Samordna opptak:

- Nordmenn bruker krisetid til å fylle på kompetanse

Et voldsomt økt antall studenter strømmer inn på delvis stengte campuser kommende høst. – Reis opp, skaff bolig, gjør deg kjent, er statsråd Henrik Asheims råd.

- Koronakrisen er én ting – hva som skjer når det plutselig blir nødvendig å stenge ned samfunnet. Men vi står også i en mye lenger omstilling, sier Henrik Asheim
Publisert Sist oppdatert

At hver fjerde student søker seg til helsefag, kan gjøre det aktuelt å finansierer flere studieplasser her. Asheims svar i dette intervjuet: - Det kan bli mulig.

Som minister for forskning og høyere utdanning har Henrik Asheim nettopp kommentert tallene for Samordna opptak i denne pandemitid, når Universitetsavisa får ham på tråden. Hva er det mest slående ved årets søkertall, synes han?

- Det er rett og slett hvor høye tallene er. Mer enn tolv tusen flere mennesker enn året før har søkt seg til høyere utdanning. Det viser at akkurat som ved tidligere kriser så benytter nordmenn anledningen til å fylle på sin kompetanse, eller å starte på den utdanningen de har tenkt på lenge.

LES OGSÅ: Ni prosents økning

LES OGSÅ: Hennes fakultet får flest søkere

Flere studieplasser til medisin? - Mulig.

- Enkelte studier er blitt voldsomt mye mer populære enn i fjor. Et godt eksempel er medisinutdanningen ved NTNU som har hoppet 35 prosent. Vil det være aktuelt å møte dette med å justere antall studieplasser, slik at slike utdanningsløp får finansiert flere plasser fra høsten av?

- Det kan bli mulig. Regjeringen vil om ikke lenge legge fram en rad kraftfulle tiltak på utdanningssiden, fordi vi ser det er et stort behov der ute for å bruke denne tiden til å oppgradere sitt kunnskapsnivå. Så får vi komme tilbake til hvordan vi gjør dette, om det skal bli i form av etter- og videreutdanning, flere studieplasser eller liknende ting. Spørsmålet om flere studieplasser innen helsefag vil være en del av dette.

Langvarig omstilling venter

- Under presentasjonen din av søkertallene viste du til behovet for å 'utdanne seg ut av koronakrisen.' Hvordan ser dette behovet ut?

- Koronakrisen er én ting – hva som skjer når det plutselig blir nødvendig å stenge ned samfunnet. Men vi står også i en mye lenger omstilling. Både det grønne skiftet og behovet for digitalisering som gjør at hverdagen for de som står i jobb endrer seg mye, og de har stort behov for å fylle på sin kompetanse. Dette er en sentral nøkkel for at vi skal komme, ikke bare tilbake til normalen, men sterkere ut enn hva vi var.

- Denne voldsomme veksten i tilstrømningen til landets universiteter og høgskoler sammenfaller med at studiehverdagen som møter studentene denne høsten, blir spesiell. Hvordan kan du som fagstatsråd bidra til å legge forholdene til rette, særlig for nye studenter?

- Nå håper vi å kunne åpne opp campusene i noen grad fra høsten av, det er jo derfor vi har strenge tiltak nå, for å komme tilbake til normalen så fort som mulig. Universitetene og høgskolene planlegger for at deler av undervisningen vil foregå digitalt til høsten. Mitt ønske nå er at studenter som skal studere ved en annen by flytter dit som normalt. Skaff bolig, reis opp, gjør deg kjent med byen og med lærestedet, og forbered deg på vanlig vis. Så har jeg sagt til lærestedene at de må passe på å ta ekstra godt vare på førsteårsstudentene denne høsten.

- Hva konkret kan de gjøre?

- Samskipnadene kan ta vare på studentene, de har flere strenger å spille på. Vi har etablert ordning med studentombud, som betyr at alle studenter kan få hjelp av dem. så håper jeg også studenter tar vare på hverandre, finner måter å være sammen på slik at folk ikke blir sittende ensomme på hyblene.

Internasjonale studenter

- De internasjonale studentene har det særlig utfordrende nå. Er det gjort noe spesifikt for å lette deres situasjon?

- Vi har etablert en ordning med lønnskompensasjon for studenter som er blitt permittert. Det gjelder også for utenlandske studenter. Så får vi se hva vi skal gjøre når det gjelder visumsøknader. Det er ganske strenge regler her, ikke minst for underholdskrav. Her har vi kontakt med Justisdepartementet. Norge krever som eneste europeiske land ikke studiepenger, til gjengjeld stiller vi som krav at studentene skal kunne ta vare på seg selv økonomisk (Den er p.t. på i underkant av 120 000 kroner i året. Summen kan være studielån, stipend, egne penger på konto i en norsk bank eller på studiestedets depositumkonto eller en kombinasjon av dette, red.anm.). Om dette blir særlig utfordrende, forventer vi at studentenes hjemland bidrar inn her. Men vi vil gjøre hva vi kan for å ta vare på dem, sier minister for forskning og høyere utdanning Henrik Asheim.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.