Relatert innhold
Tildeler 3 millioner for å opprette NTNU-utdanning i kirkevern
Institutt for kunst- og medievitenskap ved NTNU har sammen Institutt for filosofi, ide- og kunsthistorie og klassiske språk ved UiO fått 3 millioner fra Kirkebevaringsfondet for å opprette utdanningstilbud i kunsthistorisk arkitekturvern med spesialisering i kirkebygg.
Det skriver Det humanistiske fakultet på sine internsider.
Pengene skal brukes til å gjennomføre et pilotprosjekt med masterutdanning ved UiO og videreutdanning ved NTNU med norske middelalderkirker som fokusfelt.
Prosjektet er et samarbeid mellom de kunsthistoriske fagmiljøene ved NTNU og UiO, og involverer også andre aktører i kulturminnevernet.
Margrete Syrstad Andås fra NTNU og Kristin B. Aavitsland fra UiO er prosjektledere.
Formålet med prosjektet er å utdanne kandidater med formell antikvarisk kompetanse på kulturhistorisk verdifulle kirkebygg i Norge.
NTNUs videreutdanningstilbud vil være rettet mot arbeidstakere som kommer i berøring med kirkebevaring og som har behov for kompetanseheving.
Utdanningstilbudet starter opp høsten 2026.
17 fagskoler får 80 millioner
– Fagskolene er en viktig del av regjeringens plan for å sikre riktig kompetanse og konkurransekraft, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i en pressemelding.
Midlene går blant annet til utstyr, nye studier og internasjonalt samarbeid. Nær 40 millioner kroner skal brukes til infrastruktur og utstyr, særlig innen tekniske og maritime fag. Over 20 millioner går til utvikling av 22 nye utdanninger, blant annet innen helse, beredskap og teknologi.
– De nye utdanningene utvikles i tett dialog med arbeidslivet og svarer på konkrete behov, sier Aasland.
Tildelingen er fordelt på fagskoler over hele landet, med de største beløpene til Vestland, Oslo, Troms og Innlandet.
Regjeringen gir også 13,7 millioner til prosjekter som gir økt kompetanse for lærere.
Har slettet studielån for 870 millioner kroner
Lånekassen har så langt i år slettet studielån for over 870 millioner kroner gjennom ordningene for gjeldssletting i distriktskommuner og i innsatssonen i Finnmark og Nord-Troms.
Det skriver Lånekassen i en pressemelding.
Til nå har 34.000 låntakere fått slettet gjeld, mens rundt 50.000 har søkt.
Av det samlede beløpet er 820 millioner kroner slettet gjennom den nye distriktsordningen, mens om lag 55 millioner kroner er slettet i innsatssonen. Tall for årets tre første måneder viser at 67 prosent av dem som har fått slettet gjeld er 39 år eller yngre, og 63 prosent er kvinner.
Vestland er fylket der det hittil er slettet mest studiegjeld, med 234 millioner kroner. Lånekassen understreker at søknadsfristen for sletting av studiegjeld er tre måneder etter endt opptjeningsperiode, og at det må søkes på nytt hvert år.
Fastrentene på studielån øker
Fastrenten på studielån setts opp 1. mai, mens den flytende renten synker. Det opplyser Lånekassen.
Rentene i Lånekassen er basert på gjennomsnittet av de fem beste tilbudene om boliglån i markedet. Fra dette snittet trekkes 0,15 prosentpoeng, som gir Lånekassens renter.
Rentesatsene som gjelder fra 1. mai, er:
Flytende rente: 4,611 prosent (ned med 0,010 prosentpoeng)
3 års fastrente: 4,908 prosent (opp med 0,172 prosentpoeng)
5 års fastrente: 4,889 prosent (opp med 0,144 prosentpoeng)
10 års fastrente: 4,879 prosent (opp med 0,124 prosentpoeng)
Professor emeritus dr. med. Rune Wiseth er utnevnt til St. Olavs Orden
Professor dr. med. Rune Wiseth er utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Utnevnelsen er gitt for hans innsats innen etablering og utvikling av invasiv kardiologi.
Dekorasjonen blir overrakt under et arrangement på Stiklestad torsdag 9. april.
St. Olavs Orden ble innstiftet av Kong Oscar I i 1847 og tildeles av Hans Majestet Kongen som belønning for utmerkede fortjenester for Norge og menneskeheten. Normalt utnevnes mellom 15 og 20 personer til ordenen i løpet av et år, og de som ønsker det blir mottatt i audiens hos Kongen.