Alle enige: Dette er den viktigste saken

Seks kandidater stiller til valg med mål om å representere de midlertidig ansatte i NTNU-styret. Den som blir valgt blir Sigrid Rønnebergs etterfølger. Hun skrev nylig i en ytring i UA at midlertidighet blir en spesielt viktig sak i 2019 og 2020.

Det er kandidatene som står på valg helt enige i. Samtlige trekker fram midlertidighet når de blir spurt hva som er de viktigste sakene for midlertidig ansatte.

New University Norway og Protestpub har stilt en rekke spørsmål til kandidatene, og UA har bedt dem svare.

Fullverdige ansatte

Den viktigste saken for midlertidig ansatte er at de skal være fullverdige ansatte med behov for trygge rammer og en forutsigbar hverdag, der man kan planlegge fremtiden, mener Kristin Norum Skoglund.

Det viktigste er finne ut hvordan du skal unngå å bli en del av gruppen «midlertidig ansatt» i fremtiden, mener Sebastian Krossa. «Hvor skal reisen gå? Vil jeg bli i akademia? Hva er - realistiske - muligheter for karrieren min?», er spørsmål han mener står sentralt.

Bart Iver Van Blokland mener også at problemet for midlertidig ansatte først og fremst er midlertidigheten.

Han mener også «innføringsprosessen» er et viktig punkt og forteller at han har snakket med folk som klaget om at de ikke fikk noe hjelp til å flytte til Norge. Blokland mener NTNU bør ha ansatte som hjelper til med å ordne bankkonto, lage avtale hos politiet, skaffe norsk ID, finne bolig og så videre. Han mener også det bør jobbes med å redusere bruk av postdoktorstillinger til forskningsprosjekter. Heldigvis har det blitt lansert flere initiativer på dette området, påpeker han.

Sikkerhet og forutsigbarhet

Jørgen Veisdal trekker fram tre hjertesaker han mener er blant de viktigste for NTNUs midlertidige ansatte:

* Å gjøre mer for å tilby midlertidige ansatte sikkerhet og forutsigbarhet i hverdagen, spesielt med tanke på fremtidige karrieremuligheter ved NTNU.

* Bedre kvalitetssikring av ph.d. veileder-ordningen.

* En tydeliggjøring av hva NTNUs «internasjonaliseringsstrategi» i praksis innebærer for stipendiater og postdoktorer, blant annet hvilke muligheter som eksisterer og hvordan de kan utnyttes og finansieres.

Erik Frydelund Hofsbro er også opptatt av situasjonen og usikkerhet for de midlertidige, men mener det er lite verdt å påpeke problemene hvis det ikke finnes noen mulighet for forbedring og påvirkning. Han mener NTNU allerede har et stort mulighetsrom tilgjengelig for å få til konkrete og raske løsninger som uten tvil ville bedret arbeidshverdagen for flere, men at vissheten om og rutinene for hvordan en går fram for å få til dette er noe få kjenner til.

Ewa Morsund mener det er viktig å synliggjøre hvilke karrieremuligheter som finnes både innenfor og utenfor akademia for de som fullfører en doktorgrad ved NTNU. Hun mener universitetet burde være en brobygger til livet utenfor akademia, og vise hvordan stupendiatene best kan ta utnytte av forskerutdanningen, gjennom kurs og rådgivning under studieløpet.

Hva skal et universitet være?

På spørsmål om hva et universitet skal være og hvilken rolle det skal spille i samfunnet, svarer kandidatene noe mer ulikt.

Ewa Morsund:

Jeg mener at et universitet først og fremst skal være den fremste institusjonen for utvikling av ny kunnskap og kritisk refleksjon rundt samfunnet. Universitetet burde utdanne studenter som ikke bare passivt sitter og mottar den kunnskapen som blir dem gitt, men evner å forholde seg selvstendige og nysgjerrige i møte med nye utfordringer som samfunnet står ovenfor. I dette ligger det å være søkende, nyskapende og nytenkende.

Sebastian Krossa:

Jeg mener de tre hovedpunktene er forskning, undervisning og innovasjon. Her bør et universitet ha en banebrytende rolle når det gjelder innhold og metodikk. Jeg tenker også på et moderne, miljøbevisst og sosialt akseptabelt arbeidsmiljø, samt langsiktig utdanning og karriereplanlegging.

Bart Iver van Blokland:

Universitetets hovedansvar er å utvikle kunnskap og skape det framtidige samfunnet. Utvikling av kunnskap gjøres ved å tilby utdanning av høy kvalitet. Norge har store krav på godt utdannede fagfolk, og NTNU spiller et stort rolle i å produsere disse. På forskningsida har vi et ansvar for å løse dagens og morgendagens samfunnsproblemer. Tenk for eksempel på problemstillinger om energi, klimaet, og digitalisering.

Erik Frydenlund Hofsbro:

Jeg mener at universitetets oppgave først og fremst er å være en fri formidler av kunnskap gjennom utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid, en oppgave vi også må svare på i framtiden. Når det gjelder universitetets rolle i samfunnet er dette noe vi ved NTNU ikke definerer alene, men som endres i takt med kulturelle, politiske og verdibaserte strømninger i samfunnet. Den største utfordringen i fremtiden tror jeg vil ligge i å ivareta den frie og uavhengige kunnskapens posisjon, som vi allerede i dag i mediebildet kan se tendenser til å komme under press.

Kristin Norum Skoglund:

Universitetets skal være en bidragsyter til videre utvikling av dagens globaliserte samfunn, der hovedoppgaven er å knytte sammen undervisning, forskning og kunnskapsutvikling. Slik at avgjørelser og utviklingen er basert på kunnskap og foreståelse.

Jørgen Veisdal:

Prinsippmessig skal universitetet være stedet i samfunnet som urokkelig og stolt forplikter seg til kritisk tenkning, objektivitet og jakten på sannhet, fullstendig isolert og uavhengig av politiske agendaer og herskende meningsregimer. Universitetet skal være stedet hvor meninger kan uttrykkes og debatteres i åpenhet uten sensur eller fordømmelse.