Morsund, som er stipendiat ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap (SU) fikk klart flest stemmer i valget. På andreplass kom Bart Iver Van Blokland, som blir hennes vara. Han er stipendiat ved Institutt for datateknologi og informatikk (IE).
Det var dermed ikke nødvendig med kvotering, slik det var ved forrige valg, da de to med flest stemmer representerer begge kjønn.
20,68 prosent av de 2573 stemmeberettigede stemte i valget som pågikk fra 8. til 10. april. Dette er en solid økning fra fjoråret da 15,85 prosent stemte.
Overrasket valgvinner
Morsund fikk beskjed om at hun vant valget via epost torsdag morgen.
- Jeg åpnet mailen i dag tidlig, og måtte lese den fem ganger før jeg fikk sagt til han jeg deler kontor med «Jeg tror jeg har vunnet valget!» Det var ikke forventet i hele tatt. Jeg er veldig, veldig overrasket, sier Morsund.
Hun synes det er veldig positivt at valgdeltakelsen var høyere enn den har vært de siste årene.
- Vi har vært og feiret med gulrotkake i kantina nå, sier hun.
Det påtroppende styremedlemmet sier hun ikke har drevet veldig aktiv valgkamp, men har benyttet seg av facebook, sendt mailer og snakket med andre midlertidige og sagt at hun vil høre på deres innspill.
Universitetsavisa oppfordret samtlige seks kandidater til å svare på en rekke spørsmål fra New University Norway og Protestpub i forkant av valget. Svarene viste at samtlige kandidater var enige om hva som var den viktigste saken for dem: Selve midlertidigheten.
Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.
Starter til høsten
NTNU-styret består av elleve medlemmer. Sju av disse er interne og velges av ansatte og studenter. Det velges også varamedlemmer. Studenter og de midlertidige vitenskapelige ansatte sitter for ett år om gangen, mens resten av de interne velges for fire år.
Når Morsund går inn i NTNU-styret 1. august blir hun Sigrid Rønnebergs etterfølger. Rønneberg skrev nylig i en ytring i UA at midlertidighet blir en spesielt viktig sak i 2019 og 2020.
Morsund mener det er viktig å synliggjøre hvilke karrieremuligheter som finnes både innenfor og utenfor akademia for dem som fullfører en doktorgrad ved NTNU. Hun mener universitetet burde være en brobygger til livet utenfor akademia, og vise hvordan stupendiatene best kan ta utnytte av forskerutdanningen, gjennom kurs og rådgivning under studieløpet.
Tvinges til å posisjonere seg for neste prosjekt
Som flere av de andre kandidatene er Morsund opptatt av midlertidigheten og utfordringene den medfører. Hun mener midlertidig ansettelse gir utrygghet for den enkelte, og kan utgjøre et hinder for faglig utvikling. Videre mener Morsund dette tvinger ansatte til å prioritere det å posisjonere seg for å sikre sitt neste prosjekt, i stedet for å konsentrere seg om sitt nåværende forskningsarbeid. Som representant for midlertidig ansatte vil hun jobbe for at NTNU skal ansette flere medarbeidere i fast stilling. Morsund mener et mulig tiltak kan være å jobbe for å utvikle interne retningslinjer for NTNU sine ansettelser, slik at universitetet på lang sikt kan være konkurransedyktige med det generelle arbeidslivet.
Stipendiaten peker nemlig på at det høye antallet midlertidig ansettelser gjør at dyktige forskerspirer forsvinner ut av akademia og inn i det private næringslivet, der de møter bedre arbeidsvilkår og flere faste ansettelser. Hun mener denne flukten fra akademia kan gå utover den akademiske kvaliteten ved universitetene.
Selvstendige og nysgjerrige studenter
Morsund ble også utfordret på å beskrive hva et universitet skal være i spørsmålene i forkant av valget. Hun beskriver universitetet som den fremste institusjonen for utvikling av ny kunnskap og kritisk refleksjon rundt samfunnet. Stipendiaten mener universitetet burde utdanne studenter som ikke bare passivt sitter og mottar den kunnskapen som blir dem gitt, men evner å forholde seg selvstendige og nysgjerrige i møte med nye utfordringer som samfunnet står ovenfor. Hun spesifiserer at i dette ligger det å være søkende, nyskapende og nytenkende og fortsetter:
«For å yte denne samfunnsrollen rettferdighet, må NTNU i større grad tildele studentene en aktiv rolle i de prosessene der kunnskap blir til, slik at de selv kan skape et eierforhold til den viten som de bidrar til å løfte fram. Slik blir det også lettere å knytte forskningen til undervisning, gjennom at studentene aktivt bidrar til å stille de nye og viktige forskningsspørsmålene. Kunnskapsproduksjon er ikke en monolog; heller bør det være en dialog mellom de vitenskapelige ansatte og deres studenter, hvor studenter kan (og burde) forholde seg uenige og kritiske».
Morsund peker også på at den akadamiske friheten ikke kan tas for gitt, selv om den nå står sterkt i Norge. Det dukker stadig opp situasjoner der ulike forventninger og forpliktelser på vegne av motstridende aktører gjør skillene mellom hva som er greit å publisere og ikke mer uklare, ifølge det påtroppende styremedlemmet. Hun mener universitetet burde være en institusjon uavhengig av forpliktelser til statlige og politiske aktører, næringsliv, private interesser i sivilsamfunnet og annet som kan i større eller mindre grad påvirke ens vitenskapelige arbeid til det punkt der forskerens egen integritet kan stilles spørsmål ved. Derfor mener hun det er viktig å legge faste føringer og premisser for samarbeid mellom NTNU og det private næringslivet som ikke legger dempere på den akademiske friheten.
Kandidatene som stilte til valg var:
* Bart Iver van Blokland, stipendiat, Institutt for datateknologi og informatikk (IE)
* Erik Frydenlund Hofsbro, vitenskapelig assistent, Institutt for arkitektur og planlegging (AD)
* Ewa Morsund, stipendiat, Institutt for sosiologi og statsvitenskap (SU)
* Jørgen Veisdal, stipendiat, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (ØK)
* Kristin Norum Skoglund, stipendiat, Institutt for lærerutdanning (SU)
* Sebastian Krossa, postdoktor, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk (MH)
