Vil skrote ingeniørstudienes rammeplan: – Kjempefarlig
Regjeringen vil gi NTNU større frihet til å bestemme innholdet i de treårige ingeniørutdanningene. Universitetslektor Ronny Kjelsberg frykter at utdanningene mister sitt særpreg.
– Jeg mener helt åpenbart at NTNU burde si at vi ikke ønsker å fjerne rammeplanen, sier Ronny KjelsbergFoto: Kristoffer Furberg
– Jeg er mildt sagt skeptisk og skjønner ikke hvilket problem dette skal løse, sier universitetslektor Ronny Kjelsberg.
Fakta
Rammeplanen for ingeniørutdanning
Utdanningen skal bestå av minst 180 studiepoeng, fordelt på fire hovedområder:
30 studiepoeng: Grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning, yrkesutøvelse og arbeidsmetoder.
50–70 studiepoeng: Tekniske fag, realfag og samfunnsfag.
50–70 studiepoeng: Teknisk spesialisering innen studentens fagfelt.
20–30 studiepoeng: Valgfrie emner som gir faglig fordypning eller bredde.
Alle studenter skal skrive en bacheloroppgave på minst 20 studiepoeng. Denne inngår i den tekniske spesialiseringen.
Utdanningene skal ha tett kontakt med arbeidslivet og kombinere teoretisk undervisning med laboratoriearbeid og praksis.
Rammeplanen fastsetter også krav til kandidatenes kunnskaper og ferdigheter, blant annet innen matematikk, naturvitenskap, programmering, problemløsning og etikk.
Det kan gis fritak for maksimalt 60 studiepoeng for 2-årig relevant fagskoleutdanning i tekniske fag. Det forutsettes at fagskoleutdanningen tilfredsstiller kravene for opptak til ingeniørutdanning.
Kilder: Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (2018)
Regjeringen sendte tirsdag 20. oktober et forslag om å oppheve rammeplanen for ingeniørutdanning på høring. Rammeplanen fastsetter nasjonale krav til utdanningenes innhold og hvilken kompetanse studentene skal ha når de er ferdige.
Ved NTNU berører forslaget bachelorutdanninger i ingeniørfag i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. Dataingeniørutdanningen, som tilbys i alle de tre studiebyene, er ett eksempel.
Kjelsberg stiller spørsmål ved behovet for denne endringen, da han mener det allerede er fritt fram for utdanningsinstitusjoner å lage ingeniørutdanninger utenfor rammeplanen.
– Det dette gjør, er å fjerne en nasjonal standard som gjør det mulig for arbeidsgivere å vite sånn cirka hvilken kompetanse studentene kommer ut med, og det samme for utdanningsinstitusjoner som kan ta dem opp til videre studier, sier han.
Kjelsberg viser til at det tradisjonelt har vært en arbeidsdeling i høyere utdanning i Norge.
Universitetene har drevet med grunnforskning, disiplinutdanninger og profesjonsutdanninger som medisin, jus og sivilingeniørutdanning. Høgskolene har på sin side vært spredt utover landet og bidratt til å dekke lokalsamfunnenes behov for praktisk arbeidskraft.
Å fjerne rammeplanen mener han derfor vil få konsekvenser både for universitetene og høgskolene.
– Etter hvert kan særpreget ved ingeniørutdanningen forsvinne: kombinasjonen av teoretisk kunnskap og praktisk knowhow.
Han mener den kombinasjonen kan bli vasket ut.
– Det tror jeg er veldig uklokt. Tilbakemeldingene fra arbeidslivet er at dette er etterspurt, sier Kjelsberg.
Viser til NTNU-fusjonen
Han mener rammeplanen beskyttet særpreget til den treårige ingeniørutdanningen da NTNU fusjonerte med Høgskolen i Sør-Trøndelag i 2016.
Uten rammeplanen frykter han at utdanningen gradvis kan bli mer lik sivilingeniørutdanningen og miste noe av sin praktiske orientering.
Ved mindre høgskoler, som kan ha større utfordringer med rekrutteringen, frykter han derimot en utvikling i motsatt retning.
– Mindre høgskoler kan slite med rekrutteringen, eller ønske å rekruttere flere fra yrkesfag på videregående. Da synes man kanskje det er greit å senke kravene til matematikk og fysikk for å øke rekrutteringen og gjennomføringen.
Tidligere har NTNU fått gjennom endringer i rammeplanen.
– Blant annet for å kunne tilpasse ingeniørutdanningen til NTNUs 7,5 studiepoengssystem. Men jeg synes det vil være uheldig hvis NTNU går lenger og støtter det å fjerne rammeplanen. Det er kjempefarlig.
NITO reagerer kraftig
Også president i Norges ingeniør- og teknologorganisasjon (NITO) Kjetil Lein har gått ut mot forslaget.
– Dette ødelegger profesjonen og ingeniørkompetansen i fremtiden, sier Lein til kode24.
Han frykter at endringen vil gå på bekostning av matematikk og fysikk.
– Vi kan ikke gamble med kompetansen til fremtidens ingeniører, sier han.
Vil gjøre det enklere å oppdatere studiene
Regjeringen begrunner forslaget med at teknologiutviklingen går raskt.
– Oppheving av rammeplanen vil gi økt fleksibilitet for å tilpasse studietilbudet til skiftende behov, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes i en pressemelding.
Departementet skriver i høringsnotatet at selv om flere har etterlyst større fleksibilitet, har ingeniørutdanningene tidligere vært jevnt over positive til rammeplanstyringen. Les høringsnotatet her.
Departementet mener fagmiljøene selv kan ivareta behovet for felles innhold på tvers av lærestedene, blant annet gjennom fortsatt samarbeid om nasjonale retningslinjer.
En oppheving betyr ikke at NTNU må endre studieplanene. Departementet skriver at institusjonene kan videreføre dagens planer, og at eventuelle endringer må ivareta studentene som allerede er i et studieløp.
Eileen Fugelsnes mener å fjerne rammeplanen vil øke fleksibiliteten til studietilbudet.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Høringsfristen er 1. desember. Vanlig høringsfrist er tre måneder ifølge utredningsinstruksen. Regjeringen skriver at høringsfristen er forkortet til seks uker for at endringene skal kunne tre i kraft allerede 1. januar 2027.
Før fristen går ut mener Kjelsberg at NTNU burde ta til orde.
– NTNU har sikkert ulike interesser, men jeg mener helt åpenbart at NTNU burde si at vi ikke ønsker å fjerne rammeplanen.
