leder
Nei, Gaza og Ukraina er ikke samme sak
Nå beskyldes også norske universiteter for å holde seg til doble standarder, siden Israel ikke fordømmes for angrepet på Gaza slik Russland ble det etter invasjonen i Ukraina.
Hovedbygget kledd i det ukrainske flaggets farger. Er det forskjellsbehandling å si nei til å kle det i Palestinas farger? De to konfliktene er ikke sammenliknbare, argumenterer UA på lederplass.
Foto: Thomas Høstad/NTNU
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Da Russland overfalt Ukraina var
fordømmelsen bortimot unison fra alle hold i Vest-Europa. Fra regjeringshold
var man raskt ute med løfter om våpen til de som sloss og opphold uten betingelser
til de som flyktet.
Sivilsamfunnene markerte solidaritet på ulikt vis. Lokalt
ved NTNU kom det til uttrykk gjennom ad hoc- løsninger for ukrainske (og
russiske) studenter. Hovedbygget ble lyst opp i fargene til Ukrainas flagg.
Enig eller uenig?
Send oss din ytring på
Hvorfor kommer ikke de samme tiltakene
nå som den palestinske befolkningen i Gaza utsettes for den mest brutale
bombingen av forsvarsløse sivile som verden har sett, muligens noensinne? Er
palestinske liv mindre verdt enn ukrainske?
Student Sasha Salin ved
Universitetet i Bergen stiller
spørsmålet i Forskerforum. Førsteamanuensis Bassam Hussein stiller
samme spørsmål i Universitetsavisa.
Prorektor Tor Grande slår fast
på vegne av NTNU-ledelsen at akademisk
boikott av Israel ikke er hensiktsmessig. I forbindelse med at Aksel Tjora tok
opp situasjonen på Gaza i NTNU-styrets siste møte poengterte han at NTNU gjør
selvstendige etiske vurderinger, men flagget ingen konkrete planer om å fremme
spørsmålet om akademisk boikott for universitetsstyret.
Det er forståelig at spørsmålet
stilles. Russisk terrorbombing med missiler og droner og israelsk terrorbombing
med fly utgjør begge eklatante brudd på folkeretten, slik FNs
generalsekretær har slått fast. Er da Gaza mindre viktig enn Ukraina?
Spørsmålet, så ladet det er,
dekker over noen viktige forskjeller mellom de to krigene.
Den angripende part. Israel
er et demokrati, Russland et diktatur.
Den angrepne part. Gaza
regjeres av Hamas, som vant gjennom et valg for 20 år siden, men i dag er
regimet et rent diktatur som holder befolkningen i et jerngrep. Mens Ukrainas
president er demokratisk valgt.
Provokasjon. Ukraina ble
angrepet uten noen form for forutgående provokasjon, mens Israel gikk til
motangrep etter å ha blitt utsatt for Hamas' terroraksjon og massedrap i en
skala jøder ikke er blitt utsatt for siden annen verdenskrig.
Konklusjon: Hva angår
krigen i Ukraina har man å gjøre med en part som har all rett på sin side og en
som står ansvarlig for all urett. Hva angår krigen i Gaza er det snakk om
nyanser i grått.
Det kan virke som om Israel har
mistet besinnelsen fullstendig i sin form for krigføring i Gaza. Det israelske
folkets empati for palestinerne virker temmelig fraværende. Denne empatimangelen
er ikke av ny dato.
Under Israels forrige invasjon i Gaza i 2014 pakket
israelske familier piknikkurven og dro til høydedrag utenfor gjerdene inn mot
Gaza for å underholdes av bombingen der borte. Som om man bivånet et særlig
spektakulært fyrverkeri.
Denne gjensidige
dehumaniseringen har pågått lenger enn noen på utsiden aner. Det kan
argumenteres for at staten
Israel ble opprettet som en kolonimakt.
Likevel. Israel er ikke
Russland. Den demokratiske staten Israel ble opprettet som følge av et nazistisk
folkemord. Russland under Vladimir Putin transformeres i raskt tempo til en
fullt utviklet, fascistisk stat. Å kreve at vestlige aktører – som for eksempel
norske universiteter – likebehandler de to nasjonene i disse konfliktene, er
hinsides.