Ytring:

- Arbeid for snarlig gjenforening av IHS

«Vi vil be rektor og andre som administrerer delingen, om å arbeide konstruktivt for så snart som mulig å realisere et gjenforent historieinstitutt ved NTNU», skriver tre ansatte ved Institutt for historiske studier i denne ytringen.

Publisert Sist oppdatert
Birgitta Wentzel og Ingar Kaldal (til høyre) mens de venter på gangen under styremøtet hvor det ble besluttet å splitte instituttet deres. Til venstre Rune Hansen og Øyvind Thomassen.
Aud Mikkelsen Tretvik er professor ved Institutt for historiske studier og blant de tre som har signert dette åpne brevet til ledelsen og øvrige involverte i restruktureringen av instituttet.

Åpent brev til rektor og dem som administrerer delingen av IHS:

NTNUs styre har vedtatt en deling av Institutt for historiske studier i to likestilte institutt. Mange i styret uttrykte sterk tvil om hva det ville løse, men stemte likevel for. Samtidig ligger det både i vedtaket og i styrediskusjonen en erklært ambisjon om å forsone og gjenforene. Om vedtaket heter det at « Rektor forventer at alle parter gjør sitt beste for å legge konflikten bak seg og til å bidra konstruktivt i prosessen».

Vi vil be rektor og andre som administrerer delingen, om å arbeide konstruktivt for så snart som mulig å realisere et gjenforent historieinstitutt ved NTNU. Det er vår oppfatning at delingen av IHS ødelegger mer enn den løser. Vi ser ingen grunn til at det som omtales som en «pause» mellom noen få som ikke kan arbeide samme sted, skal få dele et stort institutt i to for mange år framover, med like langvarig ødeleggende konsekvenser. Vi vil derfor her peke på noen grep for å bidra til snarlig gjenforening:

1. For styrerstillingene ved de to instituttene må kravet om å arbeide for gjenforening tillegges avgjørende vekt både i utlysningstekst og i valg av hvem som tilsettes (de må ikke miste jobben ved snarlig gjenforening, men da bli et team som trengs for å styrke et gjenforent IHS).

2. Opprettholde mest mulig felles administrasjon, hvor funksjonene kan utføres rasjonelt og ryddig for begge enhetene (og til beste for studentene, kollegene, administrasjonen og samarbeidet mellom enhetene).

3. Undervisningsprogrammer og studieemner må utformes og organiseres med tanke på å bevare og styrke kontakt og samarbeid på tvers, om faglig grunnlag, undervisning, veiledning og eksamener.

4. Unngå alt som kan skape to historiefaglige enheter med ulike og motsetningsfylte faglige identiteter, og med kunstige faglige og sosiale skiller mellom «oss» og «dem». Hold dører som er åpne, fortsatt åpne. Ikke skap nye skiller, men nye møterom – på flere plan, hvor alle kan samarbeide og samsnakkes, også på tvers av uenighet og enheter.

Mye som gjøres med å utforme de to instituttene de første ukene og månedene, kan bidra til å gjøre delingen svært dyp og langvarig. Men mye kan også utformes slik at det gjør den kortvarig. Bare det siste kan hindre skadevirkninger i lang framtid for historiefaget, forskningen, undervisningen, studentene, de ansatte og NTNU.

Vennlig hilsen
Ingar Kaldal (fast vitenskapelig ansatt), Aud Mikkelsen Tretvik (fast vitenskapelig ansatt), Birgitta Wentzel (fast ansatt i administrasjonen)