I tre år har NTNU jobbet for å bygge tillit hos den sørsamiske befolkningen

- På vegne av NTNU vil jeg beklage at vi ikke har oppfylt vårt ansvar overfor det sørsamiske. Det er begått feil som vi ikke kan gjøre om og som har fått konsekvenser, men jeg håper vi kan se fremover.

Det var under et seminar ved Saemien Sijte - Sørsamisk museum og kultursenter lørdag 9. desember at daværende rektor Borg kom med beklagelsen.

Feilaktig teori har gitt store konsekvenser 

Bakgrunnen for mistilliten mellom det sørsamiske samfunnet og NTNU er framrykingsteorien framsatt i 1889 av historiker Yngvar Nielsen. Det ble snakket om teorien under seminaret. 

Ifølge teoriene var sørsamene sør for Namdalen og Frostviken en ny framrykket befolkning som nådde Røros- og Härjedalstraktene først på 1700-tallet. Samene skal altså ha slått seg ned i området når norske bønder etablerte seg der. Teorien er i ettertid blitt tilbakevist av arkeologer og historikere, blant annet basert på arkeologiske funn i området.

Denne feilaktige historieskrivingen har hatt store konsekvenser for den sørsamiske befolkningen. Den kanskje største konsekvensen er at fremrykningsteorien er brukt mot dem i rettssaker som omhandler bosetting, da ekspertvitner som uttalte seg i retten forfektet en teori som var feil. 

- Viktig erkjennelse for NTNU

For tre år siden tok NTNU kontakt med Saemien Sijte - Sørsamisk museum og kultursenter for å forsøke å få til et forskningsprosjekt sammen med dem. Forespørselen ble kaldt mottatt, da sørsamene følte seg dårlig behandlet av NTNU gjennom mange år. 

- Det er klart, denne tilbakemeldingen ble en viktig erkjennelse for oss, og vi har vært i en bevisstgjøringsprosess disse tre årene. For å få til et godt samarbeid er man avhengig av tillit, og vi har forsøkt å forbedre tilliten mellom oss og sørsamene, sier Karl Erik Haug, professor i moderne historie og instituttleder ved Institutt for moderne samfunnshistorie. 

Ifølge Haug ble det et fint møte mellom NTNU og Saemien Sijte- Sørsamisk museum og kultursenter.

- Men det er klart, vi var jo svært spente i forkant av møtet. 

Nå må handling til 

Birgitta Fossum, museumsdirektør ved Saemien Sijte - Sørsamisk museum og kultursenter forteller at Anne Borgs unnskyldning var en start, men nå må man vise handling bak ordene. 

- Samiske tema må inn i undervisning og forskning. Dette har blitt gjort i flere fag innfor lærerutdanning, historiefaget, arkeologi med mer. Stadig flere ser også på samiske forhold i sine mastere. Vi er også i dialog med Institutt for moderne samfunnshistorie for å søke forskningsmidler der også teori, metode og etikk vil være viktige tema.

Ifølge museumsdirektøren har fremrykningsteorien fått store konsekvenser for det sørsamiske samfunnet. 

Forskningen har blitt brukt i blant annet rettssaker om retten til reinbeite i ulike områder, som for eksempel Trollheimen, Aursundsaken med flere. 

- Det sørsamiske har vært usynlig ved NTNU

Selv om det på disse tidspunktene fantes forskning som motbeviste innvandringsteorien, ble de utelatt i disse forskernes diskusjoner om sørsamisk historie. Dette til tross for at det blant annet fantes arkeologisk forskning som viste det motsatte, at samer har en lang historie i området, fikk innvandringsteorien dominere. 

- Ved flere tilfeller har forskere fra det samiske samfunnet etterlyst et oppgjør med denne teorien, men ingenting har skjedd. Dermed har NTNU mistet tilliten hos det sørsamiske samfunn, sier Fossum. 

- Samiske studenter har valgt å heller utdanne seg i Tromsø fordi det sørsamiske har vært så usynlig ved NTNU, sier hun. 

Så sent som i 2007 kom bind 2 i  Trøndelags historie ut, der teorien fremdeles holdes i liv. I boka medvirket flere faste vitenskaplige ansatte som på den tiden jobbet ved NTNU.