Samler samisk forskning: - En offentlig beklagelse er bare begynnelsen

- NTNU har ikke hatt et slikt initiativ før, det har kun vært samisk forskning på enkeltindividers initiativ tidligere, nå gjør vi det strukturelt og i team, forteller medleder i Team Saepmie Helen Margaret Murray. 

Team Saepmie vil stimulere til forskning- og nettverksbygning, samt hjelpe forskere med å søke eksterne midler, alt med formålet av å øke fokuset på samisk forskning.

- Det er overraskende mye forskning om samiske temaer her, men ingen vet om det, for folk sitter og jobber med det alene eller i prosjekter som enten er lite tverrfaglig eller lite synlig utenfor fagfeltet. Det skal vi gjøre noe med, sier Murray.

Denne oppfatningen deler prorektor for samfunnsansvar og formidling Monica Rolfsen.

- Vi har begynt å undersøke hva slags forskning, undervisning og formidling vi gjør i dag. Det viser seg at vi gjør mye mer enn jeg var klar over. At man da finner sammen i tverrfaglige team rundt samiske forskningsspørsmål er veldig bra, sier hun.

En del av en ny holdning

Tidligere rektor ved NTNU Anne Borg gikk i 2023 ut med en offentlig beklagelse for rollen NTNU hadde spilt i fornorskningen av sørsamene. 

Ytring

Rektor beklager overfor det sørsamiske folket. Men hva er veien videre?

Blant annet hadde historikere på NTNU holdt fast ved framrykningsteorien - at sørsamene flyttet sørover, lenge etter at norske bønder var bosatt der - selv etter at denne teorien var anerkjent som utdatert og feilaktig.

- Det er en del av en ny holdning. Den offentlige beklagelsen er en start, men det kan ikke stoppe der, det må komme ting etter det, påpeker Murray.

Team Saepmi er et slikt steg, og Murray føler det viser NTNUs ønske om forsoning.

- Vi har fått plass i NTNU Fellesskap, det er et viktig tegn på at de gjerne vil bygge opp et godt forhold til det sørsamiske samfunnet.

NTNU Felleskap består av en rekke tverrfaglige forskningsteam som skal adressere komplekse samfunnsutfordringer.

Gir mye, får lite tilbake

På Team Saepmi sitt kickoff-møte 29. september, var uttrykket forskningsslitasje et tema.

Det sørsamiske samfunnet er relativt lite, så konstante runder med forskere som ska lgjennomføre intervjuer kan føles som en påkjenning, og dermed gjøre at flere vegrer seg for å stille opp. Dette gjør at forskningen fort får dårligere kvalitet eller regelrett blir umulig å fullføre.

Murray mener derfor uttrykket forskningsslitasje, og dets potensielle konsekvenser er veldig viktig at forskerne tar innover seg.

Hun forklarer at det kan oppleves svært belastende for det samiske samfunnet når mange forskere henvender seg med forespørsler.

Ytring

Akademia og den samiske elefanten i rommet

- Folk mister vilje til å gi enda mer av seg selv til forskning som bare forsvinner ut og ikke gir noe tilbake til samfunnet.

For å hindre forskningsslitasje er det viktig at forskningen planlegges nøye, og at valgene av metoder er hensiktsmessige og at man har et tett samarbeid med samiske miljøer.

- Dette er noe vi alle sammen, ikke bare de på NTNU, men alle forskerne i Norge må være mer opptatt av. Man må bygge tillit og gi noe tilbake, sier Murray.

Rolfsen mener forskningen burde oppleves relevant av den samiske befolkningen.

- Jeg tror det vil være mindre problematisk enn om forskningen er bestemt av et miljø helt uavhengig av dem, sier Rolfsen.

Må ta hensyn

Murray minner om at samene er en gruppe som av historiske årsaker har lite tillit til universitetet.

- Når man da kommer fra en institusjon som har bidratt til undertrykkelse, hva vil det bety for folkene man møter? Det er refleksjoner som forskerne må ta hensyn til.

UiT gjør dette riktig, mener Murray, der får studenter på masternivå kun tillatelse til å bruke tekstbaserte kilder.

- Da unngår de at det hvert år er en haug studenter som intervjuer de samme folkene om og om igjen, sier Murray.

Selv om det har kommet beklagelser og unnskyldninger, er det ikke konfliktfritt å være sørsame den dag i dag. Murray trekker fram både arealkonflikter og vindparken på Fosen.

- Det er vondt å snakke om disse tingene. Det er folk som har opplevd traumer, som kjemper for sin kultur hele tiden. De er slitne, så vi skal ikke bidra til at de blir enda mer slitne.

Ytring

- NTNU må ta et ansvar for at samiske språk, kultur og historie blir en del av studentenes utdanning

Samarbeidsprosjekt er veien fremover

Monica Rolfsen mener at man kan unngå forskningsslitasje om de som intervjues selv er engasjert i det som forskes på. Dermed kan samarbeid med organisasjoner som Saemien Sijte sørsamisk museum og kultursenter kan være en fin måte å gjennomføre forskningsprosjekt.

- Vi har bevilget en million og Sparebanken har bevilget en million, til den første boka om sørsamisk historie, sier Rolfsen.

Denne boken er et samarbeidsprosjekt mellom Institutt for historiske fag og Saemien Sijte, Murray mener at det er nettopp slik forskningen burde gjøres.

- De har jobbet med Saemien Sijte i flere år og bygget opp et godt forhold før de satte i gang med dette prosjektet, representanter for det sørsamiske folk fikk være med å gi sine synspunkter til hva som var viktig å trekke fram i boken, sier hun.

- Så den boken representerer deres historie, ikke det som folk ved Instituttet for historiske fag eller NTNU mener den bør være, konstanterer Murray.