Ytring:

Forskere blir ledet til etiske overtramp

Dagens publiseringspress stimulerer norske forskere til å ta uetiske snarveier, skriver Olav B Fosso og Jonas K. Nøland i denne ytringen, hvor de stiller seg svært kritiske til den posisjonen forlaget MDPI har fått i norsk akademia.
Olav Bjarte Fosso er professor og Jonas Kristiansen Nøland førsteamanuensis ved Institutt for elkraftteknikk, NTNU. 
        
            (Foto: Tore Oksholen/NTNU)

Olav Bjarte Fosso er professor og Jonas Kristiansen Nøland førsteamanuensis ved Institutt for elkraftteknikk, NTNU.  Foto: Tore Oksholen/NTNU

Manglende kvalitetssikring kan bli en alvorlig trussel for norsk forskning. Tiden er overmoden for et nytt belønningssystem, mener artikkelforfatterne.

Norske institusjoner står nå i bresjen for å omfavne en av de største bølgene av åpne tidsskrifter som vi noen gang har sett. Mesteparten av disse kanalene tas inn på vårt standardnivå (nivå 1).

Ett av de fremvoksende forlagene er «Multidisciplinary Digital Publishing Institute» (MDPI). Forlaget har nå om lag 150 tidsskrifter på nivå 1 i vårt nasjonale system. To av tre av disse er blitt kvalifisert av norske forskere i løpet av de siste tre årene. Mange av de nye MDPI-journalene har bemerket seg innen fagområdene geofag, kjemi, samfunnsmedisin og økonomisk-administrative fag, der antall publikasjoner har økt raskt.

Ett av tre av disse tidsskriftene når ikke engang opp til bunnivået i Finland. Samtidig er de resterende plassert på finsk «bunnivå». I Danmark har de ikke engang blitt kvalifisert for noe nivå.

Er det virkelig slik at vi stiller lavere krav enn våre naboland? Kanskje vi heller burde se nærmere på deres praksis?

Rører seg i gråsoner

Vi er ikke alene om disse bekymringene. Bibliotekar Jeffrey Beall, en av verdens ledende eksperter på røvertidsskrifter, har lenge påpekt problemene ved åpne tidsskrifter drevet slik som MDPI gjør. De rører seg i gråsoner som er vanskelig å avsløre.

På den ene siden vil svartelisting føre til ukomfortable angrep, men alternativet er mer alvorlig. Det legitimerer bruk av våre skattepenger på slike kanaler.

MDPI er kjent for å lansere himmelvide tidsskrifter, ofte basert på vage og korte navn, som kan bety hva som helst. Eksempler på slike sekkeposter er tidsskriftene «oppfinnelser», «teknologier», «systemer» og «utfordringer». Dette minner mer om forretningsutvikling enn om forskning.

I forlag som MDPI, er det store interessekonflikter mellom redaktørene og tidsskriftenes økonomiske hensyn. Tidsskriftene tar godt betalt per artikkel publisert, i tillegg til at det gir offentlige inntekter til institusjonen forskeren tilhører. Å avslå en artikkel er i praksis det samme som å avslå penger. De ser på forfatteren som sluttbrukeren, ikke dem som leser artikkelen eller bibliotekene som distribuerer den.

Om forfatterne skriver og ingen leser, skriver ikke da alle for en tom forsamling?

Bombrderes med lokkemidler

MDPIs strategi er å bombardere akademikere med e-poster og lokkemidler. De overbeviser også anerkjente nobelprisvinnere om å stå som deres redaksjonsråd uten å gjøre noe arbeid, kun som et fiktivt kvalitetsstempel. Mesteparten av jobben gjøres i Kina, selv om hovedsetet er et lite «kunstig» kontor i Sveits.

Det brukes kinesiske assistentredaktører uten vitenskapelig trening. Hovedredaktørene er kun figurative navn i skyggen - de slipper å ta seg av vurderingsprosessen og slipper å velge ut andre som skal vurdere manuskriptene. MDPI forteller ingenting om sine interne rutiner eller algoritmer. Dessuten er fagfellevurdering en «plage» som reduserer deres inntekter.

Søppelforsking

Slik tvilsom praksis har imidlertid ikke gått knirkefritt for seg. I 2018 fratrådte ti seniorredaktører fra tidsskriftet «Nutrients» fordi de ble tvunget til å akseptere søppelforskning.

Flere norske forskere velger nå å boikotte fagfelleevaluering eller redaktørarbeid for forlagets tidsskrifter. Mange sitter igjen med sjokkerende erfaringer.

Vi har begge opplevd følgende skrekkhistorie: Du får kort tid til å gjennomlese en artikkel (ti dager) og etter at du har bedt om massive forbedringer, får du epost dagen etter med endringer gjort av forfatterne. Det legges det opp til å akseptere arbeidet. Velger du å be om ytterligere forbedringer, er artikkelen erfaringsmessig publisert i løpet av kort tid selv om du ikke anbefalte publisering.

MDPI er en pengemaskin som drives av det totale antallet aksepterte artikler, ikke av kvalitet.

Røverforskning vs. kvalitetsforskning

Tidligere hadde forskere ofte utfordringer med å få publisert sine arbeider. Enkelte holdt på i årevis med gjentatte avslag på grunn av strenge vurderinger. MPDI er kommet for å sikre at ditt arbeid blir publisert. Suksessoppskriften er å gi artiklene en mindre seriøs vurdering.

På tross av slappe rutiner er MDPIs tidsskrifter på standardnivået i norsk akademia. De vasker bort det tydelige skillet mellom røverforskning eller kvalitetsforskning. Uansett stimulerer de til tellekantsystemets belønninger, hvor kvalitet erstattes av kvantitet.

Det er all grunn til å bekymre seg. Kan dagens utvikling føre til at den norske breddeforskningen ikke oppnår internasjonal anerkjennelse?

(Innlegget er først publisert i DN.)

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Det er 70 år siden Sintef ble etablert i Trondheim

Forskningsinstituttet ble etablert for å utføre oppdragsforskning og har siden starten hatt et tett samarbeid med NTH, og etter hvert NTNU.

Gjesteskribenten:

Feilslått politikk for god lærerutdanning

Grunnskolelærerutdanningen er under press som følge av nye krav fra politikerne. Regjeringens politikk er en trussel mot kvalitet i lærerutdanning.

- Asheim hopper på et tog i fart

Henrik Asheim blir tatt vel imot i UH-sektoren etter utnevnelsen som ny minister for forskning og høyere utdanning.

Da Iselin Nybøs etterfølger sang ut

Henrik Asheim overtar Iselin Nybøs statsrådpost. For tre år siden vikarierte Asheim som kunnskapsminister. Da sang han ut mot en NTNU-forsker.