Tok initativ til samling, nå skal han lede nytt institutt
Hallstein Hemmer var en av to instituttledere som ønsket å slå seg sammen. Fra nyttår blir det en realitet og Hemmer skal lede det nye instituttet ved Fakultet for naturvitenskap.
Hallstein Hemmer skal lede det nye instituttet ved NTNU etter nyttår.
Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Fra nyttår slås Institutt for kjemi (IKJ) og Institutt for bioingeniørfag (IBF) sammen til ett institutt. Det nye instituttet får navnet Institutt for kjemi og bioingeniørfag (IKB). Nå er det klart at Hallstein Hemmer, som i dag leder Institutt for kjemi skal lede det nye instittuttet.
- Det har vært en ganske rett fram og ryddig prosess, og beslutningen ble enstemmig vedtatt i fakultetsstyret, sier Hemmer.
Lite friksjon
Da Universitetsavisa omtalte saken for nesten et år siden, var sammenslåingen fortsatt bare et forslag fra de to instituttlederne, Hallstein Hemmer og Lars Gunnar Landrø.
Forslaget kom kort tid etter at et mer omveltende omorganiseringsforslag fra dekanen hadde blitt nedstemt i styret til Fakultet for naturvitenskap.
- Det har vært en grundig diskusjon. Vi hadde tidligere sett forslag til ny instituttstruktur falle, men denne gangen kom initiativet nedenfra. Det tror jeg har bidratt til en smidig prosess, sier Hemmer.
Ifølge Hemmer har det vært lite dramatikk underveis.
- For et år siden sa vi at responsen var nøytral til svakt positiv. Det tror jeg står seg. Noen har vært avventende, men det har ikke kommet sterke motforestillinger. Det har vært en ganske friksjonsfri prosess, sier han.
Det er ikke gjort systematiske undersøkelser av holdninger blant ansatte, men han forteller at flere som i utgangspunktet var nøytrale, etter hvert har uttrykt seg mer positivt.
Ikke bare økonomiske motivasjoner
Et av argumentene for sammenslåingen er at NTNU kan spare administrative ressurser.
- Vi får én instituttleder mindre og mindre administrasjon totalt sett, men større stillingsandeler og mindre dobbeltarbeid mellom instituttene. Det gir en mer effektiv ressursbruk, sier Hemmer.
Han legger til at gevinsten ikke bare er økonomisk.
- Vi ønsker å bli et samlet institutt også faglig, særlig innen undervisning. Kjemimiljøet har svært høy forskningsaktivitet, blant annet tre ERC-tildelinger, mens bioingeniørutdanningen har hatt mer undervisningsaktivitet. Selv om de ikke overlapper direkte, kan de utfylle hverandre, sier han.
Bekymring for at det minste instituttet kan bli slukt
I risikovurderingen som ligger til grunn for vedtaket, er to punkter markert som «røde»: belastningen på administrasjonen, og faren for at det minste instituttet skal føle seg «slukt».
- Det er noe vi skal følge nøye. Jeg skal ha samtaler med alle ansatte før nyttår, og vi planlegger samlinger for å bygge felles kultur. Mange kjenner ikke hverandre så godt, særlig mellom kjemi og bioingeniørfag, sier Hemmer.
Det er i tillegg sju ansatte fra materialteknologi som overføres til det nye instituttet.
Hemmer sier han ønsker å skape et institutt med tydelig felles identitet.
- Dette skal ikke bare være en sammenslåing på papiret. Vi må finne ut hvor vi kan utfylle hverandre, både faglig og sosialt. Jeg tror dette blir en spennende og lærerik prosess for alle, sier han.
Det nye instituttet trer formelt i kraft fra 1. januar.
