Relatert innhold
UDIs nettsider er nede – prorussisk hackergruppe hevder å stå bak
Den prorussiske hackergruppen Server Killers hevder å stå bak et dataangrep mot Utlendingsdirektoratet (UDI).
Det skriver gruppen på Telegram, ifølge Dagbladet.
– Nettsidene våre er for øyeblikket nede. Etter alt å dømme dreier det seg om et dataangrep. Vi jobber med å rette opp nettsiden, sier senior presserådgiver Gustav Try i UDI til avisen.
De som prøver å komme inn på nettsiden, får bare opp en feilmelding.
Hackergruppen har tidligere denne uken hevdet å ha gjennomført DDoS-angrep, altså tjenestenektangrep, mot flere norske universiteter og høyskoler, ifølge avisen.
DDoS-angrep er en type dataangrep som overbelaster en nettside eller server med mange falske maskiner.
I august erklærte Server Killers cyberkrig mot Norge på grunn av Norges støtte til Ukraina og en ny avtale om forsvars- og sikkerhetssamarbeid.
Også Feides systemer er nede på grunn av et tjenestenektangrep fredag, melder Khrono. Feide er en nasjonal løsning for sikker innlogging og datadeling, og brukes blant annet i videregående skoler og høyere utdanning.
Det er usikkert om Server Killers står bak angrepet på Feide, men metoden med tjenestenektangrep er den samme.
Igjen ustabilitet for Feide, Sikt jobber med å motstå angrepet
Feide er utsatt for et tjenestenektangrep som fører til ustabilitet og tidvis nedetid. Flere av Sikts tjenester og andre som benytter Feide innlogging vil påvirkes av dette. Sikt jobber med å motstå angrepet. Det er ingen indikasjoner på at noen har brutt seg inn i systemene, det skriver Sikt i en driftsmelding.
Dette er tredje gang på en uke at Sikt er utsatt for et slikt angrep.
New York forbyr KI i grunnskolen
New York innfører et forbud mot bruk av kunstig intelligens i alle offentlige skoler opp til 8. trinn.
– Barn trenger lærere og menneskelig kontakt for å lære og utvikle seg, sier ordfører i New York Zohran Mamdani på en pressekonferanse onsdag.
Forbudet, som i første omgang varer i ett år, vil ramme rundt 600.000 elever i de offentlige skolene i New York.
– De trenger å utvikle ferdigheter sammen med jevnaldrende, bygge relasjoner til lærerne og selv kjempe med vanskelige problemer, sa Mamdani om elevene som ikke får bruke KI.
Kun elever i offentlige videregående skoler, der elevene er 14 år og eldre, skal få bruke kunstig intelligens - men kun i begrensede pilotprosjekter. Disse elevene vil få tilbud om KI-opplæring to ganger i året.
Nytt dataangrep i UH-sektoren
Flere universiteters nettsider har vært nede eller vært ustabile, det meldte først Khrono. Dette gjaldt Universitetet i Agder, Universitetet i Oslo, NMBU, Universitetet i Sørøst-Norge og OsloMet.
«Flere i UH-sektoren er under et DDOS-angrep. Vi jobber med å stabilisere tjenestene.» Det skrev universitetsledelsens kommunikasjonsstab ved Universitetet i Oslo i en e-post til Khrono onsdag klokken 15.36.
Sikt ble i helga utsatt for et tjenestenekteangrep (DDoS). Dette angrepet var rettet mot Feide, Educloud, Sikt, fsweb, Samordna opptak og UiO. Feide var blant annet tidvis utilgjengelig.
Dette angrepet var det den prorussiske hackergruppen «Server Killers» som tok på seg ansvaret for. De melder på Telegram onsdag ettermiddag at de også er ansvarlige for dette angrepet, Det skriver VG.
Sikt melder også om at de igjen har problemer på sine nettsider og rapporterer om tregheter og ustabilitet på flere av deres nettsider, bl.a. vitnemalsportalen.no og fellesstudentsystem.no. det melder de i en driftsmelding.
«Alle Sikts tjenester kjører som normalt, men enkelte av våre tjenesters nettsider er tidvis utilgjengelige eller laster tregt grunnet tjenestenektangrep. Det samme gjelder nettsidene til flere norske universiteter.» skriver de i en driftsmelding.
Saken oppdateres.
Køen for studentboliger har krympet litt
De siste ukene har ytterligere 999 studenter fått nøkkel til en studentbolig. Dermed har ventekøen krympet til 6102.
Opprinnelig var det 17.105 som sto i boligkø 1. august.
Den lengste køen er det fortsatt i Oslo. Her venter fortsatt 1.828 på studentbolig.
– Erfaringsmessig vet vi at en del av de som står i kø allerede har funnet andre boligløsninger, og at det vil løse seg for flere fremover. Vi forventer at tallene vil fortsette å falle mot slutten av semesteret, sier boligdirektør Håvard Staff Brenno i Studentsamskipnaden i Oslo (Sio) til NTB.
Likevel er det fortsatt et stort behov. Sio planlegger byggestart for 800 nye studentboliger i år, og har i tillegg flere store prosjekter de kommende årene.
Rett bak finner er studenter i Trondheim, der 1808 står i boligkø.
Samtidig er det flere studiesteder som kan varsle at alle studentene har fått et sted å bo. Det gjelder Alta, Svalbard, Nesna, Evenstad, Rena, Kautokeino og Notodden.
Høy risiko for trusler og vold i høyere utdanning
Risikoen for at studenter eller ansatte opplever trusler og trakassering er høy ved norske universiteter og høgskoler, ifølge en ny rapport.
13 universiteter og høgskoler rapporterer om tilfeller av trusler og vold mot studenter og ansatte i fjor, uten at disse fikk alvorlige konsekvenser, skriver Khrono.
Det kommer fram av rapporten «Tilstands- og risikovurdering 2026», som Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) står bak.
Truende atferd og bæring av kniv på campus, personforfølgelse av ansatte og studenter og hendelser knyttet til psykisk uhelse nevnes som eksempler.
Undersøkelsen omfatter i alt 28 virksomheter innen forskning og høyere utdanning, av disse 21 statlige universiteter og høgskoler.
Nytt forsøk på rakettoppskytning
Andøya Space planlegger i løpet av den kommende uka et nytt forsøk på rakettoppskytning.
Det er snakk om et nytt oppskytningsforsøk for Isar Aerospaces bærerakett «Spectrum 2», opplyser Nordland politidistrikt i en pressemelding.
I sommer ble det gjort flere forsøk på å skyte opp raketten, men de ble avbrutt grunnet tekniske problemer.
Tidspunktet for oppskytningen er i tidsvinduet fredag 4.-fredag 11. september. På dagen hvor oppskytningen vil skje, vil ferdselsforbudet gjelde fra klokken 12 til midnatt, opplyser politiet.
Spectrum 2 skal kunne frakte satellitter som skal gå i bane rundt jorda. Blant annet en satelitt fra studentorganisasjonen NTNU Orbit.
46 vil bli Aaslands kommunikasjonssjef
Ifølge en artikkel publisert av Altinget forrige uke har 46 personer meldt interesse for stillingen som kommunikasjonssjef for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet.
Her er hele søkerlista som avisa har fått innsyn i:
Dr. Noor Alam (37), Junior Auditor Peshawar
Tetiana Rudenko (44), As Fjorden kaffe
Petter Stocke Nicolaisen (50), Redaksjonssjef
Nils Christian Mangelrød (46) Kontrakt som journalist i NRK avsluttet september 2024 pga. tidsperioden i midlertidig stilling
Dinu Stefan Teodorescu (66), psykologspesialist
Eugenie (Nina) Larson (52), Senior korrespondent
Søker er unntatt offentlighet Mann
Uchenna Daniel Okoh (32), Academic Writer/Researcher
Martin Heggem Wiik (32), Journalist/videoprodusent/CC
Emma Dillevig Brødremoen (25), Student
Aleksandra Hovet (40), Brand Strategist | Agency Experience
Henriette Maria Horgen (29), Markedskoordinator
Marius Strand (54), Kommunikasjonsdirektør
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Irene Rønold (37), Senior PR-rådgiver i CARE Norge
Anders Bortne (52), Redaktør for pensum, høyere utdanning (juss)
Qudsia Hameda Parveen (37), Capsol Technologies ASA
Valeriia Klymenko (36), Administrasjon
Mathias Rongved (44), Seniorrådgiver, Kommunikasjonsenheten
Arne Sagedal Holsen (36), Digitalsjef
Mari Susanne Solerød (61), Kommunikasjonsleder
Zainab Moubarez (32), arbeidsledig
Maya Boutroue Vedeld (42), Seniorrådgiver, kommunikasjon og innhold - Redd Barna
Tonje Ruud Camacho (47), Kommunikasjonssjef
Ingeborg Katarina Vea (58), Kommunikasjonsansvarlig på Senter for studier om Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)
Stig Jakobsen (58), AI-konsulent
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Johanne Severinsen (49), Utredningsleder i kommunikasjonsavdelingen, Kunnskapsdepartementet
Gudrun Kathle Lægreid (49), Head of Marketing & PR
Tina Sletbak-Akerø (48), Fagsjef for næringspolitikk og utvikling
Eva Marie Bulai (47), reportasjeleder, politikk
Morten Nordskag (54), Kommunikasjonssjef
Kine Nossen Folland (36), Kommunikasjonssjef
Elizabeth Anne Ramberg Nordal (43), Keystone Education Group - Campaign Content Specialist
Nina Nielsen (45), Kommunikasjonsansvarleg
Marit Østmoe (50), Prosjektleder
Gry Tina Tinde (62), Etterforsker, Leger uten grenser, og konsulent i Stakeholder
Kjetil Sviland (52), Kommunikasjonsleder
Knut Natvig (48), Vice President Corporate Communications
Brage Rønningen (55), Marketing and Communication Manager
Gina Aakre (45), Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver
Caroline Marie Svendsen (51), Frilansjournalist
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Gro Matland Nevstad (56), Nettredaktør og ansvarlig for digitale kanaler i Frelsesarmeen
Camilla Helen Heiervang (39), Director of Media
Sikt rammet av dataangrep i helgen
Lørdag 29. august ble Sikt (statens tjenesteleverandør for kunnskapssektoren) utsatt for et tjenestenektangrep (DDoS). Flere tjenester, blant annet Feide, var tidvis utilgjengelige. Situasjonen er under kontroll og tjenestene fungerer som normalt igjen. Saken ble først omtalt i Khrono.
Ingen alvorlige konsekvenser for NTNU
Tjenester som krever Feide-innlogging hos NTNU var delvis nede i helgen, men fungerer nå som normalt, det skriver NTNU på innsida.
– Det er ingen synlige konsekvenser for NTNU og ingen data har kommet på avveie. Angrepet gikk ut på å overbelaste tjenestene med trafikk slik at det ble utfordrende å logge seg på – ikke for å hente ut informasjon, sier stedlig IT-direktør Jan Eirik Eggan.
NTNU har fulgt situasjonen i helgen og har hatt tett dialog med Sikt og Universitetet i Oslo (UiO).
Russisk hackergruppe hevder de står bak
En russisk hackergruppe har tatt på seg ansvaret for angrepet, som kom i flere bølger gjennom lørdagen. Angrepet var rettet mot Feide, Educloud, Sikt, fsweb, Samordna opptak og UiO. Sikt friskmeldte tjeneste sine samme kveld.
Mønsteret likner angrepet mot Digitaliseringsdirektoratet forrige uke, med ustabile tjenester som Altinn, ID-porten og MinID. I tillegg til problemene med Feide, falt nettsidene til Samordna opptak ut periodevis, og innloggingen til Educloud (forskningsinfrastruktur for sensitive data) hadde problemer, uten at forskningsdata ble kompromittert.
Kavlibanketten avlyses etter kongens dødsfall
Kavliprisen blir utdelt tirsdag ettermiddag, men banketten samme kveld er avlyst.
Det skriver Khrono.
Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) skal tirsdag dele ut Kavliprisen til ti prisvinnere. Prisene deles ut innen astrofysikk, nanovitenskap og nevrovitenskap.
Tidligere år
har kongen delt ut den gjeve prisen, men det var i år avklart på forhånd at statsministeren skulle få oppgaven denne gang.
Kavliprisen er et samarbeid mellom Det Norske Videnskaps-Akademi, Kunnskapsdepartementet og stiftelsen The Kavli Foundation.
Prisvinnerne ankom Norge før helgen, og skulle fredag ha vært i audiens på Slottet. Audiensen ble avlyst på grunn av kong Haralds dødsfall.
Prisutdelingen skulle opprinnelig foregå klokken 13, men utsettes til 16 da kong Haakon skal avlegge ed i Stortinget.
Banketten skulle holdes i Oslo rådhus tirsdag kveld med forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland som vertskap og 600 inviterte gjester.
I stedet for bankett blir det i år en mindre middag tirsdag kveld.
Kvinner fullfører bachelorutdanninger oftere enn menn
Seks av ti kvinner som startet på en bachelorutdanning i 2020, fullførte utdanningen innen tre år, mens det samme kun gjaldt for fem av ti menn, ifølge SSB.
Forskjellen er også stor når man utvider studieperioden med ytterligere to år, skriver Statistisk sentralbyrå (SSB).
77 prosent av kvinnelige bachelorstudenter oppnådde en bachelorgrad innen fem år, mot 65 prosent av menn, skriver SSB.
Også når det gjelder femårige masterutdannelser, er fullføringsandelen høyere blant kvinnene. 75 prosent av kvinner fullførte innen utvidet normert tid, mot 68 prosent av menn.
– Det er vanligere blant kvinner enn menn å ta høyere utdanning. Når kvinner i tillegg fullfører i større grad, vil det også bli økende kjønnsforskjeller i utdanningsnivået til kvinner og menn, sier SSB-rådgiver Jiaying Ye.
Når det gjelder doktorgrad derimot fullfører 50 prosent av mennene innen fem år, mens andelen kvinner er 7 prosentpoeng lavere.
(©NTB)
Bill Gates advarer om følgene av KI
Verden er farlig uforberedt på følgene av kunstig intelligens (KI), en teknologi som ødelegger arbeidsplasser og reduserer menneskelig kontakt, advarer Bill Gates.
Microsoft-grunnleggeren tror KI-æraen vil bli en av de mest turbulente periodene i menneskehetens historie, og han etterlyser en troverdig plan for å håndtere utfordringene vi står overfor.
70 år gamle Gates, som grunnla Microsoft i 1975, kommer med advarselen i et langt essay på sin egen blogg.
Kilde til urettferdighet
– KI vil enten bli den største utjevneren som noensinne er oppfunnet, eller den verste kilden til urettferdighet, skriver han.
– Det finnes ingen plan for å lette overgangen til KI-æraen, mener Gates, som heller ikke tror at noen slik plan vil bli utarbeidet.
– De geopolitiske og økonomiske insentivene presser hardt på og vil ha for full fart fremover, skriver han.
Tre hovedrisikoer
Gates, som lenge var verdens rikeste mann, har overført store deler av formuen til en filantropisk stiftelse.
Han ser tre hovedrisikoer som følge av den raske utbredelsen av KI:
Mange jobber vil forsvinne permanent, og det vil bli stadig vanskeligere for unge å tre inn på et arbeidsmarked med langt færre åpninger.
KI kan også komme til å erstatte behovet for tenkning, noe som i løpet av det kommende tiåret vil ramme alt fra juss og medisin til kundeservice, programvareutvikling og produksjon.
Noen jobber bør reserveres for mennesker, mener Gates, til tross for at KI kan utføre dem bedre og billigere.
Ondsinnede aktører
Gates frykter også at KI vil skape nye og farlige muligheter for ondsinnede aktører.
Dataangrep skjer stadig hyppigere og blir stadig vanskeligere å gardere seg mot, og alt fra sykehus og banker til vann- og strømnett er utsatt.
Det tredje risikoområdet gjelder barn og menneskelige relasjoner. Forskning viser at KI-drevne chatboter blir vanedannende fordi de aldri utfordrer eller frustrerer brukerne, noe som fratar folk muligheten til å bygge sosiale ferdigheter, påpeker Gates.
KI-roboter «berøver oss for lærdom som vi får fra å knytte kontakt med andre mennesker», skriver han.
Ekspert om Digdir-angrepet: – Kan like gjerne være skoleungdom
Tjenestenektangrepet mot Digdir behøver verken å skyldes svak sikkerhet eller å stå i forbindelse med Russland, mener to sikkerhetseksperter.
Angrepet som startet mandag, er det tredje mot Digdirs innloggingstjenester denne sommeren og det hittil største. Ti tjenester har vært berørt, blant dem ID-porten, MinID, Altinn og E-innsyn, skriver Digi.
Professor i cybersikkerhet Audun Jøsang ved Universitetet i Oslo sammenligner tjenestenektangrep med en tautrekkingskamp. Hvor store angrep en virksomhet kan motstå, er i stor grad et spørsmål om hvor mye den er villig til å betale for beskyttelse, mener han.
– Det finnes ingen enkle triks for å motstå disse angrepene. Man kan selvfølgelig bruke masse penger, som vil dempe forstyrrelsen, men aldri fjerne den helt, sier Jøsang.
Sikkerhetsanalytiker Hans-Petter Fjeld i selskapet Defendable påpeker at også selskaper som Google, Microsoft og Amazon kan få problemer ved store DDoS-angrep. Han mener det ikke er grunnlag for å slå fast at angrepet er statsstøttet.
– Det trenger absolutt ikke være statssponset, angrepet kan like gjerne være utført av skoleungdom fra Rælingen, sier Fjeld.
Tjenestene var tilbake i stabil drift tirsdag ettermiddag. Digdir-direktør Frode Danielsen sier hendelsen skal evalueres, og at direktoratet vil vurdere ytterligere tiltak.
Forbrukerrådet ber studenter huske norgespris
De fleste i landet fra Trøndelag og sørover vil trolig spare penger på å velge norgespris. Mange studenter som leier bolig, kan gå glipp av ordningen, frykter Forbrukerrådet.
Rundt annenhver student leier bolig enten privat eller av profesjonell utleier og må tegne egen strømavtale eller betale gjennom utleiers avtale. Mange ender opp med å betale mer enn de må fordi de ikke kjenner til regjeringens ordning med norgespris, tror Forbrukerrådet.
– Vi ser for eksempel at kun 33 prosent av forbrukere i Trøndelag har valgt norgespris. Det er liten grunn til å tro at det er bedre stilt for studenter, sier fagsjef Thomas Iversen.
Forbrukerrådets utregninger viser at et kollektiv sør i landet som har brukt 20.000 kWh siden årsskiftet, ville ha spart mer enn 10.000 kroner med norgespris. Iversen understreker at billigere strøm kan komme godt med, særlig om man har stram studentøkonomi.
Han råder alle til å sjekke sin strømavtale på strømpris.no og også å sjekke om man betaler unødvendig mye for tilleggstjenester.
90 millioner skal gi tusenvis gratis utdanning
Regjeringen setter av 90 millioner kroner til nye utdanningstilbud for ansatte innen vann og avløp og vakt og sikkerhet. De første skal kunne søke i 2027. Det skriver regjeringen i en pressemelding.
Sigrun Aasland sier klimaendringer og ny teknologi stiller nye krav. Foto: Benedikt Erikstad Javorovic Ansatte i de to bransjene skal få tilbud om kortere utdanninger som kan kombineres med jobb. Regjeringen oppretter nå egne bransjeprogram for vann- og avløpsbransjen og vakt- og sikkerhetsbransjen.
Til sammen skal programmene få 90 millioner kroner over tre år, 15 millioner kroner årlig til hver av de to bransjene.
Pengene skal blant annet gå til å utvikle utdanningstilbud ved fagskoler, høyskoler og universiteter.
– Vi skal ikke vente på at kompetansemangel oppstår. Derfor investerer Arbeiderparti-regjeringen i at folk som allerede står i viktige jobber, kan bygge på kompetansen de trenger, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i pressemeldingen.
Frykter mangel på kompetanse
Dette er første gang de to bransjene får egne bransjeprogram.
Ifølge regjeringen sliter vann- og avløpsbransjen både med rekruttering og behov for faglig påfyll blant ansatte. Klimaendringer, nye miljøkrav og teknologisk utvikling trekkes fram som årsaker til at kompetansebehovet øker.
– Vi kan ikke ta rent vann i springen for gitt. Klimaendringer og ny teknologi stiller nye krav til de som skal sikre vannet vårt, sier Aasland.
Også vakt- og sikkerhetsbransjen melder om få tilbud innen etter- og videreutdanning. Regjeringen peker på ny sikkerhetsteknologi og et endret trusselbilde som bakgrunn for satsingen.
Skal være klart neste år
Arbeidet med å lage utdanningstilbudene starter høsten 2026. Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse skal lede arbeidet sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene.
Planen er at ansatte i de to bransjene skal kunne søke på tilbudene i løpet av 2027.
Bransjeprogrammene kan omfatte tilbud på universitets- og høyskolenivå, fagskoleutdanning, praksiskandidatkurs og andre former for opplæring.
Opprettelsen er avhengig av at Stortinget bevilger pengene.
Studie: KI-brukere gjorde det dårligere på eksamen
Forskerne David Strömberg ved Stockholms universitet og Victor Lei og Wu Yanhui ved Universitetet i Hongkong fulgte 26.811 kinesiske elever mellom 12 og 18 år. Rundt 80 prosent oppga at de brukte KI-modeller som Doubao og DeepSeek.
Etter seks måneder hadde KI-brukerne i gjennomsnitt 18 prosent høyere poengsum på hjemmeoppgavene. Samtidig falt tiden de brukte på hver oppgave fra 64 til 45 minutter.
På eksamen var bildet motsatt. Elevene som brukte KI, fikk i gjennomsnitt 20 prosent dårligere resultater enn elever som ikke brukte teknologien, skriver The Economist.
Elever som brukte KI til lekser og hjemmearbeid, men fortsatt brukte omtrent like lang tid på oppgavene som andre elever, gjorde det derimot nesten like godt på eksamen som elever som ikke brukte KI.
En annen fersk studie fra Middlebury College fant at studenter som brukte en chatbot til å lære et ukjent tema, gjorde det bedre på tester. Fordelen var fortsatt til stede da de ble testet igjen en uke senere.
Ansatte varsler om fryktkultur i Samordna opptak
14 av 28 ansatte har sluttet i Samordna opptak siden 2022. Nå har ansatte varslet Kunnskapsdepartementet om det de beskriver som fryktkultur og et ødelagt arbeidsmiljø.
– At det har gått så langt at det er nødvendig å varsle Kunnskapsdepartementet, er et nødskrik fra de ansatte, sier NTL-leder i Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir), Trine Martinussen Foss, til Khrono.
I et seks sider langt varsel fra nåværende og tidligere ansatte beskrives stort arbeidspress, frykt for represalier og manglende tillit til ledelsen.
«Vi ser et arbeidsmiljø som er revet i stykker og som gjør folk syke, både mentalt og fysisk. Kollegaer søker seg aktivt bort, og vi som er igjen, er sterkt preget av det som nå har pågått i flere år», heter det i varselet.
De 14 ansatte har sluttet siden Samordna opptak ble flyttet fra Unit til HK-dir i 2022. Ifølge varslerne har fem ansatte med lang ansiennitet og erfaring sluttet på kort tid i siste halvdel av 2025.
Kunnskapsdepartementet vurderer saken som særlig alvorlig og har bedt HK-dir blant annet gjennomføre en ekstern kartlegging av arbeidsmiljø, kultur og samhandling.
Direktør Sveinung Skule sier at HK-dir tar varselet på alvor.
– Vi har satt i gang en grundig oppfølging av både arbeidsmiljøet og organiseringen av Samordna opptak, sier Skule.
Forskningsinstituttet Norce felt for diskriminering
En søker fra Russland ble to ganger avvist da han søkte jobb i Norce. Forskningsinstituttet er nå felt i Diskrimineringsnemnda.
Norce viste til sikkerhetshensyn som bakgrunn for avslaget, skriver Khrono.
Hendelsene skjedde i 2023. Diskrimineringsnemnda har konkludert med at mannen i begge tilfeller ble diskriminert på grunn av etnisitet.
Mannen har bodd i Norge i flere år og har doktorgrad fra et norsk universitet. Han er tilkjent oppreisningserstatning på 25.000 kroner.
Konsernadvokat Helge Tennebø i Norce sier til Khrono at de ikke hadde til intensjon å diskriminere.
– Vi prøver å ivareta sikkerheten uten å diskriminere. Denne saken var i en periode med en litt spesiell sikkerhetssituasjon for alle, det var vanskelige avveininger som måtte tas, sier han.
Norce har respekt for Diskrimineringsnemndas avgjørelse, sier Tennebø.
– Den er tatt, den virker grundig og gjennomtenkt, så vi tar det med oss videre.
Får lite gjennomslag ifølge ny Oslo Met-rapport.
Ungdomsrådene får gjennomslag i under fire prosent av sakene, viser en ny Oslo Met-rapport.
Forskere ved Oslo Met har gått gjennom over 3000 saker behandlet av ungdomsråd i norske kommuner. Funnene er nedslående, skriver Framtida.no.
– Vi har gått gjennom 3230 saker der ungdomsrådene tar stilling i en politisk sak, og i under fire prosent av sakene er det noen sammenheng mellom uttalelsen fra ungdomsrådet og avgjørelsen fra politikerne, sier Sveinung Legard, som er en av forskerne bak rapporten.
I mer enn halvparten av kommunene som er med i undersøkelsen, fant ikke forskerne en eneste sak der det kan dokumenteres at ungdomsrådet har påvirket utfallet. Et viktig forbehold er at et ungdomsråd potensielt kan påvirke politikken på måter som ikke lar seg dokumentere.
Legard peker på flere tiltak som kan bedre situasjonen, blant annet at ungdommen får tilbakemeldinger på hva som skjer med deres innspill, og at politikere bør møte opp på ungdomsrådsmøtene for å lytte til hva ungdommene sier.