Ny måling: 11 prosent av amerikanerne er positive til KI

73 prosent av amerikanerne er bekymret for om KI-selskapene har gjort nok for å hindre at teknologien gjør alvorlig skade på samfunnet, ifølge en ny meningsmåling.

I målingen fra Reuters / Ipsos svarer bare 11 prosent at de mener kunstig intelligens (KI) er «en positiv ting». Mange er usikre eller har latt være å svare på dette spørsmålet.

39 prosent svarer at KI har en negativ effekt på samfunnet – en økning fra 36 prosent da det samme spørsmålet ble stilt i forrige måned.

Et spørsmål som har vært mye diskutert i USA den siste tiden, er om KI-utviklingen bør bremses. I meningsmålingen svarer 55 prosent at brems hadde vært bra, mens 13 prosent er uenig.

Et flertall i målingen mener amerikanske myndigheter bør spille en sentral rolle i å få på plass sikkerhetsstandarder for kunstig intelligens.

23 prosent svarer at det viktigste er at USA beholder den globale «førsteplassen» i KI-utviklingen, mens 73 prosent mener det er viktigere at utviklingen skjer på en trygg og ansvarlig måte.

IT-giganten Alibaba sier deres nyeste KI-databrikke blir den kraftigste av alle som produseres i Kina.

Brikken Zhenwu V900 ble presentert på selskapets årlige konferanse i byen Hangzhou tirsdag.

Toppsjef Eddie Wu kalte nyvinningen «den kraftigste KI-databrikken i Kina i dag». Ytelsen skal være det tredobbelte av Alibabas forrige modell.

Selskapet planlegger også en ny og langt kraftigere KI-modell som skal få mellom 5 og 10 billioner parametre – en indikasjon på hva store språkmodeller er kapable til.

Samtidig skal datasentre utvides, og Alibaba tar sikte på 20 gigawatt med datakraft innen 2032. Til sammenligning har det amerikanske selskapet SpaceX i dag rundt 1,4 gigawatt.

Alibabas konferanse ble holdt dagen før Kinas president Xi Jinping ankommer USA for samtaler med president Donald Trump.

Samtidig skal KI-sikkerhet denne uken diskuteres på FNs generalforsamling i New York. Forskere, eksperter og ansatte i amerikanske KI-giganter har den siste tiden advart om at de stadig kraftigere KI-modellene kan utgjøre en trussel mot menneskeheten.

I USA er det forbud mot eksport av de kraftigste amerikanske KI-databrikkene til Kina. Forbudene omfatter også maskiner og utstyr som brukes til å lage slike brikker.

Når vi jobber hjemme, sitter vi mye mer, viser en finsk studie. Ansatte satt 44 minutter mer og var mindre fysisk aktive på dager med hjemmekontor enn på dager de dro til arbeidsplassen.

Forskerne fulgte 97 universitetsansatte som vekslet mellom hjemmekontor og kontorarbeid. Deltakerne brukte bevegelsessensor i sju dager, skriver Forskning.no.

På hjemmekontordagene hadde de 37 minutter mindre lett fysisk aktivitet og 21 minutter mindre moderat eller hard aktivitet. De tilbrakte også 14 minutter lengre tid i sengen, men studien målte ikke hvor lenge de faktisk sov.

En norsk studie med over 2.000 deltakere viser lignende resultater. Da deltakerne gikk fra to–tre til fire–fem hjemmekontordager i uken, falt det samlede aktivitetsnivået med rundt 12 prosent.

– Vår studie viser, i tråd med den finske, at de som jobber hjemmefra er mindre fysisk aktive enn dem som tilbringer flere dager på arbeidsplassen, sier Oslo Met-forsker Lisebeth Skeie Skarpaas.

– Vi hadde en forestilling om at folk som var på hjemmekontor, kanskje fikk mer tid til trening, sier hun.

Den norske studien er foreløpig ikke publisert og bygger på spørreskjemaer.

Arbeidsmiljøforsker Eirik Degerud ved Statens arbeidsmiljøinstitutt mener mindre bevegelse kan tyde på at det er bedre arbeidsro hjemme.

– Hvis målet er å sitte ved PC-en og ha ro til å arbeide, tyder denne studien i retning av at dette er noe man får til på hjemmekontoret.

Rødts Hege Bae Nyholt, nestleder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, sier til Khrono at de har fått beskjed om at den nye statsråden, Eileen Fugelsnes, pauser vedtaket om å tvinge NTNU og UiO til å innføre felles identitets- og tilgangssystem IAM.

Rødt og SV tok opp saken i Stortingets spørretime. Til Rødt og Hege Bae Nyholt skriver statsråd Eileen Fugelsnes:

«Jeg er opptatt av at forskere, studenter og ansatte ved norske universiteter og høyskoler skal ha en sikker og effektiv identitets- og tilgangsstyringstjeneste. Jeg mottok redegjørelsen fra Sikt fredag 11. september og trenger tid til å gjennomgå saken grundig. Frem til dette utsetter jeg gjennomføringen av pålegget om den videre innføringen av løsningen hos de resterende institusjonene.»

Australia vil slå ned på såkalt «visumhopping». Reglene for studenter og folk på arbeidsferie skal strammes inn, og det skal slås hardere ned på dem som blir for lenge.

Bakteppet er boligmangel og at ytre høyre-partiet One Nation gjør det godt på målingene.

Innenriksminister Tony Burke understreker at innvandring «er en grunnleggende styrke» for Australia, men han sier at press i boligmarkedet gjør at det kreves innstramminger. Han avviser imidlertid at framgangen til One Nation, som blant annet lover å kutte innvandringen betydelig, har noe å gjøre med beslutningen.

– Vi ønsker at innvandringen skal gå ned nok til at boligmarkedet kan ta igjen, sier Burke.

Nettoinnvandringen nådde en topp på 538.000 personer i 2022, da grensene ble åpnet igjen etter koronapandemien. I perioden fra mars i fjor til mars i år var tallet 292.100.

De nye reglene innebærer at det blir vanskeligere for utenlandske studenter å få familien til Australia, og det blir vanskeligere å forlenge oppholdet. I tillegg strammes det inn for visum for såkalt arbeidsferie.

4 kvinner og 10 menn ønsker å bli ny rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS) etter Klaus Mohn.

Det melder Stavanger Aftenblad

Klaus Mohn har vært rektor i åtte år. Han kan ikke fortsette når hans andre åremålsperiode går ut. Den nye rektoren skal etter planen tiltre 1. august 2027.

Søknadsfristen var tirsdag 15. september. Onsdag ble søkerlisten offentliggjort.

Her er hele søkerlista:

Jawad Raza, senior business manager, mann 49 år, Kleppe

Stanel Pana, manager, mann 61 år, Oltedal

Muhammad Ahmed Bashir Jatoi, director of IT and development, mann 31 år, Islamabad

Roopesh Raghavan, service & support lead, mann 48 år, Sandnes

Stein Karsten Jacobsen, pensjonist, mann 63 år, Stavanger

Morten Sørland, student, mann 33 år, Oslo

Kolbjørn Brønnick, dekan, mann 57 år, Stavanger

Rune By, professor, mann 50 år, Sandnes

Trine Johansen Meza, professor, kvinne 58 år, Oslo

Sindre M. Dyrstad, professor, mann 57 år, Stavanger

Merete Vadla Madland, prorektor for forskning, kvinne 60 år, Stavanger

Erjon Zoto, førsteamanuensis, mann 40 år, Hunndalen

Sarah J. Paulson, professor, kvinne 64 år, Nesoddtangen

Therese Hopfenbeck, head of school, kvinne 57 år, North Melbourne

Hanna Fauske er tildelt NTNUs kunstpris 2026 for videoverket «Dagen derpå» (2025). Videoen handler om en konfus tilstand, hvor en groggy kropp og et rørete hode prøver å lete etter en forståelig tilstedeværelse, skriver juryen i sin begrunnelse.

– Jeg ser hverken på jobben min eller kunsten som en konkurranse, men det å bli anerkjent og lagt merke til er selvfølgelig utrolig stas. En selvstendig kunstners virke har bølgende perioder, og i min situasjon akkurat nå var denne utmerkelsen en viktig motivasjonsboost. Pengene skal gå til kommende produksjoner og kanskje en is. Takk til juryen og NTNU, sier prismottaker Hanna Fauske til NTNU.

Mange unge er redde for å velge feil utdanning, og kjenner på et stort ansvar for framtiden. Flere ønsker karriereveiledning tidligere i skoleløpet og mer individuell oppfølging.

Det er blant hovedfunnene i en ny rapport som Institutt for samfunnsforskning har utarbeidet på oppdrag fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Ungdommene sier utdanningsvalget er viktig for framtidig arbeid, økonomi og livet videre, ifølge en pressemelding fra HK-dir.

Flere forteller om frykt for å velge feil og om press knyttet til karakterer.

Individuell karriereveiledning er viktig for å gi ungdommene et bedre grunnlag for å ta egne gjennomtenkte valg, mener Ingjerd Espolin Gaarder, avdelingsdirektør i avdeling for kvalitet i karriereveiledning i HK-dir.

Mange ungdommer er bekymret for økonomien framover, på grunn av boligpriser og økte levekostnader. Flere er også usikre på hvordan teknologiutvikling og kunstig intelligens vil påvirke framtidens arbeidsmarked.

KI-selskapet Anthropic sier de har stanset flere forsøk på å bruke versjoner av programvaren Claude i forbindelse med forskning på biologiske våpen.

De sier samtidig at det kan være vanskelig å bedømme intensjonen bak forespørslene, siden forskning på temaet både kan tjene medisinske og militære formål.

De lister imidlertid opp fem konkrete saker der de mistenker at det er funnet sted forskning på biologiske våpen. Det er ikke snakk om konkret vitenskapelig støtte i prosjektene, men organisatorisk støtte, som hjelp til å lage utkast til rapporter.

Ifølge Anthropic er det forskere fra regioner der tilgangen til amerikanske KI-modeller er begrenset, som har forsøkt å få tilgang. Enkelte av forskerne skal ha bånd til lokale myndigheter, men hvilke land det er snakk om, oppgis ikke.

Det amerikanske selskapet oppgir heller ikke navn på forskningsinstitusjoner som skal være innblandet.

En forsker i KI-giganten Anthropic har forlatt jobben i protest mot det han frykter er en rask og ukontrollert utvikling der KI tar kontroll og kan utslette menneskeheten innen ti år.

Jacob Coxon har jobbet i tre år som forsker både i Anthropic og konkurrenten OpenAI.

Nå har han forlatt jobben i Anthropic. Tirsdag skrev han på X at de to selskapene fokuserer mer på å slå hverandre og andre globale konkurrenter i utviklingen av de mest avanserte modellene som er mulig, enn de er opptatt av sikkerhet.

I sommer skapte OpenAI og Anthropic mye oppstyr da de kunngjorde, med en ukes mellomrom, at modellene deres hadde brutt ut av det som skulle være sikre og lukkede testkamre og fikk uautorisert tilgang til datasystemer på nettet.

Coxon advarer om at noen i KI-bransjen mener menneskehetens eksistens kan bli truet innen utgangen av dette tiåret.

– Ikke undervurder denne teknologiens makt. Disse vil snart bli supermenneskelige systemer som kan hacke hva som helst, revolusjonere ethvert område over natten og tilegne seg ekte makt og ressurser. Vi har alle vært vitne til fremgangen innen alle disse områdene, og fremgangen setter ikke ned farten, skriver han.

Coxons innlegg har fått over 130 millioner lesere til nå.

Han er ikke den første i bransjen som offentlig har gått ut med slike bekymringer. Både Anthropic og OpenAI har tidligere mistet flere høyt profilerte ansatte som har vært bekymret for den samme utviklingen.

Verken Coxon, Anthropic eller OpenAI har svart på henvendelser fra nyhetsbyrået AP om å kommentere saken.

Seniorforsker Laura Anne Wortinger ved Diakonhjemmet får en stor europeisk forskningspris for sin forskning om morkaken og biologiske prosesser som kan gi depresjoner.

Tildelingen på nesten 28 millioner kroner kommer fra Det europeiske forskningsrådet (ERC).

Det videre arbeidet som nå går i gang, handler om å undersøke hvordan noen mødre utvikler depresjoner under og etter svangerskapet samt nevroutviklingsforstyrrelser hos noen barn.

– Dette er en viktig anerkjennelse av at morkaken kan være sentral for å forstå psykisk helse hos både mor og barn. Tildelingen gir oss mulighet til å undersøke dette i et omfang som ellers ville vært vanskelig å gjennomføre, sier forskeren.

Et sentralt mål er blant annet å forstå hvorfor enkelte mødre og barn ser ut til å være mer sårbare for belastninger i svangerskapet enn andre.

Wortinger leder forskningsgruppen for translasjonspsykiatri ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen ved Diakonhjemmet.

KI-selskapet OpenAI sier at de har løst et av de største matteproblemene fra de siste 100 årene.

Det dreier seg om Navier-Stokes-problemet, som handler om hvordan væske og gass beveger seg. Matematikere har forsøkt å løse problemet i 100 år, og nå sier OpenAI at de har løst problemet ved bruk av kunstig intelligens. Det melder avisa Omni.

Rundt 10.000 KI-agenter har blitt satt på oppgaven og fant en løsning etter 88 timer, ifølge OpenAI.

Avisa Wall Street Journal beskriver gjennombruddet som det mest betydningsfulle som hittil er oppnådd ved hjelp av KI innen matematikken.

Norske boklesere vil merke konsekvensene når en flom av KI-genererte bøker nå oversvømmer markedet og fortrenger menneskeskapt litteratur, tror en medieforsker.

Overfor Klassekampen peker førsteamanuensis Terje Colbjørnsen ved BI på at den menneskeskapte kvalitetslitteraturen blir vanskeligere å finne når den drukner i en katalog på mange millioner boktitler.

– Vi er bare kommet tre år inn i KI-alderen, men jeg vil mene at vi allerede er vitne til en kulturell vending, sier Colbjørnsen til avisa.

Selv om det norske bokmarkedet er preget av etablerte forlag og bokhandlere, påpeker han at nordmenn leser og lytter til mye engelskspråklig litteratur på siden av de norske distributørene.

Amerikanske forskere som har undersøkt over 14.000 selvpubliserte titler på Amazon, slår fast at salget av KI-generert innhold økte med 20 prosent fra januar 2023 til i sommer – mer enn dobbelt så mye som bokmarkedet generelt.

Den prorussiske hackergruppen Server Killers hevder å stå bak et dataangrep mot Utlendingsdirektoratet (UDI).

Det skriver gruppen på Telegram, ifølge Dagbladet.

– Nettsidene våre er for øyeblikket nede. Etter alt å dømme dreier det seg om et dataangrep. Vi jobber med å rette opp nettsiden, sier senior presserådgiver Gustav Try i UDI til avisen.

De som prøver å komme inn på nettsiden, får bare opp en feilmelding.

Hackergruppen har tidligere denne uken hevdet å ha gjennomført DDoS-angrep, altså tjenestenektangrep, mot flere norske universiteter og høyskoler, ifølge avisen.

DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske maskiner.

I august erklærte Server Killers cyberkrig mot Norge på grunn av Norges støtte til Ukraina og en ny avtale om forsvars- og sikkerhetssamarbeid.

Også Feides systemer er nede på grunn av et tjenestenektangrep fredag, melder Khrono. Feide er en nasjonal løsning for sikker innlogging og datadeling, og brukes blant annet i videregående skoler og høyere utdanning.

Det er usikkert om Server Killers står bak angrepet på Feide, men metoden med tjenestenektangrep er den samme.

Studenttinget NTNU vedtok ikke den innsendte resolusjonen på gårdagens møte. De valgte å be Studenttingets Arbeidsutvalg om å komme tilbake med nytt forslag til politikk på tematikken.

Det betyr at saken vil bearbeides av Studenttingets Arbeidsutvalg i de kommende ukene, og vil tas opp til behandling på neste STi-møte 24. september, det skriver Studenttingsleder Amund Aaseng Stubbrud til UA i en epost.

Vedtaket i saken lyder som følger:

«Studenttinget vedtar ikke innsendt resolusjon "Innføring av papireksamen" Studenttinget ber Arbeidsutvalget å utarbeide nye sakspapirer og utforme dette som et enkeltvedtak.»

Feide er utsatt for et tjenestenektangrep som fører til ustabilitet og tidvis nedetid. Flere av Sikts tjenester og andre som benytter Feide innlogging vil påvirkes av dette. Sikt jobber med å motstå angrepet. Det er ingen indikasjoner på at noen har brutt seg inn i systemene, det skriver Sikt i en driftsmelding.

Dette er tredje gang på en uke at Sikt er utsatt for et slikt angrep.

New York innfører et forbud mot bruk av kunstig intelligens i alle offentlige skoler opp til 8. trinn.

– Barn trenger lærere og menneskelig kontakt for å lære og utvikle seg, sier ordfører i New York Zohran Mamdani på en pressekonferanse onsdag.

Forbudet, som i første omgang varer i ett år, vil ramme rundt 600.000 elever i de offentlige skolene i New York.

– De trenger å utvikle ferdigheter sammen med jevnaldrende, bygge relasjoner til lærerne og selv kjempe med vanskelige problemer, sa Mamdani om elevene som ikke får bruke KI.

Kun elever i offentlige videregående skoler, der elevene er 14 år og eldre, skal få bruke kunstig intelligens - men kun i begrensede pilotprosjekter. Disse elevene vil få tilbud om KI-opplæring to ganger i året.

Flere universiteters nettsider har vært nede eller vært ustabile, det meldte først Khrono. Dette gjaldt Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet.

«Flere i UH-sektoren er under et DDOS-angrep. Vi jobber med å stabilisere tjenestene.» Det skrev universitetsledelsens kommunikasjonsstab ved Universitetet i Oslo i en e-post til Khrono onsdag klokken 15.36.

Sikt ble i helga utsatt for et tjenestenekteangrep (DDoS). Dette angrepet var rettet mot Feide, Educloud, Sikt, fsweb, Samordna opptak og UiO. Feide var blant annet tidvis utilgjengelig.

Dette angrepet var det den prorussiske hackergruppen «Server Killers» som tok på seg ansvaret for. De melder på Telegram onsdag ettermiddag at de også er ansvarlige for dette angrepet, Det skriver VG.

Sikt melder også om at de igjen har problemer på sine nettsider og rapporterer om tregheter og ustabilitet på flere av deres nettsider, bl.a. vitnemalsportalen.no og fellesstudentsystem.no. det melder de i en driftsmelding.

«Alle Sikts tjenester kjører som normalt, men enkelte av våre tjenesters nettsider er tidvis utilgjengelige eller laster tregt grunnet tjenestenektangrep. Det samme gjelder nettsidene til flere norske universiteter.» skriver de i en driftsmelding.

Saken oppdateres.

De siste ukene har ytterligere 999 studenter fått nøkkel til en studentbolig. Dermed har ventekøen krympet til 6102.

Opprinnelig var det 17.105 som sto i boligkø 1. august.

Den lengste køen er det fortsatt i Oslo. Her venter fortsatt 1.828 på studentbolig.

– Erfaringsmessig vet vi at en del av de som står i kø allerede har funnet andre boligløsninger, og at det vil løse seg for flere fremover.  Vi forventer at tallene vil fortsette å falle mot slutten av semesteret, sier boligdirektør Håvard Staff Brenno i Studentsamskipnaden i Oslo (Sio) til NTB.

Likevel er det fortsatt et stort behov. Sio planlegger byggestart for 800 nye studentboliger i år, og har i tillegg flere store prosjekter de kommende årene.

Rett bak finner er studenter i Trondheim, der 1808 står i boligkø.

Samtidig er det flere studiesteder som kan varsle at alle studentene har fått et sted å bo. Det gjelder Alta, Svalbard, Nesna, Evenstad, Rena, Kautokeino og Notodden.