Bevar ironien?

«Utbygging av Vestskråningen og ivaretakelse av grøntarealer er ikke gjensidig utelukkende. En utadrettet utbygging av Vestskråningen vil sannsynligvis føre til større bruk av den minst brukte delen av Høyskoleparken.» skriver styret ved Studentersamfundet i denne ytringen.

Studentersamfundets styre mener bygging i Vestskråningen ikke er ensbetydende med at grøntarealene ikke ivaretas.
Publisert Sist oppdatert

Det er ironisk at Bevar Høyskoleparken ikke selv klarer å oppfylle sine egne formaninger.

I årets tredje utgave av Under Dusken går folkeaksjonen hardt ut i en kronikk mot NTNU, og mener universitetet tilbakeholder viktig informasjon når de nå har sendt planprogrammet til kommunen for sluttbehandling. Denne informasjonen skal bestå av skisser som ikke skal være tilsendt politikerne, men om man ser på vedleggene til planprogrammet som er sendt inn til sluttbehandling, finner man disse tegningene. Det virker derfor ikke som om Bevar Høyskoleparken er veldig opptatt av etterrettelighet, og heller ønsker å drive med skremselspropaganda.

Gjennom rapporten som er oversendt politikerne vurderes og drøftes de ulike lokaliseringsalternativene, og det kommer fram både positive og negative konsekvenser. Videre legges det til rette for løsninger for blant annet tap av areal i Vestskråningen, som er det folkeaksjonen er tuftet på, og det er framlagt konsekvensutredninger med vurderinger for hvert potensielle utbyggingsområde. Det framstår derfor som rein polemikk at Bevar Høyskoleparken går ut i Under Dusken og hevder det utelukkende er positive vurderinger som er oversendt til politikerne.

Etymologien av «campus» kommer, som Bevar Høgskoleparken sier, fra et latinsk ord for «åpen plass». Nærmere bestemt henviser ordet til et jorde, og ble først brukt for å beskrive jordet som skilte Princeton College i USA fra byen. Dette jordet er borte nå, og Princeton har blitt et verdensberømt universitet midt i en utviklet bydel med yrende folkeliv. Hvis Trondheim ønsker å ha et universitet som setter byen og seg selv på kartet, kan vi ikke bevare et stort skille mellom by og universitet! Elgeseter kan bli en fantastisk universitetsbydel med liv hele døgnet på NTNU, på Samfundet og i Høyskoleparken. For å komme dit må vi se verdien de nye byggene gir: Et økende kaféliv, mulighet for kulturopplevelser på dagtid så vel som kveldstid og flere fagmiljøer som kan spille på lag for å skape god forskning og undervisning.

Alle som bor i Trondheim er stolte over å ha et så stort parkområde som Høyskoleparken i nær tilknytning til byen. Selv Gunnar Bovim er så glad i parken at han tidligere ville ha park på Fengselstomta bak Samfundet. Forslaget om å bygge i Vestskråningen handler ikke om at man vil grøntarealer til livs, men at campus skal være tilgjengelig, tilrettelagt og funksjonelt for alle. En avstand på 150 meter er ikke langt for mange, men for noen kan det være veldig langt, og det kan være vanskelig å komme seg fra en forelesning til en annen på 15 minutter hvis man skal traversere park og bakker med rullestol. Byggene på Gløshaugen er ikke bygget med universell utforming i tankene, men det er man nødt til å ha med inn i utviklingsprosessen nå.

Utbygging av Vestskråningen og ivaretakelse av grøntarealer er ikke gjensidig utelukkende. En utadrettet utbygging av Vestskråningen vil sannsynligvis føre til større bruk av den minst brukte delen av Høyskoleparken. Samtidig må man fortsatt utvikle og skape grønne lunger i NTNUs nye campus, og det finnes helt åpenbart arealer der det nå er asfalt hvor det burde være mer grønt. Vi kan ikke slå oss til ro med at vi har nok grøntarealer i dag, og si at parken er bra nok som den er akkurat nå. Vi håper derfor Bevar Høyskoleparken kan åpne opp for å se de positive effektene av utvikling og samlokalisering rundt Gløshaugen, som faktisk er det studentene ønsker seg.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.

Ytringen sto først på trykk i Under Dusken.