ABE-reformen:

Konsulenter mener NTNU kan kutte 364 årsverk

NTNUs budsjett vil trolig bli redusert med en halv milliard kroner de neste ti årene. Konsulentselskapet EY har lagt en plan for hvordan NTNU kan hente ut gevinst på opp mot to milliarder kroner.
Hvis NTNU kutter fra 15 til 10 biblioteker sparer universitetet 32 årsverk, ifølge konsulentselskapet EY. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Hvis NTNU kutter fra 15 til 10 biblioteker sparer universitetet 32 årsverk, ifølge konsulentselskapet EY.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

NTNU kan hente gevinst på opp mot to milliarder kroner ved å senke utgifter, øke inntekter og å kutte 364 årsverk.

Det er de ambisiøse anslagene konsulentselskapet EY presenterer i en rapport der de foreslår hvordan NTNU kan møte regjeringens effektiviseringskrav (se faktaboks). ABE-reformen fører til at NTNUs budsjett trolig vil bli redusert med om lag en halv milliard kroner de neste ti årene.

- Tror ikke det er så enkelt

- NTNU har bedt om råd, og fått svar på tiltale. Førsteinntrykket er EY peker på en del områder som NTNU allerede har startet på, sier leder for Norsk tjenestemannslag ved NTNU, Sturla Søpstad.

- Fra vårt ståsted er en del av medisinen EY anbefaler en standardmedisin de gir i alle slike saker: sentralisering, standardisering og outsourcing. Jeg tror ikke det er så enkelt. NTNU er en stor og kompleks organisasjon. Det er åpenbart at vi står overfor kutt i bevilgningene, og det må det gjøres et grundig arbeid med, fortsetter han.

NTNU har ingen øknonomisk krise nå, men kan ikke stikke hodet i sanden og tro at ABE-kuttet og andre endringer går over, ifølge økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen.

- Vi kan ikke lenger forvente at vi får økt handlingsrom gjennom vekst i bevilgningene. Selv om vi har et ønske om å skjerme kjernevirksomheten i størst mulig grad, er det ingen god løsning å gjøre ostehøvelkutt i budsjettet hvert år som sakte struper administrasjonen. Da er det bedre om ledelsen og de ansatte i fellesskap kan drøfte og bli enige om mer grunnleggende endringer som kan sikre NTNUs posisjon i fremtiden, sier Arntsen i en uttalelse på NTNUs intranett.

Arntsen sier videre at rapporten fra EY skal diskuteres grundig internt på NTNU, og at ledelsen skal bruke tid på å gå gjennom anbefalingene og se på hvor realistiske de er. Dette skal skje i tett dialog med tillitsvalgte, verneombud og ansatte.

- Uansett hva vi måtte ende opp med av tiltak skal vi ivareta hensynet til et forsvarlig arbeidsmiljø for alle våre ansatte, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Kan hente gevinst på to milliarder

Rapporten fra EY kalles en foreløpig versjon, og NTNU har bedt om at eventuelle faktafeil meldes inn fra organisasjonen. Søpstad mener det blant annet er flere sammenligninger av tall som ikke kan være riktige, og steder der det foreslås kutt hvor det er snakk om faste utgifter som er umulige å kutte.

EY mener at NTNU bør øke inntektene fra forskning og utdanning ved å hente inn mer eksterne forskningsmidler, øke studentmobilitet og gjennomføringsgrad, samt satse mer på nye studentsegmenter. Under sistnevnte ligger mer satsing på etter- og videreutdanning, forsterket samarbeid med næringslivet og internasjonal markedsføring av tilbudene. EY mener også det er potensial i målrettet markedsføring mot internasjonale studenter.

Konsulentselskapet har regnet seg fram til at det de omtaler som et konservativt estimat gir et gevinstpotensial på 550 millioner kroner. De mener det er mulig å øke dette til to milliarder kroner ved å øke ambisjonsnivået og å gjennomføre større endringer.

Økte inntekter i form av blant annet mer ekstern forskningsfinansiering, økt studentmobilitet, gjennomføringsgrad og mer satsing på etter- og videreutdanning utgjør store deler av det EY kaller gevinstpotensial. Det konservative anslaget er 128 millioner kroner, mens det ambisiøse anslaget er 989 millioner kroner.

Reduksjon i kjøp av varer og tjenester har noe større konservativt anslag med 228 millioner kroner, mens det ambisiøse anslaget ligger på 920 millioner kroner.

- Det ligger forventninger om økt studentmobilitet og økt aktivitet opp mot EU. Det er naturlig å se for seg at det krever økning i administrative tjenester, sier Søpstad.

Mener 364 årsverk kan kuttes

EY mener det er mulig å redusere kostnaden til årsverk med 158 millioner kroner på den konservative siden, og 273 millioner kroner på den ambisiøse siden. Dette tilsvarer henholdsvis 211 og 364 årsverk. Konsulentselskapet anbefaler at det gjøres en analyse av personalsammensetningen, og bemerker at en kartlegging av årsverkreduksjon må ses i sammenheng med hvor mange som går av med pensjon og hvor mange som kan omplasseres.

- Med et slikt kutt i antall stillinger vil NTNU i stor grad stoppe opp. Det er en lite interessant diskusjon. Det er ikke så mange ansatte å ta av. Det er mer interessant å se på hvordan inntektene kan økes, og hvor det kan gjøres kutt enkelt. Hvis det for eksempel skal reises mindre med fly, må det gjøres noe med kulturen, og ledelsen må sette det på agendaen, sier Søpstad.

- EY peker ikke direkte på at problemene løses ved å kutte i bemanningen. De sier også at det er fullt mulig å løse en reduksjon i årsverk gjennom naturlig avgang. Men de sier noe annet som er viktig, og det er at du ikke kan ta ut bemanningskuttene uten å gjennomføre endringene først, fortsetter NTL-lederen.

NTNU hadde i 2018 7402 årsverk. 2607 av disse var såkalte støttefunksjoner (alle stillinger utenom vitenskapelige stillinger).

Siden ABE-reformen kom i 2015 har NTNU jobbet med reduksjon i administrativ bemanning og forskjellige tiltak knyttet til effektivisering og digitalisering.

Rapporten fra EY foreslår å effektivisere syv støttefunksjoner, hvor det foreslås ny driftsmodell for HR og nye forvaltningsmåter for IT. Utnytte digitalisering, effektivisering av eiendomsdrift, følge opp gevinster av utviklingsområder innenfor studieadministrasjonen, redefinere universitetsbibliotekenes rolle og redusere bibliotekenes lokasjoner står også på listen.

EY mener blant annet det erfaringsmessig er mulig å redusere kostnadene knyttet til økonomiområdet med 20 til 35 prosent ved å justere organiseringen slik at det blir en mer samlet avdeling. Et av grepene for å effektivisere er standardisering og automatisering.

Betjener færre per årsverk enn landssnittet

Konsulentselskapet peker også på at NTNUs HR-funksjon i stor grad er desentralisert. De mener det er betydelig potensial til å levere bedre HR-tjenester gjennom standardisering og digitalisering. EYs undersøkelser viser at et HR-årsverk på NTNU i snitt betjener 56 årsverk, noe som er lavere enn snittet i offentlig sektor i Norge. Konsulentene påpeker at om NTNU hadde ligget på landssnittet, kunne antall årsverk vært redusert fra 133 til 104, noe som ville spart NTNU for 21 millioner kroner.

Også innen IT er det tall som tyder på at NTNU bruker mer penger enn nødvendig, ifølge EY. De viser til at NTNU har betydelig høyere IT-kostnad per årsverk enn snittet i sektoren. NTNU bruker årlig 321 millioner kroner på IT-innkjøp. 38 prosent av dette er «annet data- og AV-utstyr og sluttbrukerorientert utstyr». Til tross for at NTNU er et teknisk universitet, mener EY dette virker noe høyt og at det kan stilles spørsmål ved innkjøpsprosessen rundt IT. Hver NTNU-ansatt har i snitt 2,03 datamaskiner. Her er det store summer å spare på å redusere dette tallet til sammenligningsgrunnlaget på 1,01. Det samme gjelder hyppigheten på utskiftninger. EY påpeker at ved å endre utskiftningssyklusen fra tre til fem år, kan det spares mye.

Studieadministrasjon er også et område der det ifølge rapporten kan hentes ut gevinst. EY anslår at det kan hentes ut gevinst på mellom 20 og 40 prosent av dagens årsverk. Med gevinst menes ikke bare reduksjon i stillinger, men dempet vekst i antall årsverk når antallet studenter øker.

NTNU har i dag 15 biblioteklokasjoner. Hvis dette reduseres til 10 sparer NTNU 32 årsverk, ifølge EY. Videre peker de på at Universitetsbiblioteket har 42 årsverk som pensjoneres innen 10 år, og at om disse ikke erstattes kan det spares 30 millioner kroner.

- Det er enkelt for EY å regne på hva som kan spares ved å sentralisere. Vi har hatt en ganske grundig gjennomgang av dette gjennom Børresen-utvalget. NTNU mener det er viktig å ha administrative støttefunksjoner nært den faglige virksomheten. Det kan gjøres billig, men NTNU må se på hvordan det vil være. Vi har tid på oss, og jeg tror det er nødvendig å bruke tid på å finne de tiltakene som er riktig å gjøre for NTNU, sier Søpstad.

Her kan du lese hele rapporten fra EY.

LES OGSÅ: Slik skal de administrativt ansatte bli mer effektive

ABE-reformen

ABE-reformen er en reform for avbyråkratisering og effektivisering i offentlig sektor. Reformen ble innført fra budsjettåret 2015. Reformen innebærer store kutt i bevilgningene til blant annet UH-sektoren.

Siden 2015 har denne sektoren fått over en milliard mindre å rutte med.

For NTNU er dette beløpet på 170 millioner kroner.

I Jeløya-plattformen viser regjeringen til at offentlig sektor må vise omstillingsevne og -vilje, og at tiltak for å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor må gjennomføres. Reformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom til å finansiere satsinger, blant annet på viktige områder som trygghet og beredskap, helse, samferdsel og kunnskap.

Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene.

Den årlige overføringen settes til 0,7 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

Flere store fagforeninger har bedt om at ordningen avvikles.

Ostehøvelkuttene som snart beløper seg til 10 milliarder kroner, har for lengst sluttet å være effektive, mener Forskerforbundet og viser til at kvaliteten på sentrale velferdstjenester reduseres, stillinger står ubesatte og presset på de ansatte øker.

- Fem år med kuttpolitikk har svekket virksomhetene som skal tjene innbyggerne og sikre deres rettssikkerhet, velferd og trygghet. Det er ingen tvil om at regjeringens ABE-reform vil gi dårligere tjenester, sier 1. nestleder Kjersti Barsok i Norsk Tjenestemannslag i en uttalelse.

NTNU vil stoppe opp om 364 årsverk kuttes, mener leder for NTL NTNU, Sturla Søpstad. Han synes det er mer interessant å se på hvordan inntektene kan økes. 
        
            (Foto: Espen Halvorsen Bjørgan)

NTNU vil stoppe opp om 364 årsverk kuttes, mener leder for NTL NTNU, Sturla Søpstad. Han synes det er mer interessant å se på hvordan inntektene kan økes.  Foto: Espen Halvorsen Bjørgan

NTNUs økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen sier rapporten skal diskuteres grundig internt på NTNU og at ledelsen skal bruke tid på å gå gjennom anbefalingene og se på hvor realistiske de er. 
        
            (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

NTNUs økonomi- og eiendomsdirektør Frank Arntsen sier rapporten skal diskuteres grundig internt på NTNU og at ledelsen skal bruke tid på å gå gjennom anbefalingene og se på hvor realistiske de er.  Foto: KRISTOFFER FURBERG

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Rekordmange millioner til innovasjon i offentlig sektor

Kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter skal samarbeide med forskere om å løse samfunnsutfordringer.

Finsk pris til «Jenter og teknologi»

- Anerkjennelsen fra Finland motiverer oss enormt i vårt arbeid med å øke mangfoldet av teknologisk kompetanse, sier Karoline Løvall i samarbeidsprosjektet Jenter og teknologi.

Dagsprogram mandag

Dagen starter med nanoteknologi og rent vann. Siden kommer Stephen Fry og Erik Solheim.