt ved UiT Norges arktiske universitet er politianmeldt for mulig svindel av forskningsprosjekter for over 1 million kroner.

UiTs administrasjonsdirektør Jørgen Fossland bekrefter overfor Khrono at de anmeldte den ansatte til politiet i oktober i fjor.

Årsaken var at universitetet gjennom tilfeldige stikkprøver fant fiktive fakturaer fra den ansattes egne selskaper. Ifølge UiT er det snakk om minst 1 million kroner.

– Dette dreier seg om flere prosjekter der vedkommende har vært involvert, og det er en alvorlig og omfattende sak.

Den mistenkte avviser overfor Khrono alle anklagene og sier fakturaene er fullstendig legitime.

Den ansatte er ikke lenger i jobb ved UiT og kommer ikke tilbake, uavhengig av hva etterforskningen viser, opplyser Fossland.

Troms politidistrikt bekrefter at de etterforsker saken, men har ennå ikke vært i kontakt med den mistenkte. Et oppfølgingsmøte med UiT er planlagt i løpet av mai.

– Vi har ikke hatt kapasitet til å ta tak i saken tidligere, sier politiadvokat Ester Karen Mørtsell.

Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (Deksa) med 4,3 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett.

Pengene skal bidra til å få ned saksbehandlingstiden og styrke veiledningen til næringsliv og forskningsmiljøer.

– Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Norge er et høyteknologisk land. Det gjør oss attraktive for aktører som ikke vil oss vel, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en pressemelding.

Ifølge regjeringen skal en mer effektiv eksportkontroll sikre at sensitive produkter og teknologi ikke havner i feil hender. Samtidig skal industri og forskningsmiljøer raskere få hjelpen de trenger.

Deksa ble formelt etablert 1. januar 2025. Regjeringen skriver at arbeidsmengden i direktoratet har økt betydelig det første året, og at dette merkes både i næringslivet og akademia.

Bakgrunnen er blant annet økt eksport av forsvarsmateriell. Ifølge regjeringen økte verdien av norsk eksport av forsvarsmateriell med 31 prosent i 2025, etter flere år med vekst.

– Vi må sikre at den norske eksportkontrollen legger godt til rette for nødvendig og ansvarlig handel med forsvarsmateriell og flerbruksvarer. Det er viktig slik at våre allierte raskt får det de trenger for å styrke forsvarsevnen sin, sier Eide.

Regjeringen skriver at saksbehandlingstiden har gått noe ned så langt i 2026, men at det fortsatt er behov for ytterligere tiltak. Samtidig arbeides det med løsninger for mer moderne og effektiv saksbehandling på lengre sikt.

Den usikre verdenssituasjonen trekkes fram som mulig årsak til at folkehøyskolene har over 20 prosent flere søkere enn i fjor på samme tid.

Sammenlignet med samme periode i fjor har dessuten over 18 prosent flere takket ja til skoleplass. Unge uten arbeidserfaring melder om vanskeligheter med å skaffe seg jobb, samt usikkerheter om reising på grunn av kriger og drivstoffpriser.

– Vi opplever at mange unge er usikre på om de får reist eller skaffet seg den jobben de ønsker neste år. Derfor velger flere folkehøgskole, fordi det oppleves som et tryggere alternativ, sier Andreas Melberg, informasjonsleder ved Folkehøgskolene, i en pressemelding.

Den økte pågangen gjør at flere folkehøgskoler og linjer allerede nå enten er, eller blir snart, fulle.

– Flere skoler melder om fulle linjer og få plasser igjen. Det gjelder særlig innen friluftsliv, idrett og kreative fag, sier Melberg, som trekker fram at med over 700 linjer og 80 skoler vil det fortsatt vil være mulig å søke rullerende opptak helt fram til august.

– Vi opplever at folkehøgskole i stadig større grad blir et bevisst valg, ikke bare et alternativ, sier Melberg, som peker på behovet for en pause etter mange år med skole og prestasjonspress som en mulig forklaring.

– Et år på folkehøgskole gir rom for å utvikle seg, prøve nye ting og finne retning videre. Det tror vi treffer mange unge akkurat nå, hevder han.

Nødetatene har rykket ut til NTNU Bergbygget etter melding om gassalarm.

– Bygget er evakuert, skriver politiet

Videre forteller politiet at brannvesenet er inne i bygget for å undersøke om alarmen er reell.