Ny måling: 11 prosent av amerikanerne er positive til KI

73 prosent av amerikanerne er bekymret for om KI-selskapene har gjort nok for å hindre at teknologien gjør alvorlig skade på samfunnet, ifølge en ny meningsmåling.

I målingen fra Reuters / Ipsos svarer bare 11 prosent at de mener kunstig intelligens (KI) er «en positiv ting». Mange er usikre eller har latt være å svare på dette spørsmålet.

39 prosent svarer at KI har en negativ effekt på samfunnet – en økning fra 36 prosent da det samme spørsmålet ble stilt i forrige måned.

Et spørsmål som har vært mye diskutert i USA den siste tiden, er om KI-utviklingen bør bremses. I meningsmålingen svarer 55 prosent at brems hadde vært bra, mens 13 prosent er uenig.

Et flertall i målingen mener amerikanske myndigheter bør spille en sentral rolle i å få på plass sikkerhetsstandarder for kunstig intelligens.

23 prosent svarer at det viktigste er at USA beholder den globale «førsteplassen» i KI-utviklingen, mens 73 prosent mener det er viktigere at utviklingen skjer på en trygg og ansvarlig måte.

IT-giganten Alibaba sier deres nyeste KI-databrikke blir den kraftigste av alle som produseres i Kina.

Brikken Zhenwu V900 ble presentert på selskapets årlige konferanse i byen Hangzhou tirsdag.

Toppsjef Eddie Wu kalte nyvinningen «den kraftigste KI-databrikken i Kina i dag». Ytelsen skal være det tredobbelte av Alibabas forrige modell.

Selskapet planlegger også en ny og langt kraftigere KI-modell som skal få mellom 5 og 10 billioner parametre – en indikasjon på hva store språkmodeller er kapable til.

Samtidig skal datasentre utvides, og Alibaba tar sikte på 20 gigawatt med datakraft innen 2032. Til sammenligning har det amerikanske selskapet SpaceX i dag rundt 1,4 gigawatt.

Alibabas konferanse ble holdt dagen før Kinas president Xi Jinping ankommer USA for samtaler med president Donald Trump.

Samtidig skal KI-sikkerhet denne uken diskuteres på FNs generalforsamling i New York. Forskere, eksperter og ansatte i amerikanske KI-giganter har den siste tiden advart om at de stadig kraftigere KI-modellene kan utgjøre en trussel mot menneskeheten.

I USA er det forbud mot eksport av de kraftigste amerikanske KI-databrikkene til Kina. Forbudene omfatter også maskiner og utstyr som brukes til å lage slike brikker.

Rødts Hege Bae Nyholt, nestleder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, sier til Khrono at de har fått beskjed om at den nye statsråden, Eileen Fugelsnes, pauser vedtaket om å tvinge NTNU og UiO til å innføre felles identitets- og tilgangssystem IAM.

Rødt og SV tok opp saken i Stortingets spørretime. Til Rødt og Hege Bae Nyholt skriver statsråd Eileen Fugelsnes:

«Jeg er opptatt av at forskere, studenter og ansatte ved norske universiteter og høyskoler skal ha en sikker og effektiv identitets- og tilgangsstyringstjeneste. Jeg mottok redegjørelsen fra Sikt fredag 11. september og trenger tid til å gjennomgå saken grundig. Frem til dette utsetter jeg gjennomføringen av pålegget om den videre innføringen av løsningen hos de resterende institusjonene.»

Hanna Fauske er tildelt NTNUs kunstpris 2026 for videoverket «Dagen derpå» (2025). Videoen handler om en konfus tilstand, hvor en groggy kropp og et rørete hode prøver å lete etter en forståelig tilstedeværelse, skriver juryen i sin begrunnelse.

– Jeg ser hverken på jobben min eller kunsten som en konkurranse, men det å bli anerkjent og lagt merke til er selvfølgelig utrolig stas. En selvstendig kunstners virke har bølgende perioder, og i min situasjon akkurat nå var denne utmerkelsen en viktig motivasjonsboost. Pengene skal gå til kommende produksjoner og kanskje en is. Takk til juryen og NTNU, sier prismottaker Hanna Fauske til NTNU.

En forsker i KI-giganten Anthropic har forlatt jobben i protest mot det han frykter er en rask og ukontrollert utvikling der KI tar kontroll og kan utslette menneskeheten innen ti år.

Jacob Coxon har jobbet i tre år som forsker både i Anthropic og konkurrenten OpenAI.

Nå har han forlatt jobben i Anthropic. Tirsdag skrev han på X at de to selskapene fokuserer mer på å slå hverandre og andre globale konkurrenter i utviklingen av de mest avanserte modellene som er mulig, enn de er opptatt av sikkerhet.

I sommer skapte OpenAI og Anthropic mye oppstyr da de kunngjorde, med en ukes mellomrom, at modellene deres hadde brutt ut av det som skulle være sikre og lukkede testkamre og fikk uautorisert tilgang til datasystemer på nettet.

Coxon advarer om at noen i KI-bransjen mener menneskehetens eksistens kan bli truet innen utgangen av dette tiåret.

– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser. Vi har alle vært vitne til fremgangen innen alle disse områdene, og fremgangen setter ikke ned farten, skriver han.

Coxons innlegg har fått over 130 millioner lesere til nå.

Han er ikke den første i bransjen som offentlig har gått ut med slike bekymringer. Både Anthropic og OpenAI har tidligere mistet flere høyt profilerte ansatte som har vært bekymret for den samme utviklingen.

Verken Coxon, Anthropic eller OpenAI har svart på henvendelser fra nyhetsbyrået AP om å kommentere saken.

KI-selskapet OpenAI sier at de har løst et av de største matteproblemene fra de siste 100 årene.

Det dreier seg om Navier-Stokes-problemet, som handler om hvordan væske og gass beveger seg. Matematikere har forsøkt å løse problemet i 100 år, og nå sier OpenAI at de har løst problemet ved bruk av kunstig intelligens. Det melder avisa Omni.

Rundt 10.000 KI-agenter har blitt satt på oppgaven og fant en løsning etter 88 timer, ifølge OpenAI.

Avisa Wall Street Journal beskriver gjennombruddet som det mest betydningsfulle som hittil er oppnådd ved hjelp av KI innen matematikken.

Norske boklesere vil merke konsekvensene når en flom av KI-genererte bøker nå oversvømmer markedet og fortrenger menneskeskapt litteratur, tror en medieforsker.

Overfor Klassekampen peker førsteamanuensis Terje Colbjørnsen ved BI på at den menneskeskapte kvalitetslitteraturen blir vanskeligere å finne når den drukner i en katalog på mange millioner boktitler.

– Vi er bare kommet tre år inn i KI-alderen, men jeg vil mene at vi allerede er vitne til en kulturell vending, sier Colbjørnsen til avisa.

Selv om det norske bokmarkedet er preget av etablerte forlag og bokhandlere, påpeker han at nordmenn leser og lytter til mye engelskspråklig litteratur på siden av de norske distributørene.

Amerikanske forskere som har undersøkt over 14.000 selvpubliserte titler på Amazon, slår fast at salget av KI-generert innhold økte med 20 prosent fra januar 2023 til i sommer – mer enn dobbelt så mye som bokmarkedet generelt.

Verden er farlig uforberedt på følgene av kunstig intelligens (KI), en teknologi som ødelegger arbeidsplasser og reduserer menneskelig kontakt, advarer Bill Gates.

Microsoft-grunnleggeren tror KI-æraen vil bli en av de mest turbulente periodene i menneskehetens historie, og han etterlyser en troverdig plan for å håndtere utfordringene vi står overfor.

70 år gamle Gates, som grunnla Microsoft i 1975, kommer med advarselen i et langt essay på sin egen blogg.

Kilde til urettferdighet

– KI vil enten bli den største utjevneren som noensinne er oppfunnet, eller den verste kilden til urettferdighet, skriver han.

– Det finnes ingen plan for å lette overgangen til KI-æraen, mener Gates, som heller ikke tror at noen slik plan vil bli utarbeidet.

– De geopolitiske og økonomiske insentivene presser hardt på og vil ha for full fart fremover, skriver han.

Tre hovedrisikoer

Gates, som lenge var verdens rikeste mann, har overført store deler av formuen til en filantropisk stiftelse.

Han ser tre hovedrisikoer som følge av den raske utbredelsen av KI:

Mange jobber vil forsvinne permanent, og det vil bli stadig vanskeligere for unge å tre inn på et arbeidsmarked med langt færre åpninger.

KI kan også komme til å erstatte behovet for tenkning, noe som i løpet av det kommende tiåret vil ramme alt fra juss og medisin til kundeservice, programvareutvikling og produksjon.

Noen jobber bør reserveres for mennesker, mener Gates, til tross for at KI kan utføre dem bedre og billigere.

Ondsinnede aktører

Gates frykter også at KI vil skape nye og farlige muligheter for ondsinnede aktører.

Dataangrep skjer stadig hyppigere og blir stadig vanskeligere å gardere seg mot, og alt fra sykehus og banker til vann- og strømnett er utsatt.

Det tredje risikoområdet gjelder barn og menneskelige relasjoner. Forskning viser at KI-drevne chatboter blir vanedannende fordi de aldri utfordrer eller frustrerer brukerne, noe som fratar folk muligheten til å bygge sosiale ferdigheter, påpeker Gates.

KI-roboter «berøver oss for lærdom som vi får fra å knytte kontakt med andre mennesker», skriver han.

Forskerne David Strömberg ved Stockholms universitet og Victor Lei og Wu Yanhui ved Universitetet i Hongkong fulgte 26.811 kinesiske elever mellom 12 og 18 år. Rundt 80 prosent oppga at de brukte KI-modeller som Doubao og DeepSeek.

Etter seks måneder hadde KI-brukerne i gjennomsnitt 18 prosent høyere poengsum på hjemmeoppgavene. Samtidig falt tiden de brukte på hver oppgave fra 64 til 45 minutter.

På eksamen var bildet motsatt. Elevene som brukte KI, fikk i gjennomsnitt 20 prosent dårligere resultater enn elever som ikke brukte teknologien, skriver The Economist.

Elever som brukte KI til lekser og hjemmearbeid, men fortsatt brukte omtrent like lang tid på oppgavene som andre elever, gjorde det derimot nesten like godt på eksamen som elever som ikke brukte KI.

En annen fersk studie fra Middlebury College fant at studenter som brukte en chatbot til å lære et ukjent tema, gjorde det bedre på tester. Fordelen var fortsatt til stede da de ble testet igjen en uke senere.

Frankrikes president Emmanuel Macron oppfordrer til strengere internasjonal regulering av kunstig intelligens (KI). Han advarer mot virkningen KI kan ha på demokratiet.

– Vi ønsker alle å utnytte mulighetene, produktivitetsgevinstene, endringene og forbedringene innen helse og digitalisering som KI kan bringe, uttalte Macron ved avslutningen av G7-toppmøtet i Évian onsdag.

– Men ingen kan lenger ignorere virkningen KI har på våre demokratier og samfunn, la han til og argumenterte for at regulering på internasjonalt nivå er nødvendig.

Ifølge Macron er regulering av avanserte KI-systemer nødvendig for å hindre at de faller i hendene på autoritære regimer eller enkeltpersoner som kan true den digitale sikkerheten eller samfunnet.

Uten å nevne hvem sa Macron at flere demokratiske stormakter vil begynne å bygge en samarbeidsplattform for å etablere felles KI-standarder, blant annet for datasikkerhet.

Også OpenAI-sjef Sam Altman ba verdens regjeringer om å etablere globale standarder for KI under sitt besøk på G7-toppmøtet onsdag.

– Ikke overlat deres ansvar til KI-selskaper som mitt, sa Altman.

OpenAI-sjefen ba demokratiske regjeringer om å ta de mest avgjørende valgene om teknologien selv, i stedet for at bedriftene gjør det.

KI-selskapet Anthropic ber om en pause i utviklingen av de kraftigste KI-modellene, idet det er tegn til at de begynner å bli smartere uten menneskers hjelp.

Selskapet står bak Claude-modellene. I en ny rapport skriver Anthropic at det «antakelig hadde vært en god ting» om verdens KI-selskaper bremset opp utviklingen av de mest avanserte KI-variantene. Samtidig advarer de om at det ikke kun kan være ett selskap som tar initiativet – det ville kun ført til at rivalene benyttet muligheten til å rykke fra.

– Vi mener det hadde vært bra for verden å ha muligheten til å bremse eller midlertidig stanse banebrytende KI-utvikling, for å sørge for at samfunnets strukturer og tilpasningsforskning (alignment research) kan holde tritt med teknologiens framskritt, skriver Anthropic.

En slik pause vil kreve at KI-gigantene i en rekke ulike land – særlig USA og Kina – må bli enige om å stanse utvikling samtidig, med regler som faktisk kan prøves, påpeker de.

Forsvarets høgskole har ingen markedsføringsstrategi, men inntar en delt førsteplass sammen med NTNU i fersk omdømmemåling for universiteter og høgskoler.

– Dette tror vi handler om å gjøre jobben vi er satt til å gjøre på en så god måte som mulig. Da får du det omdømmet du fortjener, sier rektor Dag Rist Aamoth ved Forsvarets høgskole til Khrono.

Aamoth er svært fornøyd med at høgskolen havner på en delt førsteplass i Apeland og Khronos nye omdømmeundersøkelse Traction Utdanning. Den måler omdømmet til 22 norske universiteter og høgskoler.

Høgskolen går til topps sammen med NTNU i Trondheim med en poengsum på 85 av 100.

NMBU i Ås, Politihøgskolen og Universitetet i Oslo kommer på de neste plassene, mens Høyskolen Kristiania, Handelshøyskolen BI og NLA Høgskolen havner sist, skriver NTB.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har omgjort beslutningen om å stenge det prestisjetunge Bilgi-universitetet i Istanbul.

Bilgi-universitetet, som også deltar i EUs Erasmus-program, ble satt under statlig styring i september i fjor, skriver NTB.

Dette skjedde etter påstander om at Can Holding, konglomeratet som eide universitetet, var involvert i svindel og hvitvasking av penger.

Beslutningen om å stenge universitetet ble kunngjort fredag, og i helgen demonstrerte både studenter og ansatte.

Ifølge tyrkiske medier brukte politiet tåregass, og flere demonstranter ble pågrepet.

Søndag kveld omgjorde president Recep Tayyip Erdogan beslutningen om å stenge universitetet, noe han ifølge universitetets nettside begrunnet med at studentenes rett til utdanning må ivaretas.

Helgens studentprotester sammenfalt med demonstrasjoner mot avsettelsen av Özgür Özel, leder av Tyrkias største opposisjonsparti CHP. Han ble fjernet fra ledervervet ved en rettsavgjørelse torsdag.

(

Av over 500 søkere til SpareBank 1 SMN Talentstipend 2026 har 55 nå fått beskjed om at de mottar stipend. NTNU er godt representert både innen sjangeren kunst og kultur og gründerskap.

SpareBank 1 SMN Talentstipend er et stipend for talenter mellom 16 og 25 år som har en tilknytning til Midt-Norge. Søknadskategoriene er Kunst og kultur, Idrett og Gründerskap.

Av årets mottaker har seks i kategorien kunst og kultur og åtte innen kategorien gründerskap tilknytning til NTNU. Noen er studenter i dag, andre har vært det nylig. Jazzlinja og entreprenørskolen utmerker seg.