Millionpris til studentpartnerskap ved UiO

De angivelige overgrepene fant sted på en fest hos Chi Phi, et av mange mannlige studentforeninger i USA, kalt fraternities.

Cornell-studenter vil få en slutt på såkalte «fraternities» etter gruppevoldtektssaken fra 2024, skriver Aftenposten.

Fraternities likner en mer omfattende versjon av norske linjeforeninger: De har egne hus, er selektive med hvem som får bli med og aksepterer kun menn.

Kvinner organiserer seg i såkalte sororities.

Mye av raseriet rettes mot det mange mener er manglende konsekvenser for mennene.

Men i kjernen av saken er også en gruppechat der tilbudet om «free pussy» ble spredt til nesten 60 mannlige medlemmer – uten at noen satte ned foten.

– Det eneste som overrasket meg med denne saken, var det etniske mangfoldet blant mennene. Tradisjonelt sett er mange fraternities veldig hvite, sier professor Nicholas L. Syrett til Aftenposten. Professor Syrrett har skrevet bok om fenomenet Fraternities.

Allerede på 1800-tallet ble organisasjonene kjent for brutale hazing-ritualer, som ofte er en slags nedverdigende opptaksprøve for nye medlemmer, ikke så ulikt opptaksritualer til linjeforeninger ved NTNU.

Bare 3,37 prosent av statsbudsjettet foreslås til forskning og utvikling. Det er historisk lavt. – Kan bli et problem for Norge i framtiden at vi velger å ikke prioritere forskning i dag, sier Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther.

I budsjettforslaget er det en realnedgang i bevilgningene til forskning på 1,1 prosent, som utgjør om lag 580 millioner kroner. Bare 3,37 prosent av statsbudsjettet går nå til forskning og utvikling (FoU), viser Forskerforbundets utregning. Dette er den laveste budsjettandelen til FoU siden 2005. I fjorårets statsbudsjett var tallet 3,52 prosent. 10 av 16 departementer har også en realnedgang i sine forskningsbevilgninger.

Budsjettforslaget som nå er presentert møter ikke utfordringene som norske studenter i utlandet står ovenfor. Deres gjeldsbyrde etter endt utdanning er nesten dobbelt så stor som for studenter i Norge. Uten en reell økning av skolepengestøtten er det økonomisk vanskeligere for flere å velge utdanning i utlandet.

Arbeiderpartiet sier selv at «lik rett til utdanning er en forutsetning for et

samfunn med like muligheter for alle«. ANSA er bekymret for at regjeringens budsjettforslag gjør det stikk motsatte. Uten mer støtte kan utdanning i utlandet bli forbeholdt et fåtall.

— Når både skolepengene og behovet for velferdsstøtte til norske utenlandsstudenter øker, er det ikke tilstrekkelig å stå på stedet hvil, sier Maud Alfstad Bjørgum, president i Ansa, utenlandsstudentenes interesseorganisasjon.

Regjeringen har lovet en realfagsstrategi i 2027 som skal få flere til å velge realfag og sørge for bedre læring. Tekna advarer mot å sitte og vente på strategien for å sette i gang med tiltakene vi vet virker.

Vi vet at faglig sterke lærere har stor betydning for elevenes læringsresultater, motivasjon og interesse for fagene. Da er det skuffende at det ikke er satt av penger i budsjettet til tiltak som kan styrke lærernes fagkunnskap.

– Det holder ikke med fine ord om å satse på kompetanse, uten reell handling. Vil regjeringen styrke rekrutteringen til realfagene må den investere i realfagslærerne, sier president Elisabet Haugsbø i Tekna.

Akademikerne mener regjeringen gjør rett i å holde igjen på pengebruken, men etterlyser en tydeligere prioritering av forskning, høyere utdanning og kompetanse.

– Det er riktig å holde igjen når prisveksten og rentene fortsatt er høye, slik at man ikke bidrar til økt rente- og inflasjonspress. Men økonomisk ansvarlighet handler også om å prioritere det som styrker velferden og bidrar til omstilling på lengre sikt. Regjeringen burde satset tydeligere på forskning, høyere utdanning og kompetanse, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

Dagens framlegging av statsbudsjettet gir fortsatt ingen avklaring om framtidig organisering av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern (RKBU) Midt-Norge.

Bevilgningen videreføres dermed i 2027. Det skriver NTNUs Fakultet for medisin- og helsevitenskap (MH) på sine sider.

Universitetsavisa har tidligere skrevet at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer å legge kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten til en nasjonal enhet under Helsedirektoratet. I dag er flere slike kompetansesentre organisert under universitetene.

– Dette er ikke en endring NTNU ønsker. NTNU mener det er en styrke både for kompetansesentrene, kommunene og brukerne å opprettholde dagens tilknytning til universitetet, har rektor Tor Grande sagt til UA.

Fakultetet skriver at NTNU vil ta snarlig kontakt med både Kunnskapsdepartementet og Helse-og omsorgsdepartementet for å be om mer informasjon om prosessen og for å sikre at NTNU holdes løpende orientert.

«Vi er kjent med at den langvarige usikkerheten oppleves krevende for mange ansatte. Saken har vært under behandling i lengre tid, og både ledelsen ved fakultetet, og sentrene er opptatt av behovet for tydelige avklaringer så snart som mulig.

Vi vil informere ansatte så snart vi mottar ny informasjon fra departementene eller universitetets sentrale ledelse.», skriver MH-fakultetet.

NTNU søker Kunnskapsdepartementet om å reservere halvparten av de 16 plassene på en ny, desentralisert audiografutdanning. Fire plasser skal etter forslaget gå til søkere bosatt i Nord-Norge og fire til søkere på Vestlandet.

Det desentraliserte studietilbudet vil bestå av de samme emnene som vil gjennomføres etter samme sekvens som i det ordinære campusprogrammet, men vil tilrettelegges slik at studentene ikke trenger å flytte til Trondheim. Teori- og ferdighetsundervisning vil gjennomføres digitalt og samlingsbasert, mens praksisstudiene tilstrebes gjennomført i nærhet til studentens hjemstedskommune.

Studiet er planlagt startet høsten 2027. Målet med kvoten er å styrke rekrutteringen av audiografer til regioner med særlig behov. NTNU søker om at ordningen skal vare i fem år.

Studenter på Cornell-universitetet i USA holdt mandag en stor demonstrasjon i solidaritet med medstudenten som skal ha blitt utsatt for et gruppeovergrep for snart to år siden.

«Vi støtter Jane Doe» var blant plakatene mange bar i demonstrasjonen. Jane Doe er kvinnen som skal ha blitt utsatt for overgrep, som har blitt anonymisert i det amerikanske rettsvesenet.

Demonstrantene fylte store deler av campusområdet for eliteuniversitetet. De krever blant annet en ekstern granskning av hvordan saken er blitt håndtert, uavhengig rettsbehandling og felles straffenivåer for seksuelle overgrep på campus, og bedre opplæring av universitetets politistyrke. Noen krevde også at universitetets rektor Michael Kotlikoff må gå av.

Ingen straffeforfølgelse

Tidligere i september gikk kvinnen til sak mot sju menn, medlemmer av studentforeningen Chi Phi ved Cornell University i New York, som hun sier voldtok henne i timesvis 19. oktober 2024, etter at hun ble presset til å ta noe som skulle være ketamin.

I 2024 ble saken henlagt, men Chi Phi ble utestengt fra universitetet, selv om ingen av de angivelig involverte personene ble straffeforfulgt.

Anklages for å sette ryktet først

Saken har vakt stor oppsikt i USA og fått mange kvinner til å dele egne erfaringer under emneknaggen «#IAmJaneDoe» for å unngå at kvinnens identitet blir lekket. Kritikken har også rast mot de mange mannlige studentene i foreningen som skal ha vært klar over at overgrepet pågikk, men unnlatt å gjøre noe.

Kvinnens advokat kritiserer den første etterforskningen av saken og anklager både politiet og skolen for å ha sviktet. Den eneste kontakten hun hadde med politiet i 2024, skal ha vært med politibetjenten som tok imot anmeldelsen hennes. Cornell-universitetet anklages for å sette sitt eget rykte som et av USAs eliteuniversiteter foran studentenes sikkerhet.

En mann er pågrepet i Jordan, mistenkt for å være medlem av hackergruppen som sto bak datainnbruddene hos læringsplattformen Canvas.

Det skriver Khrono, som viser til Reuters. Flere kilder opplyser til nyhetsbyrået at mannen samarbeider med FBI om å identifisere andre medlemmer av gruppen.

Canvas ble utsatt for flere dataangrep før sommeren. Ifølge Khrono fikk hackergruppen til slutt betalt for å la være å publisere data fra plattformen.

Læringsplattformen brukes blant annet ved NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge.

Hackergruppen har også tatt på seg ansvaret for datainnbrudd hos FBI og hevder å ha stjålet store mengder data derfra.

Reuters har ifølge Khrono analysert deler av dette materialet. Det inneholder blant annet rollebeskrivelser og psykiatriske eller medisinske opplysninger, skriver nyhetsbyrået.

Regjeringen vil sette av 5,7 milliarder kroner til digitalisering av politiet, inkludert satsing på kunstig intelligens og droner, melder VG.

– En av de største satsingene på norsk politi noensinne, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) til avisen.

500 millioner kroner foreslås som oppstart i neste års statsbudsjett. Det totale digitaliseringsløpet er beregnet til 12–13 milliarder kroner fordelt på tre trinn over elleve år.

Politidirektør Håkon Skulstad i Politidirektoratet sier at ny teknologi vil frigjøre politiressurser.

– Vi trenger flere politifolk, men må jeg velge, velger jeg ny teknologi. Det gjør at vi får mer ut av pengene, mer sikkerhet, mer etterforskning og trygghet for innbyggerne og politifolkene våre, sier Skulstad.

Droner er allerede i bruk i Oslo, og de kan blant annet kommunisere direkte med mistenkte.

– Hei, det er politiet. Vi ser deg, er et eksempel på hva droner kan si, ifølge politidirektøren.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) understreker at kriminelle allerede bruker kunstig intelligens i stor skala, og at politiet må henge med.

NTNU skal lede et nytt forskningssenter for kunstig intelligens innenfor transport. Til det får de 75 millioner kroner over fire år. Det melder universitetet på sin nettside.

Senteret vil blant annet kunne legge til rette for bedre planlegging og drift av person- og godstransport.

Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU skal samarbeide med 25 partnere i næringslivet, offentlig sektor og forskningssektoren om det nye KI-senteret.

Prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, er glad for tildelingen.

– Det er fantastisk at NTNU tildeles nok et senter for kunstig intelligens. Dette støtter oppunder NTNUs posisjon innenfor KI-kompetanse og anvendelse av KI innenfor ulike bransjer, sier hun.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes gratulerer NTNU med tildelingen.

– Gratulerer til NTNU! Kunstig intelligens vil få stor betydning for hvordan vi utvikler framtidens transportsystemer, og gode løsninger krever solid forskning. Senteret skal gi kunnskap som gjør det mulig å ta i bruk KI på en trygg, effektiv og samfunnsnyttig måte, i tett samarbeid med transportsektoren og næringslivet, sier hun.

41 prosent av dem som tok fagskoleutdanning i humanistiske og estetiske fag var ikke sysselsatt høsten etter fullført utdanning. Nesten alle som fullførte helse- og sosialfag sto i jobb.

– Hvilket fagfelt man velger, har mye å si for overgangen til arbeidslivet, sier Geir Nygård i SSB.

Nye tall fra SSB viser sysselsettingsstatus for studentene som fullførte yrkesfaglig utdanning i studieåret 2024/25.

Nærmere ni av ti var sysselsatt innen november 2025, men bak tallene skjuler det seg forskjeller mellom fagfeltene.

Blant dem med helse-, sosial- og idrettsfag og blant lærer- og pedagogikkutdannede, var nesten alle i jobb høsten etter fullført utdanning.

Blant dem som fullførte i fagfeltet humanistiske og estetiske fag var 41 prosent ikke sysselsatt.

Av dem som fullførte samfunnsfag og juridiske fag, var 30 prosent ikke sysselsatt.

– En del av dem som ikke er sysselsatt, kan være i videre utdanning eller utenfor arbeidsstyrken av andre grunner, og forskjellene bør derfor tolkes med noe varsomhet, sier Nygård.

73 prosent av amerikanerne er bekymret for om KI-selskapene har gjort nok for å hindre at teknologien gjør alvorlig skade på samfunnet, ifølge en ny meningsmåling.

I målingen fra Reuters / Ipsos svarer bare 11 prosent at de mener kunstig intelligens (KI) er «en positiv ting». Mange er usikre eller har latt være å svare på dette spørsmålet.

39 prosent svarer at KI har en negativ effekt på samfunnet – en økning fra 36 prosent da det samme spørsmålet ble stilt i forrige måned.

Et spørsmål som har vært mye diskutert i USA den siste tiden, er om KI-utviklingen bør bremses. I meningsmålingen svarer 55 prosent at brems hadde vært bra, mens 13 prosent er uenig.

Et flertall i målingen mener amerikanske myndigheter bør spille en sentral rolle i å få på plass sikkerhetsstandarder for kunstig intelligens.

23 prosent svarer at det viktigste er at USA beholder den globale «førsteplassen» i KI-utviklingen, mens 73 prosent mener det er viktigere at utviklingen skjer på en trygg og ansvarlig måte.

IT-giganten Alibaba sier deres nyeste KI-databrikke blir den kraftigste av alle som produseres i Kina.

Brikken Zhenwu V900 ble presentert på selskapets årlige konferanse i byen Hangzhou tirsdag.

Toppsjef Eddie Wu kalte nyvinningen «den kraftigste KI-databrikken i Kina i dag». Ytelsen skal være det tredobbelte av Alibabas forrige modell.

Selskapet planlegger også en ny og langt kraftigere KI-modell som skal få mellom 5 og 10 billioner parametre – en indikasjon på hva store språkmodeller er kapable til.

Samtidig skal datasentre utvides, og Alibaba tar sikte på 20 gigawatt med datakraft innen 2032. Til sammenligning har det amerikanske selskapet SpaceX i dag rundt 1,4 gigawatt.

Alibabas konferanse ble holdt dagen før Kinas president Xi Jinping ankommer USA for samtaler med president Donald Trump.

Samtidig skal KI-sikkerhet denne uken diskuteres på FNs generalforsamling i New York. Forskere, eksperter og ansatte i amerikanske KI-giganter har den siste tiden advart om at de stadig kraftigere KI-modellene kan utgjøre en trussel mot menneskeheten.

I USA er det forbud mot eksport av de kraftigste amerikanske KI-databrikkene til Kina. Forbudene omfatter også maskiner og utstyr som brukes til å lage slike brikker.

Når vi jobber hjemme, sitter vi mye mer, viser en finsk studie. Ansatte satt 44 minutter mer og var mindre fysisk aktive på dager med hjemmekontor enn på dager de dro til arbeidsplassen.

Forskerne fulgte 97 universitetsansatte som vekslet mellom hjemmekontor og kontorarbeid. Deltakerne brukte bevegelsessensor i sju dager, skriver Forskning.no.

På hjemmekontordagene hadde de 37 minutter mindre lett fysisk aktivitet og 21 minutter mindre moderat eller hard aktivitet. De tilbrakte også 14 minutter lengre tid i sengen, men studien målte ikke hvor lenge de faktisk sov.

En norsk studie med over 2.000 deltakere viser lignende resultater. Da deltakerne gikk fra to–tre til fire–fem hjemmekontordager i uken, falt det samlede aktivitetsnivået med rundt 12 prosent.

– Vår studie viser, i tråd med den finske, at de som jobber hjemmefra er mindre fysisk aktive enn dem som tilbringer flere dager på arbeidsplassen, sier Oslo Met-forsker Lisebeth Skeie Skarpaas.

– Vi hadde en forestilling om at folk som var på hjemmekontor, kanskje fikk mer tid til trening, sier hun.

Den norske studien er foreløpig ikke publisert og bygger på spørreskjemaer.

Arbeidsmiljøforsker Eirik Degerud ved Statens arbeidsmiljøinstitutt mener mindre bevegelse kan tyde på at det er bedre arbeidsro hjemme.

– Hvis målet er å sitte ved PC-en og ha ro til å arbeide, tyder denne studien i retning av at dette er noe man får til på hjemmekontoret.

Rødts Hege Bae Nyholt, nestleder i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, sier til Khrono at de har fått beskjed om at den nye statsråden, Eileen Fugelsnes, pauser vedtaket om å tvinge NTNU og UiO til å innføre felles identitets- og tilgangssystem IAM.

Rødt og SV tok opp saken i Stortingets spørretime. Til Rødt og Hege Bae Nyholt skriver statsråd Eileen Fugelsnes:

«Jeg er opptatt av at forskere, studenter og ansatte ved norske universiteter og høyskoler skal ha en sikker og effektiv identitets- og tilgangsstyringstjeneste. Jeg mottok redegjørelsen fra Sikt fredag 11. september og trenger tid til å gjennomgå saken grundig. Frem til dette utsetter jeg gjennomføringen av pålegget om den videre innføringen av løsningen hos de resterende institusjonene.»

Australia vil slå ned på såkalt «visumhopping». Reglene for studenter og folk på arbeidsferie skal strammes inn, og det skal slås hardere ned på dem som blir for lenge.

Bakteppet er boligmangel og at ytre høyre-partiet One Nation gjør det godt på målingene.

Innenriksminister Tony Burke understreker at innvandring «er en grunnleggende styrke» for Australia, men han sier at press i boligmarkedet gjør at det kreves innstramminger. Han avviser imidlertid at framgangen til One Nation, som blant annet lover å kutte innvandringen betydelig, har noe å gjøre med beslutningen.

– Vi ønsker at innvandringen skal gå ned nok til at boligmarkedet kan ta igjen, sier Burke.

Nettoinnvandringen nådde en topp på 538.000 personer i 2022, da grensene ble åpnet igjen etter koronapandemien. I perioden fra mars i fjor til mars i år var tallet 292.100.

De nye reglene innebærer at det blir vanskeligere for utenlandske studenter å få familien til Australia, og det blir vanskeligere å forlenge oppholdet. I tillegg strammes det inn for visum for såkalt arbeidsferie.

4 kvinner og 10 menn ønsker å bli ny rektor ved Universitetet i Stavanger (UiS) etter Klaus Mohn.

Det melder Stavanger Aftenblad

Klaus Mohn har vært rektor i åtte år. Han kan ikke fortsette når hans andre åremålsperiode går ut. Den nye rektoren skal etter planen tiltre 1. august 2027.

Søknadsfristen var tirsdag 15. september. Onsdag ble søkerlisten offentliggjort.

Her er hele søkerlista:

Jawad Raza, senior business manager, mann 49 år, Kleppe

Stanel Pana, manager, mann 61 år, Oltedal

Muhammad Ahmed Bashir Jatoi, director of IT and development, mann 31 år, Islamabad

Roopesh Raghavan, service & support lead, mann 48 år, Sandnes

Stein Karsten Jacobsen, pensjonist, mann 63 år, Stavanger

Morten Sørland, student, mann 33 år, Oslo

Kolbjørn Brønnick, dekan, mann 57 år, Stavanger

Rune By, professor, mann 50 år, Sandnes

Trine Johansen Meza, professor, kvinne 58 år, Oslo

Sindre M. Dyrstad, professor, mann 57 år, Stavanger

Merete Vadla Madland, prorektor for forskning, kvinne 60 år, Stavanger

Erjon Zoto, førsteamanuensis, mann 40 år, Hunndalen

Sarah J. Paulson, professor, kvinne 64 år, Nesoddtangen

Therese Hopfenbeck, head of school, kvinne 57 år, North Melbourne

Hanna Fauske er tildelt NTNUs kunstpris 2026 for videoverket «Dagen derpå» (2025). Videoen handler om en konfus tilstand, hvor en groggy kropp og et rørete hode prøver å lete etter en forståelig tilstedeværelse, skriver juryen i sin begrunnelse.

– Jeg ser hverken på jobben min eller kunsten som en konkurranse, men det å bli anerkjent og lagt merke til er selvfølgelig utrolig stas. En selvstendig kunstners virke har bølgende perioder, og i min situasjon akkurat nå var denne utmerkelsen en viktig motivasjonsboost. Pengene skal gå til kommende produksjoner og kanskje en is. Takk til juryen og NTNU, sier prismottaker Hanna Fauske til NTNU.