Rekordmange søker seg til NTNU i år. Økningen er aller størst ved Fakultet for økonomi. Dekan Monica Rolfsen kan konstatere at fagområdet «økonomi og administrasjon» har 26 prosents økning i andel med førsteprioritet.
Grunn for jubel. Monica Rolfsens jubelhopp til ære for fotografen gjaldt opprettelsen av økonomifakultetet. I dag er det også grunn for jubel, nå over søkertallene.Kristoffer Furberg
Medisinstudiet opplever en økning på 35 prosent. Mer om det lenger nede i artikkelen.
På landsbasis er økningen i søkere til høyere utdanning på 8,69 prosent. Økningen av studenter som har NTNU som førsteprioritet er tilsvarende, 8,21 prosent. 150.784 mennesker har søkt seg til høyere utdanning til høsten. Dette er over 8 prosent opp fra i fjor. 56.250 av disse søker seg til NTNU. I år er NTNU førstevalg for 25.635 av dem.
- Hele sektoren opplever en økning, og NTNU har jevnt gode søkertall til sine studier i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Dette er gledelig, sier Berit Kjeldstad, konstituert prorektor for utdanning ved NTNU.
I år peker både samfunnsfag og de økonomisk-administrative fagene seg ut blant utdanningsområdene som øker mest. 13 prosent flere har søkt studier innen samfunnsfag som sitt førstevalg.
Sterkest er økningen ved de økonomisk-administrative fagene, med en økning på 26 prosent.
Dekan Monica Rolfsen ved fakultet for økonomi er naturlig nok svært fornøyd. Hun peker særlig på årsstudiet i samfunnsøkonomi, som gjør et hopp på 120 prosent, mens bachelorstudiet er nær fordoblet, 92 prosent.
- Søkerne har tastet inn sine valg mens pandemien har vært over oss, og man kan tenke seg at dette har virket inn. Hva tenker du om det?
- Jeg har tenkt og fundert, og forhørt meg med et par samfunnsøkonomer her ved fakultetet. Jeg tror et viktig stikkord er trygghet. Økonomi og administrative fag er trygge profesjoner, de gir en kompetanse som kan anvendes på mange ulike felt innen både det offentlige og det private. Så tror jeg at det for samfunnsøkonomi spiller inn et ønske om å forstå hva det er som skjer i samfunnet nå. Kanskje har det hatt betydning at samfunnsøkonomer har vært temmelig synlige i media i denne tida, sier Rolfsen.
Flere vil bli lege
En annen «søkervinner» er medisinstudiet. Mens Helsefag erfarer en økning på landsgjennomsnittet, 8, 57 prosent, vil hele 35 prosent flere bli lege. Dekan ved MH-faklutetet Björn Gustafsson forklarer dette slik:
En annen «søkervinner» er medisinstudiet. Mens Helsefag erfarer en økning på landsgjennomsnittet, 8, 57 prosent, vil hele 35 prosent flere bli lege. Dekan ved MH-fakultetet Björn Gustafsson forklarer dette slik:
- I dag tar nesten like mange medisinutdanningen utenfor Norges grenser. Grimstadrapporten som på oppdrag av KD utredet fremtidig behov for leger pekte nylig på behovet for å utdanne flere i Norge. Jeg tror mange, som ellers ville valgt et studiested i utlandet, både ønsker og nå kjenner det tryggere å ta denne utdanningen i hjemlandet. Dette er også noe vi ønsker, å ta en vesentlig større andel av medisinstudiet i Norge, sier Gustafsson.
- Karakterkravene for å komme inn på medisinstudiet ved NTNU er høyt nok som det er. I år må kravene bli eksepsjonelt høye?
- Ja. Men vi har kapasitet til å ta inn flere, om myndighetene gir klarsignal, sier dekanen. Han understreker at i så fall vil det bli nødvendig med en hurtigutredning, men man er innstilt på å gjøre den jobben om det blir aktuelt og man få¨ de nødvendige ressurser til det.
- Tror du covid-19 har hatt betydning for den sterke økningen?
- Det er ikke usannsynlig at enda flere dyktige kandidater har valgt denne retningen nå. Vi erfarer en økning til helsefag generelt, det synes jeg er flott. Dette er forøvrig profesjoner som ikke vil ha vanskelig for å finne arbeid i årene som kommer, så mye er sikkert.
Teknofag
Også teknologifagene generelt gjør det godt. Her er økningen i antall førstevalgssøkere 6 prosent til 7021. Realfagsutdanningene går 7 prosent opp.
Noe av det som gleder Kjeldstad mest, er noe som ikke ofte skaper de store overskriftene, men som NTNU har jobbet målrettet med. Det gjelder søkningen til 2-årige mastergradsstudier, med en økning på over 13 prosent fra året før.
Færre vil bli lærer
Lærerutdanningene går noe ned etter de høye søkertallene for to år siden. Nedgangen i fjor var på nær 7 prosent. I år er nedgangen over 6 prosent til 1521 søkere.
- Nedgangen ved NTNU er mindre enn de fleste andre steder, men denne utviklingen bekymrer oss, sier Kjeldstad.
- Årsakene kjenner vi foreløpig ikke. Dette har nok blant annet sammenheng med at forkurs i matematikk for søkere til lærerutdanning er avviklet.
Også informasjonsteknologi er mindre populært enn i fjor, med en nedgang på 8 prosent til 1536 søkere. Men her er antall søkere per plass fremdeles bunnsolid, og det vil nok igjen bli høye krav for å komme inn.
Helsefag: 1 av 4 menn
Omtrent like mange kvinner som menn ønsker seg til NTNU. Men fremdeles velger mange tradisjonelle studieretninger. 23 prosent av søkerne til helsefag er menn, og kvinnedominansen er enda tydeligere om man ser bort fra medisin.
Motsatt er det innenfor informasjonsteknologi og teknologiske fag, der over 70 prosent av søkerne er menn.
Berit Kjeldstad, Tor Åsmund Evjen, Anne BorgTORE OKSHOLEN
