Sikt rammet av dataangrep i helgen

Kavliprisen blir utdelt tirsdag ettermiddag, men banketten samme kveld er avlyst.

Det skriver Khrono.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal tirsdag dele ut Kavliprisen til ti prisvinnere. Prisene deles ut innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.

Tidligere år

har kongen delt ut den gjeve prisen, men det var i år avklart på forhånd at statsministeren skulle få oppgaven denne gang.

Kavliprisen er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kunnskapsdepartementet og stiftelsen The Kavli Foundation.

Prisvinnerne ankom Norge før helgen, og skulle fredag ha vært i audiens på Slottet. Audiensen ble avlyst på grunn av kong Haralds dødsfall.

Prisutdelingen skulle opprinnelig foregå klokken 13, men utsettes til 16 da kong Haakon skal avlegge ed i Stortinget.

Banketten skulle holdes i Oslo rådhus tirsdag kveld med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland som vertskap og 600 inviterte gjester.

I stedet for bankett blir det i år en mindre middag tirsdag kveld.

Seks av ti kvinner som startet på en bachelorutdanning i 2020, fullførte utdanningen innen tre år, mens det samme kun gjaldt for fem av ti menn, ifølge SSB.

Forskjellen er også stor når man utvider studieperioden med ytterligere to år, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).

77 prosent av kvinnelige bachelorstudenter oppnådde en bachelorgrad innen fem år, mot 65 prosent av menn, skriver SSB.

Også når det gjelder femårige masterutdannelser, er fullføringsandelen høyere blant kvinnene. 75 prosent av kvinner fullførte innen utvidet normert tid, mot 68 prosent av menn.

– Det er vanligere blant kvinner enn menn å ta høyere utdanning. Når kvinner i tillegg fullfører i større grad, vil det også bli økende kjønnsforskjeller i utdanningsnivået til kvinner og menn, sier SSB-rådgiver Jiaying Ye.

Når det gjelder doktorgrad derimot fullfører 50 prosent av mennene innen fem år, mens andelen kvinner er 7 prosentpoeng lavere.

(©NTB)

Verden er farlig uforberedt på følgene av kunstig intelligens (KI), en teknologi som ødelegger arbeidsplasser og reduserer menneskelig kontakt, advarer Bill Gates.

Microsoft-grunnleggeren tror KI-æraen vil bli en av de mest turbulente periodene i menneskehetens historie, og han etterlyser en troverdig plan for å håndtere utfordringene vi står overfor.

70 år gamle Gates, som grunnla Microsoft i 1975, kommer med advarselen i et langt essay på sin egen blogg.

Kilde til urettferdighet

– KI vil enten bli den største utjevneren som noensinne er oppfunnet, eller den verste kilden til urettferdighet, skriver han.

– Det finnes ingen plan for å lette overgangen til KI-æraen, mener Gates, som heller ikke tror at noen slik plan vil bli utarbeidet.

– De geopolitiske og økonomiske insentivene presser hardt på og vil ha for full fart fremover, skriver han.

Tre hovedrisikoer

Gates, som lenge var verdens rikeste mann, har overført store deler av formuen til en filantropisk stiftelse.

Han ser tre hovedrisikoer som følge av den raske utbredelsen av KI:

Mange jobber vil forsvinne permanent, og det vil bli stadig vanskeligere for unge å tre inn på et arbeidsmarked med langt færre åpninger.

KI kan også komme til å erstatte behovet for tenkning, noe som i løpet av det kommende tiåret vil ramme alt fra juss og medisin til kundeservice, programvareutvikling og produksjon.

Noen jobber bør reserveres for mennesker, mener Gates, til tross for at KI kan utføre dem bedre og billigere.

Ondsinnede aktører

Gates frykter også at KI vil skape nye og farlige muligheter for ondsinnede aktører.

Dataangrep skjer stadig hyppigere og blir stadig vanskeligere å gardere seg mot, og alt fra sykehus og banker til vann- og strømnett er utsatt.

Det tredje risikoområdet gjelder barn og menneskelige relasjoner. Forskning viser at KI-drevne chatboter blir vanedannende fordi de aldri utfordrer eller frustrerer brukerne, noe som fratar folk muligheten til å bygge sosiale ferdigheter, påpeker Gates.

KI-roboter «berøver oss for lærdom som vi får fra å knytte kontakt med andre mennesker», skriver han.

Tjenestenektangrepet mot Digdir behøver verken å skyldes svak sikkerhet eller å stå i forbindelse med Russland, mener to sikkerhetseksperter.

Angrepet som startet mandag, er det tredje mot Digdirs innloggingstjenester denne sommeren og det hittil største. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn, skriver Digi.

Professor i cybersikkerhet Audun Jøsang ved Universitetet i Oslo sammenligner tjenestenektangrep med en tautrekkingskamp. Hvor store angrep en virksomhet kan motstå, er i stor grad et spørsmål om hvor mye den er villig til å betale for beskyttelse, mener han.

– Det finnes ingen enkle triks for å motstå disse angrepene. Man kan selvfølgelig bruke masse penger, som vil dempe forstyrrelsen, men aldri fjerne den helt, sier Jøsang.

Sikkerhetsanalytiker Hans-Petter Fjeld i selskapet Defendable påpeker at også selskaper som Google, Microsoft og Amazon kan få problemer ved store DDoS-angrep. Han mener det ikke er grunnlag for å slå fast at angrepet er statsstøttet.

– Det trenger absolutt ikke være statssponset, angrepet kan like gjerne være utført av skoleungdom fra Rælingen, sier Fjeld.

Tjenestene var tilbake i stabil drift tirsdag ettermiddag. Digdir-direktør Frode Danielsen sier hendelsen skal evalueres, og at direktoratet vil vurdere ytterligere tiltak.

De fleste i landet fra Trøndelag og sørover vil trolig spare penger på å velge norgespris. Mange studenter som leier bolig, kan gå glipp av ordningen, frykter Forbrukerrådet.

Rundt annenhver student leier bolig enten privat eller av profesjonell utleier og må tegne egen strømavtale eller betale gjennom utleiers avtale. Mange ender opp med å betale mer enn de må fordi de ikke kjenner til regjeringens ordning med norgespris, tror Forbrukerrådet.

– Vi ser for eksempel at kun 33 prosent av forbrukere i Trøndelag har valgt norgespris. Det er liten grunn til å tro at det er bedre stilt for studenter, sier fagsjef Thomas Iversen.

Forbrukerrådets utregninger viser at et kollektiv sør i landet som har brukt 20.000 kWh siden årsskiftet, ville ha spart mer enn 10.000 kroner med norgespris. Iversen understreker at billigere strøm kan komme godt med, særlig om man har stram studentøkonomi.

Han råder alle til å sjekke sin strømavtale på strømpris.no og også å sjekke om man betaler unødvendig mye for tilleggstjenester.

Regjeringen setter av 90 millioner kroner til nye utdanningstilbud for ansatte innen vann og avløp og vakt og sikkerhet. De første skal kunne søke i 2027. Det skriver regjeringen i en pressemelding.

Ansatte i de to bransjene skal få tilbud om kortere utdanninger som kan kombineres med jobb. Regjeringen oppretter nå egne bransjeprogram for vann- og avløpsbransjen og vakt- og sikkerhetsbransjen.

Til sammen skal programmene få 90 millioner kroner over tre år, 15 millioner kroner årlig til hver av de to bransjene.

Pengene skal blant annet gå til å utvikle utdanningstilbud ved fagskoler, høyskoler og universiteter.

– Vi skal ikke vente på at kompetansemangel oppstår. Derfor investerer Arbeiderparti-regjeringen i at folk som allerede står i viktige jobber, kan bygge på kompetansen de trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i pressemeldingen.

Frykter mangel på kompetanse

Dette er første gang de to bransjene får egne bransjeprogram.

Ifølge regjeringen sliter vann- og avløpsbransjen både med rekruttering og behov for faglig påfyll blant ansatte. Klimaendringer, nye miljøkrav og teknologisk utvikling trekkes fram som årsaker til at kompetansebehovet øker.

– Vi kan ikke ta rent vann i springen for gitt. Klimaendringer og ny teknologi stiller nye krav til de som skal sikre vannet vårt, sier Aasland.

Også vakt- og sikkerhetsbransjen melder om få tilbud innen etter- og videreutdanning. Regjeringen peker på ny sikkerhetsteknologi og et endret trusselbilde som bakgrunn for satsingen.

Skal være klart neste år

Arbeidet med å lage utdanningstilbudene starter høsten 2026. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal lede arbeidet sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.

Planen er at ansatte i de to bransjene skal kunne søke på tilbudene i løpet av 2027.

Bransjeprogrammene kan omfatte tilbud på universitets- og høyskolenivå, fagskoleutdanning, praksiskandidatkurs og andre former for opplæring.

Opprettelsen er avhengig av at Stortinget bevilger pengene.

Forskerne David Strömberg ved Stockholms universitet og Victor Lei og Wu Yanhui ved Universitetet i Hongkong fulgte 26.811 kinesiske elever mellom 12 og 18 år. Rundt 80 prosent oppga at de brukte KI-modeller som Doubao og DeepSeek.

Etter seks måneder hadde KI-brukerne i gjennomsnitt 18 prosent høyere poengsum på hjemmeoppgavene. Samtidig falt tiden de brukte på hver oppgave fra 64 til 45 minutter.

På eksamen var bildet motsatt. Elevene som brukte KI, fikk i gjennomsnitt 20 prosent dårligere resultater enn elever som ikke brukte teknologien, skriver The Economist.

Elever som brukte KI til lekser og hjemmearbeid, men fortsatt brukte omtrent like lang tid på oppgavene som andre elever, gjorde det derimot nesten like godt på eksamen som elever som ikke brukte KI.

En annen fersk studie fra Middlebury College fant at studenter som brukte en chatbot til å lære et ukjent tema, gjorde det bedre på tester. Fordelen var fortsatt til stede da de ble testet igjen en uke senere.

14 av 28 ansatte har sluttet i Samordna opptak siden 2022. Nå har ansatte varslet Kunnskapsdepartementet om det de beskriver som fryktkultur og et ødelagt arbeidsmiljø.

– At det har gått så langt at det er nødvendig å varsle Kunnskapsdepartementet, er et nødskrik fra de ansatte, sier NTL-leder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Trine Martinussen Foss, til Khrono.

I et seks sider langt varsel fra nåværende og tidligere ansatte beskrives stort arbeidspress, frykt for represalier og manglende tillit til ledelsen.

«Vi ser et arbeidsmiljø som er revet i stykker og som gjør folk syke, både mentalt og fysisk. Kollegaer søker seg aktivt bort, og vi som er igjen, er sterkt preget av det som nå har pågått i flere år», heter det i varselet.

De 14 ansatte har sluttet siden Samordna opptak ble flyttet fra Unit til HK-dir i 2022. Ifølge varslerne har fem ansatte med lang ansiennitet og erfaring sluttet på kort tid i siste halvdel av 2025.

Kunnskapsdepartementet vurderer saken som særlig alvorlig og har bedt HK-dir blant annet gjennomføre en ekstern kartlegging av arbeidsmiljø, kultur og samhandling.

Direktør Sveinung Skule sier at HK-dir tar varselet på alvor.

– Vi har satt i gang en grundig oppfølging av både arbeidsmiljøet og organiseringen av Samordna opptak, sier Skule.

En søker fra Russland ble to ganger avvist da han søkte jobb i Norce. Forskningsinstituttet er nå felt i Diskrimineringsnemnda.

Norce viste til sikkerhetshensyn som bakgrunn for avslaget, skriver Khrono.

Hendelsene skjedde i 2023. Diskrimineringsnemnda har konkludert med at mannen i begge tilfeller ble diskriminert på grunn av etnisitet.

Mannen har bodd i Norge i flere år og har doktorgrad fra et norsk universitet. Han er tilkjent oppreisningserstatning på 25.000 kroner.

Konsernadvokat Helge Tennebø i Norce sier til Khrono at de ikke hadde til intensjon å diskriminere.

– Vi prøver å ivareta sikkerheten uten å diskriminere. Denne saken var i en periode med en litt spesiell sikkerhetssituasjon for alle, det var vanskelige avveininger som måtte tas, sier han.

Norce har respekt for Diskrimineringsnemndas avgjørelse, sier Tennebø.

– Den er tatt, den virker grundig og gjennomtenkt, så vi tar det med oss videre.

Ungdomsrådene får gjennomslag i under fire prosent av sakene, viser en ny Oslo Met-rapport.

Forskere ved Oslo Met har gått gjennom over 3000 saker behandlet av ungdomsråd i norske kommuner. Funnene er nedslående, skriver Framtida.no.

– Vi har gått gjennom 3230 saker der ungdomsrådene tar stilling i en politisk sak, og i under fire prosent av sakene er det noen sammenheng mellom uttalelsen fra ungdomsrådet og avgjørelsen fra politikerne, sier Sveinung Legard, som er en av forskerne bak rapporten.

I mer enn halvparten av kommunene som er med i undersøkelsen, fant ikke forskerne en eneste sak der det kan dokumenteres at ungdomsrådet har påvirket utfallet. Et viktig forbehold er at et ungdomsråd potensielt kan påvirke politikken på måter som ikke lar seg dokumentere.

Legard peker på flere tiltak som kan bedre situasjonen, blant annet at ungdommen får tilbakemeldinger på hva som skjer med deres innspill, og at politikere bør møte opp på ungdomsrådsmøtene for å lytte til hva ungdommene sier.

Tydal Data Center i Trøndelag gir bort GPU-tid for 100 millioner kroner.

Det var Digi som først omtalte nyheten.

NTNU og Simula får 500.000 GPU-timer hver i gave. Hva de vil bruke datakapasiteten på, står de fritt til å velge selv.

– Vi gjør det for å kunne gi litt tilbake til Norge, for vi er i Norge og bruker norsk strøm, sier Haakon Bryhni, gründer av og styreleder i Tydal Data Center til E24.

Dekan Thomas Tybell ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk på NTNU er glad for gaven.

– Dette er uten tvil en betydelig forsterking av mulighetene våre til å kunne trene kunstig intelligens. Dette vil komme studentene og utdanningene våre til gode, sier han til E24.

De siste årene har vært preget av stadig økende priser, som også påvirker studenters økonomiske situasjon, ifølge en undersøkelse av Statisk sentralbyrå.

I 2025 oppgir 31 prosent av studentene at de i stor eller svært stor grad opplever økonomiske vanskeligheter, viser resultater fra undersøkelsen Eurostudent 9. Andel studenter som selv oppgir å ha økonomiske vanskeligheter, har dermed økt siden 2022, hvor 26 prosent av studentene hadde økonomiske vanskeligheter.

Tilsvarende er det også en stadig lavere andel studenter som i (svært) liten grad opplever økonomiske utfordringer.

I alle aldersgrupper er det en større andel studenter som opplever økonomiske vanskeligheter i 2025 enn det var i 2022.

Økningen er minst blant studentene som er yngre enn 22 år. Her har andelen som opplever økonomiske vanskeligheter økt med 3 prosentpoeng, mens tilsvarende økning er noe større i de øvrige aldersgruppene, med 5-6 prosentpoeng.

Kun én av fire unge forskere vil anbefale andre en forskerkarriere, viser en ny undersøkelse.

I 2018 svarte 53 prosent av unge forskere at de vil anbefale en forskerkarriere. I 2026 har andelen falt til 27 prosent, ifølge en undersøkelse fra Akademiet for yngre forskere (AYF) og Forskerforbundet, skriver Khrono.

Nesten 1000 forskere under 45 år har deltatt i undersøkelsen.

56 prosent av dem som har besvart undersøkelsen, er midlertidig ansatt.

— Vi ser at det er forskere i midlertidige stillinger som i høyest grad ikke vil anbefale andre å bli forskere. Det forteller oss at midlertidigheten fortsatt er et problem, sier AYF-leder Marte Sandvik Haaland.

— Det kreves først og fremst større satsing på forskning. Flere faste stillinger og tydeligere karriereveier for unge forskere, sier AYF-lederen.

Høyre vil opprette et internasjonalt ekspertpanel som skal granske norsk lærerutdanning.

Bakgrunnen er en rapport fra Riksrevisjonen i juni, som slo fast at urovekkende mange elever ikke har lært å lese, skrive og regne skikkelig.

– Vi har en alvorlig situasjon i norsk skole. 1 av 3 elever sliter med å lese og regne, sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde i en pressemelding.

Metodekritikk

Hun stiller spørsmål ved om lærerstudentene lærer den pedagogikken og de metodene som faktisk virker best.

– Jeg tror svaret dessverre flere steder er nei, sier hun.

Tybring-Gjedde trekker blant annet fram metodene i mattefaget.

– De siste årene har pendelen svingt bort fra lærerstyrt matematikkundervisning, der lærerne forklarer og repeterer, og elevene øver på grunnleggende regning, til utforskende matematikk der elevene skal være aktive og oppdage matematikken. Men gjør det at de lærer mer? Forskning tyder ikke på det, sier hun.

Tar selvkritikk

I helgen gikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ut i VG og tok selvkritikk på at utviklingen med svakere ferdigheter for regning og lesing har fortsatt i Aps regjeringstid.

– Det er ingen selvpisking, men en erkjennelse av at verken de regjeringene som har vært før, eller vi, har greid å gjennomføre store nok grep som skal til for å snu utviklingen som Riksrevisjonen beskriver, sa Nordtun til VG.

De presenterte flere grep for å snu trenden, blant annet endringer i skolehverdagen for første- og andreklasse med mer fokus på lesing, skriving og regning.

Videre varsler regjeringen endringer i læreplanene og en plan om å gjøre barneskolen KI-fri.

Rundt 12 000 nye studenter starter på studier ved NTNU dette semesteret. I Trondheim vil statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tale til studentene under immatrikuleringen på campus Gløshaugen mandag 10. august klokken 14, det skriver NTNU i en pressemelding.

Han var også på immatrikuleringen i 2023, men da over videolink til alle tre studiebyene.

NTNU i Gjøvik får besøk av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) samme dag, hun vikarierte i fjor for finansminister Jens Stoltenberg, som måtte avlyse i siste liten. Det på grunn av avsløringer i Aftenposten og Fri Fagbevegelse som gjorde at Oljefondet mistenktes for brudd på etiske retningslinjer.

Felles for alle velkomstseremoniene ved NTNU i Trondheim, Gjøvik og Ålesund er at det blir prosesjon, kulturinnslag, hilsener og taler.

Malala skal fredag 14. august delta i en samtale i Arendal Kulturhus med forfatter og kommentator Ayesha Wolasmal, det skriver arrangørene for Arendalsuka i en pressemelding.

Pakistanske Malala er den yngste prisvinner i Nobel-historien. Bare 17 år gammel tok hun i 2014 imot fredsprisen i Oslo Rådhus for sin modige aktivisme for at jenter skulle få utdanning. Et arbeid som holdt på å koste henne livet da hun i oktober 2012 ble skutt i ansiktet i et målrettet attentat mot henne i hjemlandet Pakistan.

– Vi har i flere år jobbet for å få Malala til Arendalsuka og er svært glade for at vi endelig lykkes, sier lederen for Arendalsuka hovedprogramkomite, Harald Stanghelle i pressemeldingen.

– Malala representerer det ypperste av personlig mot i kampen for det hun tror på. Hun representerer også et håp i en tid da håp er mangelvare, legger Stanghelle til.

Arendalsuka samarbeider med Nobelinstituttet og Nobels fredssenter om dette arrangementet:

– Malala er en unik stemme. Hennes kraftfulle engasjement for jenters rett til utdanning er viktigere enn noensinne. Jeg gleder meg stort til å lytte til Malala i Arendal, sier Nobelinstituttets direktør, Kristian Berg Harpviken.

Malala får ikke noe personlig honorar for å delta på Arendalsuka. Agenda Sørlandet, en gavestiftelse fra Sparebanken Norge, og Reitan Retail - gir imidlertid en gave på samlet ca 1,2 millioner kroner til Malala Fund. Organisasjonen arbeider for at alle jenter skal få tilgang til 12 års skolegang.

Malala Fund er overbevist om at gjennomført skolegang gir jenter kunnskap, selvtillit og ferdigheter til å ta ut sitt potensial og ta egne valg om eget liv. Dessuten er utdanning forutsetningen for å delta i samfunnslivet på en meningsfull måte.

For å nå målet engasjerer Malala og Malala Fund seg i diskusjonen om jenters rett til utdanning. Organisasjonen investerer også i sivile organisasjoner som utfordrer holdninger og systemer som forhindrer jenter å gå på skole i sine egne lokalsamfunn.

Universitetet i Oslo ønsker prinsesse Ingrid Alexandra velkommen med en offisiell mottakelse på første studiedag mandag klokken 10.

Prinsessen skal ta emner ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet som utvekslingstudent fra Universitetet i Sydney.

Rektor Ranghild Hennum, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet Anne Julie Semb og leder av studentparlamentet Anna Bergum Furset vil være til stede for å ønske henne velkommen.

Universitetet opplyser om at dette blir det eneste offisielle arrangementet tilknyttet prinsessens studier ved UiO. Etter velkomsten vil hun være en ordinær student ved universitetet.

Prinsessen er på utveksling til hovedstaden for å være nærmere familien i lys av kronprinsesse Mette Marits helsesituasjon. Hun gjennomgikk en lungetransplantasjon i juni.

Med nye krav er de fleste reglene i EU-loven om kunstig intelligens snart innført der. Den norske KI-loven om kunstig intelligens (KI) er ikke på plass ennå.

EUs lov om kunstig intelligens (AI Act) ble vedtatt i 2024, med trinnvis innføring av krav og regler til KI fram til august 2028. Den norske regjeringen vil at Norge får en KI-lov som er i tråd med EUs. Utkast til KI-lov kom på høring i fjor sommer, med en framdriftsplan om at loven skulle tre i kraft i Norge fra sensommeren 2026. Men planen er forsinket.

– Regjeringen vil sende endringene som følger av EUs forenklingspakke, på høring høsten 2026 og har ambisjon om å legge fram en proposisjon om ny KI-lov våren 2027. Men framdriften avhenger blant annet av forhandlingene med EU om nødvendige EØS-tilpasninger og innlemmelsen av KI-forordningen i EØS-avtalen, skriver digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) i en epost til NTB.

Ifølge Stortinget synes tidspunktet for innlemmelse av KI-loven i EØS-avtalen fortsatt uklart.

Fra søndag gjelder transparenskravet i EU. Der krever loven at bedrifter er åpne om bruk av KI. De må merke produkter og tjenester framstilt ved hjelp av KI, tydelig, slik at brukere og seere skal være klar over at innhold er KI-generert.

– Deepfakes og KI-generert eller KI-manipulert tekst publisert i saker av offentlig interesse, må være tydelig merket. Brukere må også informeres når de samhandler med et interaktivt KI-system, for eksempel en chatbot. Disse kravene til åpenhet hjelper folk med å gjenkjenne når innhold er generert eller endret av KI, noe som reduserer risiko for bedrag og manipulasjon, skriver EU-kommisjonen i sin pressemelding om de nye kravene.

Merking kan for eksempel gjøres med vannmerker eller andre markører. Bedrifter kan få store bøter om de ikke overholder regelverket.

EU har lansert et hjelpemiddel, Code of Practice, som skal gjøre det enklere å etterleve de nye forpliktelsene.

Siden Norge ikke har noen KI-lov på plass, vil ikke de nye kravene gjelde her. Norske bedrifter må imidlertid følge EU-regelverket dersom KI-systemene deres skal brukes i EU.

Norge godt rustet

Digitaliserings- og forvaltningsministeren understreker at forsinkelsen for KI-loven i Norge ikke betyr at det er «fritt fram» på KI-området.

– Norge er godt rustet til å møte ny teknologi gjennom teknologinøytrale regler. De skal selvfølgelig fortsatt følges, og KI-området vil bli styrket når den norske KI-loven trer i kraft. Eksisterende regelverk, som personvernregelverket, straffeloven og åndsverkloven, gjelder fortsatt, også ved utvikling og bruk av KI, sier Tung.

Konsekvensen av forsinkelsene er først og fremst at innføringen av de KI-spesifikke reglene i KI-loven blir utsatt i Norge.

Statsråden opplyser at det er stor interesse for temaet både blant folk flest og norske bedrifter.

–Forslaget til ny KI-lov var på høring høsten 2025, og departementet mottok i underkant av 150 høringssvar fra virksomheter, organisasjoner, offentlige aktører og andre interessenter. Vi opplever et bredt engasjement for hvordan kunstig intelligens skal reguleres i Norge, sier Tung.

Regjeringen har etablert KI Norge som en nasjonal arena for innovativ og ansvarlig KI-bruk. KI Norge skal blant annet veilede virksomheter og legge til rette for samarbeid mellom offentlig sektor, næringsliv og forskningsmiljøer. Som en del av KI Norge opprettes også en KI-sandkasse, der virksomheter kan utvikle, teste og validere KI-løsninger innenfor trygge rammer.

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) skal være det nasjonale koordinerende KI-tilsynet og skal sørge for at KI-regler følges opp.

(©NTB)

Nå vil det bli billigere for mange utenlandske studenter å studere i Norge. Fra 1.august kan universiteter og høgskoler i Norge ta mindre betalt fra de internasjonale studentene.

Mange læresteder håper at de internasjonale studentene vender tilbake.

Flere universiteter i Norge har mer enn halvert studieavgiften, skriver Khrono. Blant dem er UiT, Universitetet i Stavanger, OsloMet, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Universitetet i Innlandet, Universitetet i Sørøst-Norge, Universitetet i Agder og Nord universitet.

Da det ble innført studieavgift i 2023, ble utdanningsinstitusjonene pålagt å ta full pris for studieplasser. Det førte til dyre studieplasser og et dramatisk fall i antall internasjonale studenter i Norge.

Rett før sommeren vedtok Stortinget lovendringen som gir utdanningsinstitusjonene mulighet til å fastsette lavere studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits.