Sexistiske drikkeviser?

Opplever ikke drikkevisene som et problem

Aarhønen-leder Anna Bjørnøy Dørheim føler seg ikke krenket av gamle drikkeviser. Seniorforsker Truls Gjestland mener hele diskusjonen bare er tull.
– Vi synger: «Husk på at gutter, øl og dram var kjempenes meny.» Hvis dette er en krenkende sang, er vi like krenkende mot guttene som de er mot oss, sier Anna Bjørnøy Dørheim i Aarhønen. 
        
            (Foto: Mari Rian Hanger)

– Vi synger: «Husk på at gutter, øl og dram var kjempenes meny.» Hvis dette er en krenkende sang, er vi like krenkende mot guttene som de er mot oss, sier Anna Bjørnøy Dørheim i Aarhønen.  Foto: Mari Rian Hanger

Professor Vivian Anette Lagesen skrev nylig en ytring i Universitetsavisa der hun kritiserte at sangen «Nu klinger» ble brukt på festen for de utmatrikulerte studentene.

Hun mener at budskapet i visen er sexistisk, og spør om dette er en passende hilsen fra NTNU til kandidatene som skal ut i arbeidslivet. I etterkant har debatten gått friskt i kommentarfeltet under ytringen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Synger med

Anna Bjørnøy Dørheim er leder for Aarhønen, linjeforeningen for studenter ved Bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Hun har ved mange anledninger deltatt i arrangementer der drikkevisen ”Nu klinger” har runget gjennom rommet.

Og hun har sunget med, uten å føle seg diskriminert av den grunn.

– Jeg synes ikke det er noe problem at denne sangen synges. Den er skrevet i 1929, og det er vi alle fullt klar over. Det var bare menn som studerte ved NTH da. Dersom vi bare hadde vært jenter her på den tiden, ville vi trolig sunget en tilsvarende sang – med motsatt bruk av kjønn, sier Dørheim.

«Gutter, øl og dram»

Og nettopp dette gjør hun og mange av hennes kvinnelige medstudenter når de synger ”Nu klinger” – de bytter ut ordene.

– Vi synger: «Husk på at gutter, øl og dram var kjempenes meny.» Hvis dette er en krenkende sang, er vi like krenkende mot guttene som de er mot oss, sier Dørheim.

Hun tror de fleste, både kvinnelige og mannlige studenter, skjønner at man ikke kan ta den opprinnelige teksten så alvorlig.

– Vi bryr oss om likestilling, absolutt. Men jeg synes andre likestillingssaker er viktigere enn å fjerne denne tradisjonsrike sangen, som ble skrevet for nesten 100 år siden, sier Dørheim.

Klarer å stå opp for seg selv

Hun synes ikke det er nødvendig at ansatte ved NTNU skal tale de kvinnelige studentenes sak i dette spørsmålet.

– Det er hyggelig at professoren bryr seg, men i denne saken var det ikke helt nødvendig. Vi hadde sagt ifra selv hvis vi hadde mislikt den, eller syntes det var et problem at sangen ble sunget. Jentene klarer å stå opp for seg selv, sier Dørheim.

Hun mener heller ikke at det er problem at sangen synges nettopp på utmatrikuleringsfesten.

– På det tidspunktet har studentene hørt sangen gjennom hele studiet - i fem år. Da er det litt seint å bli støtt på utmatrikuleringsfesten, sier hun.

Når det er sagt, så kunne hun også tenkt seg noen moderne sanger, som er mer oppdatert til vår egen tid.

– Kanskje vi ikke er like flinke til å lage drikkeviser i vår tid, sier Dørheim.

– Ingen løsning å bannlyse

Frida Jerve, leder i Studentersamfundet, sier «Nu klinger» forteller om en tid da det ikke var kvinnelige studenter på NTH.

– Dette representerer ikke NTNU i dag. Men NTNU er bygget på sine tradisjoner, akkurat slik som linjeforeningene og Samfundet. Vi tror ikke løsningen vil være å bannlyse eller endre på teksten, men heller å være klar over at den representerer en tid som er forbi, sier Jerve.

Seniorforsker og akustiker Truls Gjestland representerer på mange måter tradisjonene. Han ble uteksaminert fra NTNU i 1968. Han har vært aktivt med i Ukerevyene, og vært primus motor for sang og revy.

Gjestland stiller seg helt uforstående til de kritiske kommentarene mot «Nu klinger».

– Enhver tekst må leses og sees i den konteksten den er skrevet i, man må altså ta på seg historiens briller, og ikke bedømme tekstene ut fra dagens situasjon, sier Gjestland.

– Hele diskusjonen er tull

Han mener dette ikke bare gjelder revyviser, men alle typer tekster.

– Hvordan kan de som krenkes av uskyldige tekster som «Nu klinger», lese Paulus' påstand om at kvinner skal tie i en forsamling sammen med menn? spør han.

Han mener hele diskusjonen er tull, og at den gjenspeiler det absurde i alt man bryr seg med av småting, mens mer fundamentale tema får ligge urørt. 

– Man kan bry seg om ulovlige israelske bosettinger, Saudis bombing i Jemen, og Trumps korstog mot transpersoner i militæret, men slutt å tillegge Frode Rinnan sexistiske motiver da han skrev "Nu klinger", sier Gjestland.

Holder fast på at visen er sexistisk

Professor Vivian Anette Lagesen, forfatteren av debattinnlegget, holder fast på at drikkevisen er sexistisk og upassende. 

– Innlegget mitt handlet ikke først og fremst om dagens kvinnelige studenter, men NTNU som bruker denne sangen som avslutning på en høytidelig anledning. Dette tyder på at teknologi og naturvitenskap mener at «Nu klinger» kan være deres offisielle sang. Det synes jeg er problematisk, sier Lagesen.

Hun påpeker at universitetet i andre sammenhenger ønsker å fremstå som mangfoldig og å forbedre kjønnsbalansen i teknologiske og naturvitenskapelige fag.

– Sangen har det vi i dag betrakter som sexistisk innhold. Når flere velger å dikte om sangen for at den skal virke mindre fremmedgjørende, er vel det egentlig et ganske sterkt bevis for at «Nu klinger» er uegnet som allsang ved offentlige markeringer, sier Lagesen.

– Blir stemplet som prippen

Hun har fått tilbakemelding fra flere som har sagt at de var glade for innlegget.

– Jeg tror for øvrig ikke det er så lett å si fra. Man blir jo fort stemplet som politisk korrekt, prippen og humørløs når man tar opp en slik sak, påpeker hun.

- Er det nødvendig å ta opp dette, hvis studentene selv ikke syns det er et problem?

– Nå vet vi strengt tatt ikke så mye om hva studentene selv mener om denne saken. Det er mange aspekter ved likestilling som fortjener å jobbes med, det ene utelukker ikke det andre, sier hun.

Truls Gjestland mener enhver tekst må leses i den konteksten den er skrevet i.

– Ja, det hadde vært fint hvis det var sånn. Men språk påvirker oss, enten vi vil eller ikke. Jeg tror ikke «Nu klinger» bidrar til å skape bedre kjønnsbalanse, sier Lagesen.

Språk og tradisjoner kan ikke anses som «småting», mener Lagesen.

– De har viktige symboleffekter og bidrar til å reprodusere forhold i samfunnet vårt, inkludert oppfatninger om hva som passer for kvinner og menn, sier hun.

Hun syns det er interessant at innlegget har skapt så stor debatt og gitt så mange kommentarer.

– Engasjementet tyder vel kanskje på at saken ikke er så uviktig likevel? avslutter hun.

Nu klinger igjennom den gamle stad

Nu klinger igjennom den gamle stad
på ny en studentersang,
og alle mann alle i rekke og rad
svinger op under begerklang,
Og mens borgerne våkner i køia
og hører den glade kang-kang,
synger alle mann, alle mann, alle mann,
alle mann, alle mann, alle mann.

Refr :
Studenter i den gamle stad,
ta vare på byens ry.
Husk på at jenter, øl og dram
var kjempernes meny.
Og faller I alle mann alle,
skal det gjalle fra alle mot sky:
La'kke byen få ro,
men la den få merke
den er en studenterby.

Og øl og dram og øl og dram,
og øl og dram og øl og dram.

I den gamle staden satt
så mangen en konge stor
og hadde nok av øl fra fat,
og piker ved sitt bord.
Og de laga bøljer i gata,
når hjem i fra gilde de for,
og nu sitter de alle mann alle i Valhall
og traller til oss i kor:

Studenter i den gamle...

Og øl og dram og øl og dram,
og øl og dram og øl og dram.

På Elgeseter var det liv
i klostret dag och natt,
der hadde de sin kagge
og der hadde de sin skatt.
De herjet i Nonnenes gate
og rullet og tullet og datt,
og nå skuer de fra himmelen ned
og griper sin harpe ned.

Studenter i den gamle...

Og øl og dram og øl og dram,
og øl og dram og øl og dram.

Når vi er vandret hen
og staden hviler et øyeblikk,
da kommer våre sønner
og tar op den gamle skikk.
En lek mellom muntre buteljer,
samt aldri så lit' erotikk.
Og så sitter vi i himmelen
og stemmer opp vår replikk:

Studenter i den gamle...

Skrevet av Frode Rinnan til UKErevyen Cassa Rossa i 1929.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

En historie om Inspera og eksterne sensorer

Vyene for administrativ effektivisering har gått utover evnen vår til å håndtere kjerneoppgaver.

Forbrukertilsynet ber studenter se opp for urimelige skolekontrakter

Privatskoler kan ha urimelige vilkår i kontrakten de tilbyr studenter, advarer Forbrukertilsynet. De ber studenter sette seg nøye inn i kontraktene.

Regelverket for opptak til høyere utdanning skal evalueres

Regjeringen setter i gang et forskningsprosjekt som skal se på om opptakssystemet til høyere utdanning i Norge fungerer godt nok.

OECD:

Norge med minst privat finansiering

Norsk universitets- og høyskolesektor med lavest andel privat finansiering blant OECD-landene.