Relatert innhold
46 vil bli Aaslands kommunikasjonssjef
Ifølge en artikkel publisert av Altinget forrige uke har 46 personer meldt interesse for stillingen som kommunikasjonssjef for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet.
Her er hele søkerlista som avisa har fått innsyn i:
Dr. Noor Alam (37), Junior Auditor Peshawar
Tetiana Rudenko (44), As Fjorden kaffe
Petter Stocke Nicolaisen (50), Redaksjonssjef
Nils Christian Mangelrød (46) Kontrakt som journalist i NRK avsluttet september 2024 pga. tidsperioden i midlertidig stilling
Dinu Stefan Teodorescu (66), psykologspesialist
Eugenie (Nina) Larson (52), Senior korrespondent
Søker er unntatt offentlighet Mann
Uchenna Daniel Okoh (32), Academic Writer/Researcher
Martin Heggem Wiik (32), Journalist/videoprodusent/CC
Emma Dillevig Brødremoen (25), Student
Aleksandra Hovet (40), Brand Strategist | Agency Experience
Henriette Maria Horgen (29), Markedskoordinator
Marius Strand (54), Kommunikasjonsdirektør
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Irene Rønold (37), Senior PR-rådgiver i CARE Norge
Anders Bortne (52), Redaktør for pensum, høyere utdanning (juss)
Qudsia Hameda Parveen (37), Capsol Technologies ASA
Valeriia Klymenko (36), Administrasjon
Mathias Rongved (44), Seniorrådgiver, Kommunikasjonsenheten
Arne Sagedal Holsen (36), Digitalsjef
Mari Susanne Solerød (61), Kommunikasjonsleder
Zainab Moubarez (32), arbeidsledig
Maya Boutroue Vedeld (42), Seniorrådgiver, kommunikasjon og innhold - Redd Barna
Tonje Ruud Camacho (47), Kommunikasjonssjef
Ingeborg Katarina Vea (58), Kommunikasjonsansvarlig på Senter for studier om Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)
Stig Jakobsen (58), AI-konsulent
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Johanne Severinsen (49), Utedningsleder i kommunikasjonsavdelingen, Kunnskapsdepartementet
Gudrun Kathle Lægreid (49), Head of Marketing & PR
Tina Sletbak-Akerø (48), Fagsjef for næringspolitikk og utvikling
Eva Marie Bulai (47), reportasjeleder, politikk
Morten Nordskag (54), Kommunikasjonssjef
Kine Nossen Folland (36), Kommunikasjonssjef
Elizabeth Anne Ramberg Nordal (43), Keystone Education Group - Campaign Content Specialist
Nina Nielsen (45), Kommunikasjonsansvarleg
Marit Østmoe (50), Prosjektleder
Gry Tina Tinde (62), Etterforsker, Leger uten grenser, og konsulent i Stakeholder
Kjetil Sviland (52), Kommunikasjonsleder
Knut Natvig (48), Vice President Corporate Communications
Brage Rønningen (55), Marketing and Communication Manager
Gina Aakre (45), Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver
Caroline Marie Svendsen (51), Frilansjournalist
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Gro Matland Nevstad (56), Nettredaktør og ansvarlig for digitale kanaler i Frelsesarmeen
Camilla Helen Heiervang (39), Director of Media
Sikt rammet av dataangrep i helgen
Lørdag 29. august ble Sikt (statens tjenesteleverandør for kunnskapssektoren) utsatt for et tjenestenektangrep (DDoS). Flere tjenester, blant annet Feide, var tidvis utilgjengelige. Situasjonen er under kontroll og tjenestene fungerer som normalt igjen. Saken ble først omtalt i Khrono.
Ingen alvorlige konsekvenser for NTNU
Tjenester som krever Feide-innlogging hos NTNU var delvis nede i helgen, men fungerer nå som normalt, det skriver NTNU på innsida.
– Det er ingen synlige konsekvenser for NTNU og ingen data har kommet på avveie. Angrepet gikk ut på å overbelaste tjenestene med trafikk slik at det ble utfordrende å logge seg på – ikke for å hente ut informasjon, sier stedlig IT-direktør Jan Eirik Eggan.
NTNU har fulgt situasjonen i helgen og har hatt tett dialog med Sikt og Universitetet i Oslo (UiO).
Russisk hackergruppe hevder de står bak
En russisk hackergruppe har tatt på seg ansvaret for angrepet, som kom i flere bølger gjennom lørdagen. Angrepet var rettet mot Feide, Educloud, Sikt, fsweb, Samordna opptak og UiO. Sikt friskmeldte tjeneste sine samme kveld.
Mønsteret likner angrepet mot Digitaliseringsdirektoratet forrige uke, med ustabile tjenester som Altinn, ID-porten og MinID. I tillegg til problemene med Feide, falt nettsidene til Samordna opptak ut periodevis, og innloggingen til Educloud (forskningsinfrastruktur for sensitive data) hadde problemer, uten at forskningsdata ble kompromittert.
Kavlibanketten avlyses etter kongens dødsfall
Kavliprisen blir utdelt tirsdag ettermiddag, men banketten samme kveld er avlyst.
Det skriver Khrono.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal tirsdag dele ut Kavliprisen til ti prisvinnere. Prisene deles ut innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.
Tidligere år
har kongen delt ut den gjeve prisen, men det var i år avklart på forhånd at statsministeren skulle få oppgaven denne gang.
Kavliprisen er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kunnskapsdepartementet og stiftelsen The Kavli Foundation.
Prisvinnerne ankom Norge før helgen, og skulle fredag ha vært i audiens på Slottet. Audiensen ble avlyst på grunn av kong Haralds dødsfall.
Prisutdelingen skulle opprinnelig foregå klokken 13, men utsettes til 16 da kong Haakon skal avlegge ed i Stortinget.
Banketten skulle holdes i Oslo rådhus tirsdag kveld med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland som vertskap og 600 inviterte gjester.
I stedet for bankett blir det i år en mindre middag tirsdag kveld.
Kvinner fullfører bachelorutdanninger oftere enn menn
Seks av ti kvinner som startet på en bachelorutdanning i 2020, fullførte utdanningen innen tre år, mens det samme kun gjaldt for fem av ti menn, ifølge SSB.
Forskjellen er også stor når man utvider studieperioden med ytterligere to år, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
77 prosent av kvinnelige bachelorstudenter oppnådde en bachelorgrad innen fem år, mot 65 prosent av menn, skriver SSB.
Også når det gjelder femårige masterutdannelser, er fullføringsandelen høyere blant kvinnene. 75 prosent av kvinner fullførte innen utvidet normert tid, mot 68 prosent av menn.
– Det er vanligere blant kvinner enn menn å ta høyere utdanning. Når kvinner i tillegg fullfører i større grad, vil det også bli økende kjønnsforskjeller i utdanningsnivået til kvinner og menn, sier SSB-rådgiver Jiaying Ye.
Når det gjelder doktorgrad derimot fullfører 50 prosent av mennene innen fem år, mens andelen kvinner er 7 prosentpoeng lavere.
(©NTB)
Bill Gates advarer om følgene av KI
Verden er farlig uforberedt på følgene av kunstig intelligens (KI), en teknologi som ødelegger arbeidsplasser og reduserer menneskelig kontakt, advarer Bill Gates.
Microsoft-grunnleggeren tror KI-æraen vil bli en av de mest turbulente periodene i menneskehetens historie, og han etterlyser en troverdig plan for å håndtere utfordringene vi står overfor.
70 år gamle Gates, som grunnla Microsoft i 1975, kommer med advarselen i et langt essay på sin egen blogg.
Kilde til urettferdighet
– KI vil enten bli den største utjevneren som noensinne er oppfunnet, eller den verste kilden til urettferdighet, skriver han.
– Det finnes ingen plan for å lette overgangen til KI-æraen, mener Gates, som heller ikke tror at noen slik plan vil bli utarbeidet.
– De geopolitiske og økonomiske insentivene presser hardt på og vil ha for full fart fremover, skriver han.
Tre hovedrisikoer
Gates, som lenge var verdens rikeste mann, har overført store deler av formuen til en filantropisk stiftelse.
Han ser tre hovedrisikoer som følge av den raske utbredelsen av KI:
Mange jobber vil forsvinne permanent, og det vil bli stadig vanskeligere for unge å tre inn på et arbeidsmarked med langt færre åpninger.
KI kan også komme til å erstatte behovet for tenkning, noe som i løpet av det kommende tiåret vil ramme alt fra juss og medisin til kundeservice, programvareutvikling og produksjon.
Noen jobber bør reserveres for mennesker, mener Gates, til tross for at KI kan utføre dem bedre og billigere.
Ondsinnede aktører
Gates frykter også at KI vil skape nye og farlige muligheter for ondsinnede aktører.
Dataangrep skjer stadig hyppigere og blir stadig vanskeligere å gardere seg mot, og alt fra sykehus og banker til vann- og strømnett er utsatt.
Det tredje risikoområdet gjelder barn og menneskelige relasjoner. Forskning viser at KI-drevne chatboter blir vanedannende fordi de aldri utfordrer eller frustrerer brukerne, noe som fratar folk muligheten til å bygge sosiale ferdigheter, påpeker Gates.
KI-roboter «berøver oss for lærdom som vi får fra å knytte kontakt med andre mennesker», skriver han.
Ekspert om Digdir-angrepet: – Kan like gjerne være skoleungdom
Tjenestenektangrepet mot Digdir behøver verken å skyldes svak sikkerhet eller å stå i forbindelse med Russland, mener to sikkerhetseksperter.
Angrepet som startet mandag, er det tredje mot Digdirs innloggingstjenester denne sommeren og det hittil største. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn, skriver Digi.
Professor i cybersikkerhet Audun Jøsang ved Universitetet i Oslo sammenligner tjenestenektangrep med en tautrekkingskamp. Hvor store angrep en virksomhet kan motstå, er i stor grad et spørsmål om hvor mye den er villig til å betale for beskyttelse, mener han.
– Det finnes ingen enkle triks for å motstå disse angrepene. Man kan selvfølgelig bruke masse penger, som vil dempe forstyrrelsen, men aldri fjerne den helt, sier Jøsang.
Sikkerhetsanalytiker Hans-Petter Fjeld i selskapet Defendable påpeker at også selskaper som Google, Microsoft og Amazon kan få problemer ved store DDoS-angrep. Han mener det ikke er grunnlag for å slå fast at angrepet er statsstøttet.
– Det trenger absolutt ikke være statssponset, angrepet kan like gjerne være utført av skoleungdom fra Rælingen, sier Fjeld.
Tjenestene var tilbake i stabil drift tirsdag ettermiddag. Digdir-direktør Frode Danielsen sier hendelsen skal evalueres, og at direktoratet vil vurdere ytterligere tiltak.
Forbrukerrådet ber studenter huske norgespris
De fleste i landet fra Trøndelag og sørover vil trolig spare penger på å velge norgespris. Mange studenter som leier bolig, kan gå glipp av ordningen, frykter Forbrukerrådet.
Rundt annenhver student leier bolig enten privat eller av profesjonell utleier og må tegne egen strømavtale eller betale gjennom utleiers avtale. Mange ender opp med å betale mer enn de må fordi de ikke kjenner til regjeringens ordning med norgespris, tror Forbrukerrådet.
– Vi ser for eksempel at kun 33 prosent av forbrukere i Trøndelag har valgt norgespris. Det er liten grunn til å tro at det er bedre stilt for studenter, sier fagsjef Thomas Iversen.
Forbrukerrådets utregninger viser at et kollektiv sør i landet som har brukt 20.000 kWh siden årsskiftet, ville ha spart mer enn 10.000 kroner med norgespris. Iversen understreker at billigere strøm kan komme godt med, særlig om man har stram studentøkonomi.
Han råder alle til å sjekke sin strømavtale på strømpris.no og også å sjekke om man betaler unødvendig mye for tilleggstjenester.
90 millioner skal gi tusenvis gratis utdanning
Regjeringen setter av 90 millioner kroner til nye utdanningstilbud for ansatte innen vann og avløp og vakt og sikkerhet. De første skal kunne søke i 2027. Det skriver regjeringen i en pressemelding.
Sigrun Aasland sier klimaendringer og ny teknologi stiller nye krav. Foto: Benedikt Erikstad Javorovic Ansatte i de to bransjene skal få tilbud om kortere utdanninger som kan kombineres med jobb. Regjeringen oppretter nå egne bransjeprogram for vann- og avløpsbransjen og vakt- og sikkerhetsbransjen.
Til sammen skal programmene få 90 millioner kroner over tre år, 15 millioner kroner årlig til hver av de to bransjene.
Pengene skal blant annet gå til å utvikle utdanningstilbud ved fagskoler, høyskoler og universiteter.
– Vi skal ikke vente på at kompetansemangel oppstår. Derfor investerer Arbeiderparti-regjeringen i at folk som allerede står i viktige jobber, kan bygge på kompetansen de trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i pressemeldingen.
Frykter mangel på kompetanse
Dette er første gang de to bransjene får egne bransjeprogram.
Ifølge regjeringen sliter vann- og avløpsbransjen både med rekruttering og behov for faglig påfyll blant ansatte. Klimaendringer, nye miljøkrav og teknologisk utvikling trekkes fram som årsaker til at kompetansebehovet øker.
– Vi kan ikke ta rent vann i springen for gitt. Klimaendringer og ny teknologi stiller nye krav til de som skal sikre vannet vårt, sier Aasland.
Også vakt- og sikkerhetsbransjen melder om få tilbud innen etter- og videreutdanning. Regjeringen peker på ny sikkerhetsteknologi og et endret trusselbilde som bakgrunn for satsingen.
Skal være klart neste år
Arbeidet med å lage utdanningstilbudene starter høsten 2026. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal lede arbeidet sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.
Planen er at ansatte i de to bransjene skal kunne søke på tilbudene i løpet av 2027.
Bransjeprogrammene kan omfatte tilbud på universitets- og høyskolenivå, fagskoleutdanning, praksiskandidatkurs og andre former for opplæring.
Opprettelsen er avhengig av at Stortinget bevilger pengene.
Studie: KI-brukere gjorde det dårligere på eksamen
Forskerne David Strömberg ved Stockholms universitet og Victor Lei og Wu Yanhui ved Universitetet i Hongkong fulgte 26.811 kinesiske elever mellom 12 og 18 år. Rundt 80 prosent oppga at de brukte KI-modeller som Doubao og DeepSeek.
Etter seks måneder hadde KI-brukerne i gjennomsnitt 18 prosent høyere poengsum på hjemmeoppgavene. Samtidig falt tiden de brukte på hver oppgave fra 64 til 45 minutter.
På eksamen var bildet motsatt. Elevene som brukte KI, fikk i gjennomsnitt 20 prosent dårligere resultater enn elever som ikke brukte teknologien, skriver The Economist.
Elever som brukte KI til lekser og hjemmearbeid, men fortsatt brukte omtrent like lang tid på oppgavene som andre elever, gjorde det derimot nesten like godt på eksamen som elever som ikke brukte KI.
En annen fersk studie fra Middlebury College fant at studenter som brukte en chatbot til å lære et ukjent tema, gjorde det bedre på tester. Fordelen var fortsatt til stede da de ble testet igjen en uke senere.
Ansatte varsler om fryktkultur i Samordna opptak
14 av 28 ansatte har sluttet i Samordna opptak siden 2022. Nå har ansatte varslet Kunnskapsdepartementet om det de beskriver som fryktkultur og et ødelagt arbeidsmiljø.
– At det har gått så langt at det er nødvendig å varsle Kunnskapsdepartementet, er et nødskrik fra de ansatte, sier NTL-leder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Trine Martinussen Foss, til Khrono.
I et seks sider langt varsel fra nåværende og tidligere ansatte beskrives stort arbeidspress, frykt for represalier og manglende tillit til ledelsen.
«Vi ser et arbeidsmiljø som er revet i stykker og som gjør folk syke, både mentalt og fysisk. Kollegaer søker seg aktivt bort, og vi som er igjen, er sterkt preget av det som nå har pågått i flere år», heter det i varselet.
De 14 ansatte har sluttet siden Samordna opptak ble flyttet fra Unit til HK-dir i 2022. Ifølge varslerne har fem ansatte med lang ansiennitet og erfaring sluttet på kort tid i siste halvdel av 2025.
Kunnskapsdepartementet vurderer saken som særlig alvorlig og har bedt HK-dir blant annet gjennomføre en ekstern kartlegging av arbeidsmiljø, kultur og samhandling.
Direktør Sveinung Skule sier at HK-dir tar varselet på alvor.
– Vi har satt i gang en grundig oppfølging av både arbeidsmiljøet og organiseringen av Samordna opptak, sier Skule.
Forskningsinstituttet Norce felt for diskriminering
En søker fra Russland ble to ganger avvist da han søkte jobb i Norce. Forskningsinstituttet er nå felt i Diskrimineringsnemnda.
Norce viste til sikkerhetshensyn som bakgrunn for avslaget, skriver Khrono.
Hendelsene skjedde i 2023. Diskrimineringsnemnda har konkludert med at mannen i begge tilfeller ble diskriminert på grunn av etnisitet.
Mannen har bodd i Norge i flere år og har doktorgrad fra et norsk universitet. Han er tilkjent oppreisningserstatning på 25.000 kroner.
Konsernadvokat Helge Tennebø i Norce sier til Khrono at de ikke hadde til intensjon å diskriminere.
– Vi prøver å ivareta sikkerheten uten å diskriminere. Denne saken var i en periode med en litt spesiell sikkerhetssituasjon for alle, det var vanskelige avveininger som måtte tas, sier han.
Norce har respekt for Diskrimineringsnemndas avgjørelse, sier Tennebø.
– Den er tatt, den virker grundig og gjennomtenkt, så vi tar det med oss videre.
Får lite gjennomslag ifølge ny Oslo Met-rapport.
Ungdomsrådene får gjennomslag i under fire prosent av sakene, viser en ny Oslo Met-rapport.
Forskere ved Oslo Met har gått gjennom over 3000 saker behandlet av ungdomsråd i norske kommuner. Funnene er nedslående, skriver Framtida.no.
– Vi har gått gjennom 3230 saker der ungdomsrådene tar stilling i en politisk sak, og i under fire prosent av sakene er det noen sammenheng mellom uttalelsen fra ungdomsrådet og avgjørelsen fra politikerne, sier Sveinung Legard, som er en av forskerne bak rapporten.
I mer enn halvparten av kommunene som er med i undersøkelsen, fant ikke forskerne en eneste sak der det kan dokumenteres at ungdomsrådet har påvirket utfallet. Et viktig forbehold er at et ungdomsråd potensielt kan påvirke politikken på måter som ikke lar seg dokumentere.
Legard peker på flere tiltak som kan bedre situasjonen, blant annet at ungdommen får tilbakemeldinger på hva som skjer med deres innspill, og at politikere bør møte opp på ungdomsrådsmøtene for å lytte til hva ungdommene sier.
Tydal gir en million GPU-timer til NTNU og Simula
Tydal Data Center i Trøndelag gir bort GPU-tid for 100 millioner kroner.
Det var Digi som først omtalte nyheten.
NTNU og Simula får 500.000 GPU-timer hver i gave. Hva de vil bruke datakapasiteten på, står de fritt til å velge selv.
– Vi gjør det for å kunne gi litt tilbake til Norge, for vi er i Norge og bruker norsk strøm, sier Haakon Bryhni, gründer av og styreleder i Tydal Data Center til E24.
Dekan Thomas Tybell ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk på NTNU er glad for gaven.
– Dette er uten tvil en betydelig forsterking av mulighetene våre til å kunne trene kunstig intelligens. Dette vil komme studentene og utdanningene våre til gode, sier han til E24.
Flere studenter har økonomiske utfordringer
De siste årene har vært preget av stadig økende priser, som også påvirker studenters økonomiske situasjon, ifølge en undersøkelse av Statisk sentralbyrå.
I 2025 oppgir 31 prosent av studentene at de i stor eller svært stor grad opplever økonomiske vanskeligheter, viser resultater fra undersøkelsen Eurostudent 9. Andel studenter som selv oppgir å ha økonomiske vanskeligheter, har dermed økt siden 2022, hvor 26 prosent av studentene hadde økonomiske vanskeligheter.
Tilsvarende er det også en stadig lavere andel studenter som i (svært) liten grad opplever økonomiske utfordringer.
I alle aldersgrupper er det en større andel studenter som opplever økonomiske vanskeligheter i 2025 enn det var i 2022.
Økningen er minst blant studentene som er yngre enn 22 år. Her har andelen som opplever økonomiske vanskeligheter økt med 3 prosentpoeng, mens tilsvarende økning er noe større i de øvrige aldersgruppene, med 5-6 prosentpoeng.
Få unge forskere vil anbefale andre å velge en karriere som forsker
Kun én av fire unge forskere vil anbefale andre en forskerkarriere, viser en ny undersøkelse.
I 2018 svarte 53 prosent av unge forskere at de vil anbefale en forskerkarriere. I 2026 har andelen falt til 27 prosent, ifølge en undersøkelse fra Akademiet for yngre forskere (AYF) og Forskerforbundet, skriver Khrono.
Nesten 1000 forskere under 45 år har deltatt i undersøkelsen.
56 prosent av dem som har besvart undersøkelsen, er midlertidig ansatt.
— Vi ser at det er forskere i midlertidige stillinger som i høyest grad ikke vil anbefale andre å bli forskere. Det forteller oss at midlertidigheten fortsatt er et problem, sier AYF-leder Marte Sandvik Haaland.
— Det kreves først og fremst større satsing på forskning. Flere faste stillinger og tydeligere karriereveier for unge forskere, sier AYF-lederen.
Høyre vil granske lærerutdanningen
Høyre vil opprette et internasjonalt ekspertpanel som skal granske norsk lærerutdanning.
Bakgrunnen er en rapport fra Riksrevisjonen i juni, som slo fast at urovekkende mange elever ikke har lært å lese, skrive og regne skikkelig.
– Vi har en alvorlig situasjon i norsk skole. 1 av 3 elever sliter med å lese og regne, sier Høyres Mathilde Tybring-Gjedde i en pressemelding.
Metodekritikk
Hun stiller spørsmål ved om lærerstudentene lærer den pedagogikken og de metodene som faktisk virker best.
– Jeg tror svaret dessverre flere steder er nei, sier hun.
Tybring-Gjedde trekker blant annet fram metodene i mattefaget.
– De siste årene har pendelen svingt bort fra lærerstyrt matematikkundervisning, der lærerne forklarer og repeterer, og elevene øver på grunnleggende regning, til utforskende matematikk der elevene skal være aktive og oppdage matematikken. Men gjør det at de lærer mer? Forskning tyder ikke på det, sier hun.
Tar selvkritikk
I helgen gikk kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) ut i VG og tok selvkritikk på at utviklingen med svakere ferdigheter for regning og lesing har fortsatt i Aps regjeringstid.
– Det er ingen selvpisking, men en erkjennelse av at verken de regjeringene som har vært før, eller vi, har greid å gjennomføre store nok grep som skal til for å snu utviklingen som Riksrevisjonen beskriver, sa Nordtun til VG.
De presenterte flere grep for å snu trenden, blant annet endringer i skolehverdagen for første- og andreklasse med mer fokus på lesing, skriving og regning.
Videre varsler regjeringen endringer i læreplanene og en plan om å gjøre barneskolen KI-fri.
Statsminister Jonas Gahr Støre kommer til immatrikuleringen
Rundt 12 000 nye studenter starter på studier ved NTNU dette semesteret. I Trondheim vil statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) tale til studentene under immatrikuleringen på campus Gløshaugen mandag 10. august klokken 14, det skriver NTNU i en pressemelding.
Han var også på immatrikuleringen i 2023, men da over videolink til alle tre studiebyene.
NTNU i Gjøvik får besøk av digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung (Ap) samme dag, hun vikarierte i fjor for finansminister Jens Stoltenberg, som måtte avlyse i siste liten. Det på grunn av avsløringer i Aftenposten og Fri Fagbevegelse som gjorde at Oljefondet mistenktes for brudd på etiske retningslinjer.
Felles for alle velkomstseremoniene ved NTNU i Trondheim, Gjøvik og Ålesund er at det blir prosesjon, kulturinnslag, hilsener og taler.
Malala til Arendalsuka
Malala skal fredag 14. august delta i en samtale i Arendal Kulturhus med forfatter og kommentator Ayesha Wolasmal, det skriver arrangørene for Arendalsuka i en pressemelding.
Pakistanske Malala er den yngste prisvinner i Nobel-historien. Bare 17 år gammel tok hun i 2014 imot fredsprisen i Oslo Rådhus for sin modige aktivisme for at jenter skulle få utdanning. Et arbeid som holdt på å koste henne livet da hun i oktober 2012 ble skutt i ansiktet i et målrettet attentat mot henne i hjemlandet Pakistan.
– Vi har i flere år jobbet for å få Malala til Arendalsuka og er svært glade for at vi endelig lykkes, sier lederen for Arendalsuka hovedprogramkomite, Harald Stanghelle i pressemeldingen.
– Malala representerer det ypperste av personlig mot i kampen for det hun tror på. Hun representerer også et håp i en tid da håp er mangelvare, legger Stanghelle til.
Arendalsuka samarbeider med Nobelinstituttet og Nobels fredssenter om dette arrangementet:
– Malala er en unik stemme. Hennes kraftfulle engasjement for jenters rett til utdanning er viktigere enn noensinne. Jeg gleder meg stort til å lytte til Malala i Arendal, sier Nobelinstituttets direktør, Kristian Berg Harpviken.
Malala får ikke noe personlig honorar for å delta på Arendalsuka. Agenda Sørlandet, en gavestiftelse fra Sparebanken Norge, og Reitan Retail - gir imidlertid en gave på samlet ca 1,2 millioner kroner til Malala Fund. Organisasjonen arbeider for at alle jenter skal få tilgang til 12 års skolegang.
Malala Fund er overbevist om at gjennomført skolegang gir jenter kunnskap, selvtillit og ferdigheter til å ta ut sitt potensial og ta egne valg om eget liv. Dessuten er utdanning forutsetningen for å delta i samfunnslivet på en meningsfull måte.
For å nå målet engasjerer Malala og Malala Fund seg i diskusjonen om jenters rett til utdanning. Organisasjonen investerer også i sivile organisasjoner som utfordrer holdninger og systemer som forhindrer jenter å gå på skole i sine egne lokalsamfunn.
Prinsesse Ingrid Alexandra starter studiene i Oslo mandag
Universitetet i Oslo ønsker prinsesse Ingrid Alexandra velkommen med en offisiell mottakelse på første studiedag mandag klokken 10.
Prinsessen skal ta emner ved det samfunnsvitenskapelige fakultetet som utvekslingstudent fra Universitetet i Sydney.
Rektor Ranghild Hennum, dekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultetet Anne Julie Semb og leder av studentparlamentet Anna Bergum Furset vil være til stede for å ønske henne velkommen.
Universitetet opplyser om at dette blir det eneste offisielle arrangementet tilknyttet prinsessens studier ved UiO. Etter velkomsten vil hun være en ordinær student ved universitetet.
Prinsessen er på utveksling til hovedstaden for å være nærmere familien i lys av kronprinsesse Mette Marits helsesituasjon. Hun gjennomgikk en lungetransplantasjon i juni.