Får ikke sivilingeniør-tittel: – NTNU kunne gitt oss den hvis de ville
– Det er greit for meg hvis NTNU velger å ikke gi oss siving-tittelen, men jeg mener de bør være ærlige på at dette er et valg de har tatt, og ikke noe de var tvunget til, sier tidligere student Hanne Daltveit.
Denne ringen har bare de med tittelen sivilingeniør rett på, det betyr at de som i dag studerer ved programmet Electronic systems design ikke kan få den.Foto: Marthe Kristine Nes Bjerva
NTNU har bestemt at ved masterprogrammet Electronic systems design (MSELSYS) ved IE-fakultetet skal studentene heretter få tittelen sivilingeniør. Avgjørelsen ble tatt i desember 2025.
Men det er bare de som starter på studiet i studieåret 2027/2028 og senere som får tittelen. Det betyr at de som går der i dag, ikke kan kalle seg sivilingeniører.
Hanne Daltveit ble uteksaminert fra det toårige programmet i vår, og får altså ikke tittelen.
– For oss handler dette ikke først og fremst om å få en ekstra utmerkelse, men om sammenhengen mellom kompetanse og yrkestittel. Når vi har oppnådd den kompetansen tittelen skal representere, er det naturlig å spørre hvorfor vi ikke skal kunne bruke den, sier Daltveit.
– NTNU har vært avvisende
Hun mener NTNUs begrunnelse til studentene for hvorfor de ikke vil dem tittelen ikke har vært god nok. Hun mener NTNU bør være ærlige på at dette er et valg de har tatt, og ikke noe de var tvunget til.
Overfor UA svarer NTNU nå at de har spesielt strenge krav til å gi tittelen sivilingeniør. Les prorektor Geir Dahle Øiens begrunnelse lenger ned i saken.
Hun har tatt opp saken med NTNU ved flere anledninger, på vegne av 14 medstudenter. Men hun opplevde å ikke bli lyttet til. Til slutt sendte hun og flere av hennes medstudenter et brev direkte til rektor.
– NTNU har vært avvisende, og svarene vi har fått er ikke ryddige. Vi mener NTNU hadde hatt mulighet til å gi oss tittelen, hvis de hadde ønsket det, sier Daltveit.
Mener kompetansen er den samme
Hun mener deres kompetanse er lik kompetansen hos de som nå etterhvert får tittelen.
– Studieprogrammet slik det er i dag oppfyller kravene som UHR-MNT legger til grunn for å bruke tittelen, det har heller ikke NTNU protestert på, sier Daltveit.
Det er gjort noen endringer i studieprogrammet etter 2027, blant annet er det lagt til et komplementæremne som skal utfylle ingeniørfagene. Men dette er ikke et krav i retningslinjene for å bruke tittelen sivilingeniør, viser Daltveit til.
UA har fått tilgang på e-postutvekslingen mellom studentene og NTNU.
NTNUs hovedbegrunnelse for at tittelen sivilingeniør ikke kan gis til de som allerede går på studiet, var at noen av de som ble tatt opp ikke hadde ingeniørfaglig bakgrunn. Fra opptaket høsten 2027 må alle ha ingeniørfaglig bakgrunn.
Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning er utarbeidet av UHR-MNT, en fagstrategisk enhet i Universitets- og høyskolerådet
Om overgang til masterstudier og vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen sivilingeniør på vitnemål:
«Det er det enkelte studieprogram eller studieretning som vurderes for bruk av tilleggsbetegnelsen, ikke den enkelte student. Et studieprogram eller en studieretning kan gi tilleggstittelen når opptakskrav og studieplan sikrer at alle studenter som fullfører studieprogrammet eller studieretningen oppfyller kravene beskrevet i dette dokumentet.»
Studentene sier at det stemmer at ved to av de seks studieretningene må ikke studentene ha ingeniørfaglig bakgrunn. Men de viser til at i Nasjonale retningslinjer fra Universitets- og høyskolerådet (UHR) står det at tittelen kan gis på studieretningsnivå.
– NTNU har altså mer handlingsrom enn de framstiller det som. Dette punktet vil de ikke svare på i e-postutvekslingen med oss. Det er greit for meg hvis NTNU velger å ikke gi oss tittelen, men jeg mener de bør være ærlige på at dette er et valg de har tatt, og ikke noe de var tvunget til, sier Daltveit.
Selv studerte hun ved en retning der alle måtte ha ingeniørfaglig bakgrunn for å komme inn.
Burde gått i dialog
Daltveit viser i e-postene til at studentene oppfyller UHR-MNTs vilkår til opptakskrav og fagsammensetning for sivilingeniørtittelen. Hun skriver også at UHRs vilkår for bruk av tilleggsbetegnelsen sivilingeniør trådte i kraft fra studieåret 2024/25, og at institusjonene kunne velge å følge dem allerede fra høsten 2023.
Hun understreker overfor UA at hun nå har fått seg jobb, og at dette er mest en prinsippsak for henne. Saken vil også få betydning for alle studentene som går på studiet nå.
– Hvis en yrkestittel skal være nyttig, må den reflektere den kompetansen man faktisk har opparbeidet seg gjennom utdanningen. Vi mener vi har kompetansen som kreves for å kunne bruke tittelen, sier Daltveit.
At NTNU nå har valgt å innføre tilleggsbetegnelsen sivilingenør for MSELSYS fra 2027 viser også at tittelen fortsatt tillegges verdi, påpeker hun.
– Sivilingeniør brukes fortsatt i arbeidslivet, både i stillingsannonser og som betegnelse på utdanninger som har en bestemt kompetanse.
Stiller strengere krav enn UHR
Prorektor Geir Egil Dahle Øien kommenterer saken for NTNU. Han har anledning til å stille til intervju, og svarer derfor på e-post.
Øien forklarer at NTNU forholder seg til både de nasjonale og institusjonelle kravene for studieprogram som skal gi tittelen sivilingeniør.
Geir Dahle Øien forklarer at den enkelte institusjonen selv kan sette egne krav til hvem som skal få sivilingeniørtittelen.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
– Retningslinjene fra UHR om innholdet i studieplanen, er minimumskrav. NTNU kan stille krav utover disse for å gi sivilingeniørtittelen på vitnemålet, fastslår Øien.
Han skriver at NTNU krever et komplementært emne, som setter teknologifagene inn i en bredere samfunnsmessig sammenheng, og arbeidslivsrelatert erfaring.
Øien forstår at studentene ønsker en tydelig begrunnelse.
– Det finnes ingen nasjonal rammeplan for sivilingeniørutdanningen, og det blir derfor den enkelte institusjon som avgjør hvilke studieprogram som skal gi tittelen sivilingeniør.
Dette stiller imidlertid Daltveit seg undrende til.
– Vi studentene forstår ikke hvorfor NTNU har anledning til å praktisere strengere krav enn UHR, når NTNUs egen studieforskrift legger disse kravene til grunn for bruk av tittelen.
Daltveit viser til studieforskriftens paragraf 2-11, fjerde ledd, der det står at masterprogram som tilfredsstiller UHRs vilkår, gir den beskyttede tittelen sivilingeniør.
Vil ikke gi tittelen på studieretningsnivå
Han viser også til at dagens program har åpnet for søkere uten ingeniørfaglig bakgrunn.
– Derfor kan ikke studenter som er tatt opp på programmet slik det er utformet i dag, få sivilingeniørtittelen på vitnemålet.
– UHR sier at tittelen kan gis på studieretningsnivå. Da kunne de fire studieretningene som har krav til ingeniørfaglig bakgrunn fått tittelen?
– Ved NTNU er det studieprogrammet som helhet som må oppfylle kravene dersom programmet skal gi sivilingeniørtittel. NTNUs vurdering av MSELSYS er gjort ut fra studieprogrammet som helhet, svarer Øien.
Daltveit påpeker også at det er mulig for de som går på studiet i dag, og ikke har fullført ennå, å søke seg inn på nytt høsten 2027. Slik kan de likevel få tittelen sivilingeniør.
– Dersom så skjer, vil studiet bli fylt opp av studenter som allerede er tatt opp ved studieprogrammet. De vil kunne ta opp studieplasser som nye studenter kunne ha fått, sier Daltveit.
UA har spurt Øien om dette er en problemstilling NTNU har tenkt på.
Han kommenterer dette slik:
– Alle som oppfyller opptakskravene til et studieprogram kan søke opptak. Kvalifiserte søkere konkurrerer etter ordinære regler, svarer Øien.
Selv har Daltveit levert masteroppgaven sin og fullført studiet, og kan dermed ikke ta det på nytt.
