Studenter laget app som måler luftkvalitet
Appen «Lufta» bruker tingenes internett for å gi Trondheims befolkning bedre informasjon om luftkvalitet.
Sander Breivik (midten bak) er blant studentene som har vært med på å utvikle appen «Lufta». Ved hjelp av små og rimelige sensorer plassert både faste og bevegelige steder, skal de kunne gi bedre målinger av luftkvaliteten i Trondheim.
KAI T. DRAGLAND, NTNU
- Du skal kunne se på et kart hvor det er bra og dårlig luftkvalitet, og du får forslag på hvordan du kan unngå dårlig luftkvalitet, sier Sander Breivik.
Han er én av seks studenter fra samme kull i informatikk ved NTNU, som har laget appen som bacheloroppgaven sin. Prosjektet var initiert av Telenor, og studentene søkte om å få løse oppdraget.
Sensorer på bysykler
Foruten de seks informatikkstudentene har en rekke andre studenter, og noen forskere, vært involvert. Blant annet har en masterstudent jobbet med maskinlæring. Det handler kort fortalt om å trene opp datamaskiner til å forstå sammenhenger i data. Dette skal kunne resultere i varsel av kommende luftkvalitet.
Noen studenter har jobbet med å plassere sensorer forskjellige steder, blant annet på busser. Per i dag viser prototyp-appen som studentene har laget, luftkvalitet i nåtid og historiske data.
Breivik forteller at sensorene som brukes til måling av luftkvalitet i dag, som regel er langt mer kostbare og større enn de mobile sensorene Telenor har laget og som de benytter seg av. Sensorene som benyttes i «Lufta»-appen måler svevestøv i kategoriene PM 2,5 og PM 10. I tillegg henter de NOx-data (nitrogenoksid) fra større sensorer fra Norsk institutt for luftforskning (Nilu).
- Svevestøvet kommer gjerne fra bilkjøring, og piggdekk kan være en synder. Vedfyring er gjerne årsaken til mye NOx-forurensning, sier Breivik.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Mindre sensorer, større datagrunnlag
Fordelen med de små og relativt rimelige sensorene er, ifølge Breivik, at det kan brukes langt flere. På den måten får man et større datagrunnlag som kan gi bedre målinger. Luftforurensning kan nemlig ha store lokale variasjoner. Dessutene er det et vesentlig aspekt at sensorene er koblet opp mot 4G-nettet. Det sørger for trådløs og umiddelbar innhenting av dataene, altså det som gjør at dette kan omtales som en del av tingenes internett.
Prosjektet har gått over ti måneder og har skjedd i tett samarbeid mellom Telenor, Trondheim kommune og NTNU. 15 studenter har vært involvert, samt flere forskere tilknyttet AILAB ved NTNU.
Prosjektet har benyttet seg av Narrowband Internet of Things (NB-IoT). Fordelene med dette er lavt strømforbruk, rask og sikker dataoverføring og lav kostnad.
LES OGSÅ: Kan algoritmer være onde?
- Stort potensial
Hai Nguyen forsker på kunstig intelligens og maskinlæring for Telenor og er førsteamaneunsis II ved NTNU. Han har både vært prosjektkoordinator og veileder for studentene i prosjektet.
Nguyen forklarer at de små sensorerene studentene har brukt, er utviklet av Telenors gruppe for tingenes internett. Sensorene er plassert ulike steder i Trondheim, på kommunale biler og på busser. Ifølge Nguyen gir kunstig intelligens og maskinlæring bedre muligheter til å forutsi hvordan luftkvaliteten blir.
- Resultatene vi har fått har overgått mine forventninger, sier han.
Forskeren forteller at det pågår interne diskusjoner i Telenor om hvordan de kan bruke produktet videre.
- Det har definitivt stort potensial. Spesielt i samarbeid med Trondheim kommune, og forhåpentligvis i samarbeid med andre kommuner, sier han.
LES OGSÅ: Slik ser ekspertene for seg den digitale fremtiden
