The Big Challenge:

Slik ser ekspertene for seg den digitale fremtiden

- Privatlivet er dødt, mener den verdenskjente futuristen Amy Webb. - Vi kan se for oss at vi ikke ser forskjell på mennesker og roboter i fremtiden, sier NTNU-professor Arne Krokan.
Amy Webb mener mennesker bør bli bedre til å se fremover og stille de store spørsmålene. For hvem eier egentlig ansiktet ditt når du laster opp et bilde til Facebook? 
        
            (Foto: Helene Mariussen)

Amy Webb mener mennesker bør bli bedre til å se fremover og stille de store spørsmålene. For hvem eier egentlig ansiktet ditt når du laster opp et bilde til Facebook?  Foto: Helene Mariussen

- Privatlivet er dødt.

Beskrivelsen tilhører den verdenskjente futuristen Amy Webb som sto på scenen under The Big Challenge i Trondheim tirsdag.

Hun fortalte blant annet om hvordan for eksempel digitale hjelpere kan samle store mengder data om deg som person og gjennom å sammenligne normalen med nå-tilstand merke om du er syk eller skadet.

- Det samme gjelder Facebook. Data de samler om hva du legger ut, kan fortelle om du har sukkersyke eller er alkoholiker. Det kan være til hjelp for mange, men når Facebook samtidig starter en egen kryptovaluta blir det plutselig mye informasjon på få hender, sa hun under foredraget.

Hun mener vi er for dårlige til å se fremover. Vi ser for oss en fremtid med flyvende biler og sivilisasjoner på mars, men tenker ikke på hva den nye teknologien betyr for oss, mener hun.

- Vi må stille oss de store spørsmålene. Hvem eier egentlig ansiktet vårt når vi laster opp et bilde på Facebook? Hvem eier biodataen vår når alt scannes? Det høres kanskje ut som rare spørsmål, men om ikke lenge kan det være vi trenger et svar på dette.

Overvåking gjennomgående tema

For tolvte år på rad ga hun og The Future Today Institute, som hun har grunnlagt, ut sin trendrapport i år. Mange av trendene handler om eller er relatert til kunstig intelligens.

Rapportene fra The Future Today Institute har samlet 7,5 millioner lesere. Årets versjon på 381 sider er den største noen sinne, og det er identifisert 315 teknologi- og vitenskapstrender. Et gjennomgående tema i årets rapport er overvåking. Uansett om det handler om hvor hardt vi trykker på mobilskjermene, gensjekking, samtaler over kjøkkenbordet, så blir vi kontinuerlig monitorert, oppummeres det i rapporten. Bare ved å være i live i 2019 genererer vi data, både med vilje og uten vår viten. Vi har ikke lenger forventninger om totalt privatliv, iallfall ikke slik vi kjente det før, slår The Future Today Institute fast.

Trend 145 handler om autonome skip. Den er eksemplifisert med NTNUs førerløse ferge mellom Ravnkloa og Vestre kanalhavn.

LES OGSÅ: Hackere kan sette fyr på huset ditt
LES OGSÅ: Forsker på teknologien som styrer eget hjerte

Webb beskrives som en «quantitative futurist». Hun er professor i «strategic foresight» ved NYU Stern School of Business. Webb er også grunnlegger av Future Today Institute. Hennes spesialfelt er kunstig intelligens.

Ifølge Amy Webb har utviklingen innen flere forskjellige teknologier ført til at det som tidligere var enkeltstående grener nå sammenfaller med andre grener. Dette har ført til en akselerasjon innen forskning på flere felt. Under presentasjonen av «2019 Emerging Trends Report» på teknologikonferansen South by Southwest (SXSW) i mars fortalte hun at det har vært viktige gjennombrudd innen områder som kunstig intellinges, extended reality, robotikk, energi, biotech, satelitter/romforskning og transport.

Ni selskaper kontrollerer fremtiden

Ni store selskaper kontrollerer fremtiden for kunstig intelligens, ifølge Webb. Dette er det hun kaller «G-MAFIA» i USA: Google, Amazon, Microsoft, Apple, IBM og Facebook. I Kina er det «BAT»: Baidu, Alibaba og Tencent.

Disse selskapene er ansvarlige for den overveldende majoriteten av forskning, finansiering, politisk involvering og konsumentapplikasjoner. Universitetsforskere og laber er avhengige av disse selskapene for data, verktøy og finansiering, ifølge trendrapporten. Vestlige selskaper må snart velge hvilke rammeverk og skytjenester de vil bruke - sannsynligvis står det mellom Google, Amazon og Microsoft - det er en avgjørelse som vil bli ekstremt vanskelig å reversere i fremtiden.

Webb har nylig gitt ut boken «The Big Nine: How The Tech Titans and Their Thinking Machines Could Warp Humanity». Der skriver hun om hvordan de ni store selskapene har store ideer om hvordan noen av menneskehetens største utfordringer kan løses. Webb mener de amerikanske selskapene er avhengige av Wall Street og kun har et transaksjonelt forhold til Washington. På den andre siden mener Webb de kinesiske storselskapene er veldig knyttet til Beijing og krav fra Kinas kommunistparti.

- Vi er alle fanget i midten av dette, når dataene våre utvinnes for å bygge fremtiden for kunstig intelligens, skriver Webb i en omtale av boka.

Hun tar blant annet for seg risikoen når vi beveger oss fra begrenset kunstig intelligens til generell kunstig intelligens, og til slutt til kunstig superintelligens.

- Scenarioene er intense og gir et bilde av hvordan livene våre vil bli forandret som følge av kunstig intelligens, ifølge Webb.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

LES OGSÅ: Lager satelitt på NTNU - målet er å ta «selfie» i verdensrommet

Norske selskaper er i gang

Kunstig superintelligens er når maskinene er smartere enn oss. Da er det lagd kunstige synapser som er raskere enn synapsene vi har i hjernen, forklarer professor Arne Krokan ved NTNUs Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Han jobber med å forstå hvordan ny teknologi endrer samfunnet. I fjor ga han ut boka Deling, plattform, tillit. Han viser til at en rekke store selskaper bygger plattformer som en del av sin virksomhet. Det skjer allerede mye her til lands.

- Aker-gruppen har 200 millioner sensorer som samler data i Nordsjøen. Det kan være for eksempel temperaturer, trykk eller indikatorer på at noe ikke fungerer optimalt eller er i ferd med å gå i stykker. Dette kan de bruke til preventivt vedlikehold. Sammenlign det med at du i stedet for å ta bilen din til service hver 15 000 kjørte kilometer, så kan de forskjellige delene fortelle når det er behov for service, sier Krokan.

Videre forteller han at Vegvesenet bruker kunstig intelligens for å finne ut hvem de skal stoppe i trafikkontroller.

- Målet deres er å bare stoppe dem som har feil på kjøretøyene. De kan måle dekkdybde, bremsekraft, akseltrykk og eksosnivåer via sensorer i veibanen, sier Krokan.

Professoren fortsetter eksemplene med Skatteetaten, og forteller at de kopierer alle de private bankkontoene annenhver uke.

- De robotiserer arbeidsprosesser slik at de kan sette sammen data fra ulike kilder. De bruker maskinlæring for å finne ut hvem av som burde kontrolleres nærmere. Det er basert på hva folk som er eller har vært i samme situasjon har gjort tidligere. Mønstre gjør at man treffer mye bedre, sier han.

Politisk ensretning og ekkokammer

Krokan fortsetter med et eksempel fra sosiale medier: Har du trykket «like» på noe 50 ganger, kan kunstig intelligens med over 90 prosent sannsynlighet vite hvilken legning du har, hvilken etnisitet du har og mye annet.

- Hvordan er dette problematisk?

- Mange tenker at det ikke er problematisk, fordi de ikke har noe å skjule. Men disse dataene selges jo. Grunnen til at Trump vant presidentvalget, var i stor del evnen til å bruke data til å nå bestemte målgrupper. Blant annet gjennom Twitter, sier Krokan.

- Det som gjør det skummelt er at det fjerner ting du ikke tenker at du liker eller ikke har likt før. Du får se mer av det du har sett før, eller det folk som er lik deg har sett på. Det vil automatisk føre til en politisk ensretning. Du får hele tiden silt det du ser, slik at det passer inn i det din gruppe har som politisk retning og syn. Du blir sluset gjennom filterboblen til ekkokammer, fortsetter han.

Krokan viser til at det fins en sharia-sikker nettleser for muslimer.

- Visjonen er at troende muslimer som mener sharia er en god ide ikke får servert noe som ikke passer inn i deres verdensbilde. Når vi skal bygge samfunn må de bygges på en viss grad av felles verdier. Det er det motsatte som skjer med kunstig intelligens. Man segregerer grupper på verdier, sier NTNU-professoren.

- Fremtiden kan bli som «Westworld»

Krokan er ikke bare negativ til kunstig intelligens. Han sier det er mange ting som er nærmest utelukkende positivt. Diagnostisering i medisinens verden er et eksempel. Krokan forteller at tolkning av MR-bilder kan gjøres bedre av kunstig intelligens enn det mennesker greier.

- Alle er opptatt av plattformer. NAV, Skatteetaten og mange andre. Det håper jeg at NTNU snart tar innover seg. Ikke bare å forske på kunsting intelligens, men å forske på hva som er de organisatoriske, de forretningsmessige, de politiske og til syvende og sist de samfunnsmessige konsekvensen av de endringene vi står overfor, sier Krokan.

- Kan kunstig intelligens gjøre alt arbeid i verden i fremtiden?

- Det er umulig å si, men vi kan se for oss at vi får et scenario likt det vi ser i serien Westworld, der du ikke ser forskjell på mennesker og roboter, sier NTNU-professoren.


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

En historie om Inspera og eksterne sensorer

Vyene for administrativ effektivisering har gått utover evnen vår til å håndtere kjerneoppgaver.

Forbrukertilsynet ber studenter se opp for urimelige skolekontrakter

Privatskoler kan ha urimelige vilkår i kontrakten de tilbyr studenter, advarer Forbrukertilsynet. De ber studenter sette seg nøye inn i kontraktene.

OECD:

Norge med minst privat finansiering

Norsk universitets- og høyskolesektor med lavest andel privat finansiering blant OECD-landene.