Uke 43 er samisk språkuke i hele landet. Universiteter og høgskoler har nå en mulighet til å bidra til at samiske språk og perspektiver blir en naturlig del av hverdagen.
Fra venstre Helen Margaret Murray og Thomas Brevik KjærstadFoto: Privat
Helen Margaret MurrayHelen MargaretMurrayFørsteamanuensis, ILU, NTNU
Thomas Brevik KjærstadThomasBrevik KjærstadStipendiat i samisk leksikografi, ISK UiT Norges arktiske universitet
Publisert
Dette er en ytring. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens mening.
Uke 43 markeres samisk språkuke over hele landet. Samiske språksentre, kulturinstitusjoner, organisasjoner og andre aktører inviterer til arrangementer som setter samisk språk i fokus.
Initiativet, kjent som Gïelevåhkoe (sørsamisk) og Giellavahkku (nordsamisk), er etablert av Sametinget for å styrke samiske språks status, bruk og plass i samfunnet.
Universiteter og høgskoler har nå en mulighet til å bidra til at samiske språk og perspektiver blir en naturlig del av hverdagen. Vi arbeider ved NTNU (Nöörjen teknihke-eatnemedaajroen universiteete) og ved UiT Norges arktiske universitet (UiT Norgga árktalaš universitehta). Begge universitetene ligger i Saepmie/Sápmi – henholdsvis i sørsamisk og nordsamisk område.
Universiteter i Saepmie, og i byer med en betydelig samisk tilstedeværelse, som i Oslo (Oslove), har særlige muligheter til å synliggjøre samisk språk, kultur og historie i sine nærmiljøer.
Ved NTNU ligger campus nær Trondheim (Tråante) sentrum, der studenter og ansatte møter sørsamiske stedsnavn og samisk skilting på offentlige bygninger. I bybildet finnes også spor etter samisk historie i form av kulturminner, kunstverk og minnesmerker. Gjennom formidlingstiltak som samisk byvandring, blir studentene gjort mer oppmerksomme på samisk tilstedeværelse i byen.
Samisk kan tas i bruk i det daglige arbeidet, uansett hvor i landet man befinner seg.
Her er noen akademiske og administrative stillingsbetegnelser på samisk:
E-poster kan åpnes med «Buerie biejjie» på sørsamisk, «Buorre beaivi» på nordsamisk, eller «Buorre biejvve» på lulesamisk. Som avslutning kan man bruke «Jijnjh heelsegh» på sørsamisk, «Dearvvuođaiguin» på nordsamisk, eller «Varrudagá» på lulesamisk.
For å ønske noen velkommen sier man «Buerie båeteme» på sørsamisk, «Bures boahtin» på nordsamisk, eller «Buoris boahtem» på lulesamisk.
Det finnes også flere digitale ressurser og nettbaserte verktøy som kan brukes i arbeid med samisk språk. Samiske stedsnavn ligger ute på norgeskart.no (klikk på Temakart, Stedsnavn og Språk). En samleside for språkteknologi for små språk i Norden er borealium.org. Der kan man klikke på Åarjelsaemien gïele for de sørsamiske ressursene, Davvisámegiella for de nordsamiske, eller Julevsámegiella for de lulesamiske.
