Åtte universiteter søker om kjønnskvoter for menn

Professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo er tildelt Åpenhetsprisen 2026 for sitt mangeårige arbeid med å avdekke manglende statsdokumenter fra Norges hemmelige fredsforhandlinger på 1990-tallet.

– Jeg er så glad og takknemlig for å ha fått Åpenhetsprisen for 2026. Det er nok en anerkjennelse av min forskning gjennom et helt liv, sier Waage i en pressemelding fra Kommunikasjonsforeningen.

I over 20 år har historikeren utfordret landets mektigste politiske miljøer for å finne forsvunne arkivdokumenter fra Oslo-avtalene.

Oslo-avtalene var to midlertidige overgangsavtaler fra 1990-tallet der Israel og den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO anerkjente hverandre og la en plan for begrenset palestinsk selvstyre, men uten å løse de vanskeligste kjernespørsmålene i konflikten.

I 2026 dukket hemmelige papirer opp i en privat kjellerbod under en politietterforskning. De er overført til Nasjonalarkivet hvor de gjennomgås og vurderes for avgradering og offentliggjøring.

– Offentlige arkiver er ikke bare lagringsplasser. De er demokratiets hukommelse, understreker juryen.

Juryleder Jan Christian Thommesen fremhever at vinneren må ha vist mot og gått lenger enn andre.

– Kampen for åpenhet kan ta dager. Måneder. År. Tiår. Årets vinner har brukt mer enn 20 år på den samme kampen, sier han.

Henriksen Waage fikk i april Fritt Ord-prisen for arbeidet sitt med de manglende dokumentene om Oslo-avtalen

49 norskspråklige vitenskapelige tidsskrifter får statsstøtte for de neste fire årene. Det er det høyeste tallet noensinne.

Støtteordningen for åpne, norskspråklige tidsskrifter er utvidet til å gjelde medisin og helsefag, realfag og teknologi, i tillegg til humaniora og samfunnsvitenskap, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Nå blir enda mer viktig norsk forskning tilgjengelig og gratis for alle. Dette bidrar til åpenhet, kunnskapsdeling og tillit til norsk forskning. I tillegg bidrar ordningen til å styrke norsk som fagspråk, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).

Målet er både å sikre publisering på norsk av høy kvalitet, og å støtte tidsskrifter som ikke selv kan dekke kostnadene ved åpen publisering. Slik kan forskning finansiert av fellesskapet bli gratis tilgjengelig for alle.

I forslaget til statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å styrke ordningen med 3,5 millioner kroner, til totalt 15,5 millioner kroner årlig. Tidsskriftene kan søke om inntil 550.000 kroner i årlig tilskudd.

I perioden 2024–2026 fikk 42 tidsskrifter statsstøtte.

Hittil i år har Lånekassen slettet studielån for over 1,36 milliarder kroner for folk i distriktskommuner.

Lånekassen opplyser at 60.000 kunder har søkt om å få slettet gjeld gjennom ordningen, og at de aller fleste søknadene behandles automatisk. Så langt er 50.000 innvilget i år.

Ordningen med sletting av studielån i distriktene ble innført fra 1. januar i år.

Den går ut på at folk som bor og jobber i landets 189 minst sentrale kommuner, kan få slettet 25.000 kroner av studiegjelden sin årlig.

Lengst nord i landet, i Finnmark og Nord-Troms, kan låntakere som bor og jobber der, få inntil 60 000 kroner slettet årlig.

For begge ordningene må du ha bodd i kommunen i minst 12 måneder for å kunne søke.

Senterpartiet har vært pådriver for gjeldssletteordningen, og fikk kjempet den inn igjen på årets statsbudsjett etter at Ap-regjeringen først foreslo å kutte den.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kommenterer tallene slik:

– Når 50.000 mennesker allerede har fått slettet gjeld, ser vi hvilken kraft som ligger i dette tiltaket. Mange som har flyttet ut for å studere, får nå et ekstra insentiv til å flytte hjem. Samtidig kan flere som kommer fra større byer få øynene opp for de store mulighetene som finnes i bygder og mindre byer over hele landet, sier Vedum.

– For den enkelte kan sletting av studielån være et bidrag til en litt bedre økonomi. For lokalsamfunnet kan det være forskjellen på om man får tak i den kompetansen man trenger, sier han.

Etter 15 års utvikling er Norges geodetiske jordobservatorium komplett, og det såkalte SLR-anlegget (Satellite Laser Ranging) er kronen på verket.

Det er verdens nordligste av sitt slag og gjør anlegget til ett av de mest komplette geodetiske jordobservatoriene i verden. Det innebærer kartlegging og overvåking av jordens form, bevegelse og tyngdefelt.

– Denne laseren gir oss en unik mulighet til å følge satellitter mens de passerer over Nordpolen. Dette gir data vi ikke har hatt tilgang til tidligere om hvordan satellittene beveger seg, og hvordan høyden deres endrer seg over polarområdene, sier senioringeniør Ole Johan Ekeli Klingan i en pressemelding.

Presise målinger

Laseren peker opp mot satellitter som reflekterer laserpulsen tilbake igjen. På denne måten kan stasjonen måle satellittenes høyde med svært høy presisjon.

Dette er grunnleggende for satellittbaserte tjenester som GPS, Galileo, EGNOS, Copernicus og annen jordobservasjon, opplyser Kartverket.

– Det gir oss også mulighet til mer nøyaktige målinger av istykkelse og havnivå, sier Klingan.

– Vårt viktigste bidrag

Jordobservatoriet kan nå ved hjelp av ulikt høyteknologisk utstyr måle ulike deler av jorden og dens plass i universet, fra fjerne stjerner til jordens sentrum.

Dette gir et nødvendig grunnlag for å kunne følge med på endringer på jorden.

– Dette er både spennende og imponerende, og noe vi kan være veldig stolte av. Det er det aller nordligste og kanskje viktigste observatoriet i et stort internasjonalt nettverk. Det er vårt viktigste bidrag til nøyaktig navigasjon og posisjon, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.

Demonstranter og opprørspoliti barket onsdag sammen i Albanias hovedstad Tirana for andre dag på rad. Studentene krever bedre forhold på landets universiteter og at statsminister Edi Rama går av.

Politiet har brukt tåregass og vannkanoner mens demonstrantene gikk til angrep på bygninger og butikker i Tirana.

Ruter ble knust, og minst én bygning ble stukket i brann, ifølge nyhetsbyrået AFP. Det dreier seg om det som synes å være et forlatt bygg.

I tillegg ble det også satt fyr på dokumenter etter at demonstrantene tok seg inn i en bank.

Brann i departement

AFPs journalister så også to som kastet bluss inn i utdanningsdepartementet, hvorpå det seg tykk, sort røyk ut av vinduet. Brannmannskaper slukket raskt brannen.

Demonstrantene kaster også både murstein og stein mot politiet.

Tirsdag fikk åtte demonstranter, seks politibetjenter, tre journalister og to forbipasserende behandling etter å ha fått skader eller blitt eksponert for tåregass, opplyser landets helsedepartement. 16 personer ble pågrepet.

EU, som Albania ønsker å bli med i, uttrykker bekymring for det unionen omtaler som en «voldelig eskalering av demonstrasjonene i Tirana».

– Vi noterer oss anklagene om uforholdsmessig voldsbruk fra politiet mot demonstranter og journalister, heter det i en uttalelse fra EUs delegasjon i byen.

Knyttes til Trump-hotell

Demonstrasjonene mot regjeringen har i fire måneder jevnlig fått titusenvis ut i gatene i Tirana.

De brøt først ut som følge av planer om et luksushotell i et kystnært naturreservat sør i landet, som knyttes til Ivanka Trump og ektemannen Jared Kushner, altså datteren og svigersønnen – og spesialutsendingen – til USAs president Donald Trump.

Demonstrantene mener det ligger korrupsjon bak og at det er manglende åpenhet. Denne ukas demonstrasjoner er imidlertid knyttet til både det og forholdene ved landets universiteter, studieavgifter og en opplevd manglende støtte til unge albanere, har studentene understreket.

Fra 2027 kan studenter og ansatte søke utveksling og prosjektmidler fra Sveits under Erasmus+.

Storbritannia og Sveits blir fra 2027 såkalt tredjeland som er assosiert til Erasmus+, melder Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Erasmus+ gir studenter og lærere muligheten til å studere og jobbe over hele Europa, uten å betale skolepenger. Når Sveits går inn i ordningen, kan søke om utveksling, midler og samarbeidsprosjekter også her.

Det skriver Uniforum.

Søknadsrunden åpner på slutten av året, og de første prosjektene og det direktoratet kaller mobilitetsperiodene kan starte i studieåret 2027-2028. Det vil si at studenter og ansatte tidligst kan starte 1. juni 2027

Fram til nå har det vært mulig med utveksling og prosjekter innenfor ordningen KA131, som lar skoler bruke litt av sine vanlige Erasmus+-midler til land utenfor Europa. Disse midlene har det vært mer konkurranse om. Fra 2027 blir Storbritannia og Sveits med Call 2027, som ordinære Erasmus+-land.

Prosjekter som allerede er i gang, blir ikke berørt, selv om de varer til inn i 2027. Direktoratet påpeker at Erasmus-medlemskap ikke endrer visum-, innreise- og oppholdsregler for norske borgere til Storbritannia og Sveits, og at den enkelte må finne ut av reglene og ordne nødvendige tillatelser selv.

I studieåret 2025-2026 var det 87 utvekslingsstudenter i Sveits, ifølge Statens lånekasse for utdanning. Blant de europeiske landene topper Italia, Spania og Frankrike listen over mest populære land, med henholdsvis 904, 592 og 588 studenter på utveksling.

Studentpartnerskap ved Universitetet i Oslo får Utdanningskvalitetprisen for høyere utdanning 2026.

Studentpartnerskap ved CELL (Senter for erfaringsbasert juridisk læring) er en modell der studenter, faglige, administrative og pedagogiske medarbeidere samarbeider om å utvikle utdanningen.

Studentene får formelle roller, ansvar og innflytelse på ledelses- og prosjektnivå, ifølge en pressemelding fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Utdanningskvalitetprisen ble delt ut av statsråd Eileen Fugelsnes under Konferanse for høyere utdanning i Oslo 13. oktober.

- Når man er studentsenterleder i CELL får man innsikt og erfaringer man ellers ikke får som student. Man møter og samarbeider med aktører på tvers av utdanningsinstitusjoner. Derfor er formidling en sentral del av oppgavene man jobber med i CELL, sier Nasjida Noorestany, studentsenterleder i CELL, ifølge pressemeldingen.

Prisen deles ut årlig, og er på én million kroner.

Juryen legger særlig vekt på at studentpartnerskapet har bidratt til sterkere tilhørighet, bedre delingskultur og tryggere læringsarenaer i et utdanningsmiljø preget av konkurranse og prestasjonspress.

De angivelige overgrepene fant sted på en fest hos Chi Phi, et av mange mannlige studentforeninger i USA, kalt fraternities.

Cornell-studenter vil få en slutt på såkalte «fraternities» etter gruppevoldtektssaken fra 2024, skriver Aftenposten.

Fraternities likner en mer omfattende versjon av norske linjeforeninger: De har egne hus, er selektive med hvem som får bli med og aksepterer kun menn.

Kvinner organiserer seg i såkalte sororities.

Mye av raseriet rettes mot det mange mener er manglende konsekvenser for mennene.

Men i kjernen av saken er også en gruppechat der tilbudet om «free pussy» ble spredt til nesten 60 mannlige medlemmer – uten at noen satte ned foten.

– Det eneste som overrasket meg med denne saken, var det etniske mangfoldet blant mennene. Tradisjonelt sett er mange fraternities veldig hvite, sier professor Nicholas L. Syrett til Aftenposten. Professor Syrrett har skrevet bok om fenomenet Fraternities.

Allerede på 1800-tallet ble organisasjonene kjent for brutale hazing-ritualer, som ofte er en slags nedverdigende opptaksprøve for nye medlemmer, ikke så ulikt opptaksritualer til linjeforeninger ved NTNU.

Bare 3,37 prosent av statsbudsjettet foreslås til forskning og utvikling. Det er historisk lavt. – Kan bli et problem for Norge i framtiden at vi velger å ikke prioritere forskning i dag, sier Forskerforbundets leder Steinar A. Sæther.

I budsjettforslaget er det en realnedgang i bevilgningene til forskning på 1,1 prosent, som utgjør om lag 580 millioner kroner. Bare 3,37 prosent av statsbudsjettet går nå til forskning og utvikling (FoU), viser Forskerforbundets utregning. Dette er den laveste budsjettandelen til FoU siden 2005. I fjorårets statsbudsjett var tallet 3,52 prosent. 10 av 16 departementer har også en realnedgang i sine forskningsbevilgninger.

Budsjettforslaget som nå er presentert møter ikke utfordringene som norske studenter i utlandet står ovenfor. Deres gjeldsbyrde etter endt utdanning er nesten dobbelt så stor som for studenter i Norge. Uten en reell økning av skolepengestøtten er det økonomisk vanskeligere for flere å velge utdanning i utlandet.

Arbeiderpartiet sier selv at «lik rett til utdanning er en forutsetning for et

samfunn med like muligheter for alle«. ANSA er bekymret for at regjeringens budsjettforslag gjør det stikk motsatte. Uten mer støtte kan utdanning i utlandet bli forbeholdt et fåtall.

— Når både skolepengene og behovet for velferdsstøtte til norske utenlandsstudenter øker, er det ikke tilstrekkelig å stå på stedet hvil, sier Maud Alfstad Bjørgum, president i Ansa, utenlandsstudentenes interesseorganisasjon.

Regjeringen har lovet en realfagsstrategi i 2027 som skal få flere til å velge realfag og sørge for bedre læring. Tekna advarer mot å sitte og vente på strategien for å sette i gang med tiltakene vi vet virker.

Vi vet at faglig sterke lærere har stor betydning for elevenes læringsresultater, motivasjon og interesse for fagene. Da er det skuffende at det ikke er satt av penger i budsjettet til tiltak som kan styrke lærernes fagkunnskap.

– Det holder ikke med fine ord om å satse på kompetanse, uten reell handling. Vil regjeringen styrke rekrutteringen til realfagene må den investere i realfagslærerne, sier president Elisabet Haugsbø i Tekna.

Akademikerne mener regjeringen gjør rett i å holde igjen på pengebruken, men etterlyser en tydeligere prioritering av forskning, høyere utdanning og kompetanse.

– Det er riktig å holde igjen når prisveksten og rentene fortsatt er høye, slik at man ikke bidrar til økt rente- og inflasjonspress. Men økonomisk ansvarlighet handler også om å prioritere det som styrker velferden og bidrar til omstilling på lengre sikt. Regjeringen burde satset tydeligere på forskning, høyere utdanning og kompetanse, sier leder i Akademikerne, Lise Lyngsnes Randeberg.

Dagens framlegging av statsbudsjettet gir fortsatt ingen avklaring om framtidig organisering av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU) og Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern (RKBU) Midt-Norge.

Bevilgningen videreføres dermed i 2027. Det skriver NTNUs Fakultet for medisin- og helsevitenskap (MH) på sine sider.

Universitetsavisa har tidligere skrevet at Helse- og omsorgsdepartementet vurderer å legge kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten til en nasjonal enhet under Helsedirektoratet. I dag er flere slike kompetansesentre organisert under universitetene.

– Dette er ikke en endring NTNU ønsker. NTNU mener det er en styrke både for kompetansesentrene, kommunene og brukerne å opprettholde dagens tilknytning til universitetet, har rektor Tor Grande sagt til UA.

Fakultetet skriver at NTNU vil ta snarlig kontakt med både Kunnskapsdepartementet og Helse-og omsorgsdepartementet for å be om mer informasjon om prosessen og for å sikre at NTNU holdes løpende orientert.

«Vi er kjent med at den langvarige usikkerheten oppleves krevende for mange ansatte. Saken har vært under behandling i lengre tid, og både ledelsen ved fakultetet, og sentrene er opptatt av behovet for tydelige avklaringer så snart som mulig.

Vi vil informere ansatte så snart vi mottar ny informasjon fra departementene eller universitetets sentrale ledelse.», skriver MH-fakultetet.

NTNU søker Kunnskapsdepartementet om å reservere halvparten av de 16 plassene på en ny, desentralisert audiografutdanning. Fire plasser skal etter forslaget gå til søkere bosatt i Nord-Norge og fire til søkere på Vestlandet.

Det desentraliserte studietilbudet vil bestå av de samme emnene som vil gjennomføres etter samme sekvens som i det ordinære campusprogrammet, men vil tilrettelegges slik at studentene ikke trenger å flytte til Trondheim. Teori- og ferdighetsundervisning vil gjennomføres digitalt og samlingsbasert, mens praksisstudiene tilstrebes gjennomført i nærhet til studentens hjemstedskommune.

Studiet er planlagt startet høsten 2027. Målet med kvoten er å styrke rekrutteringen av audiografer til regioner med særlig behov. NTNU søker om at ordningen skal vare i fem år.

Studenter på Cornell-universitetet i USA holdt mandag en stor demonstrasjon i solidaritet med medstudenten som skal ha blitt utsatt for et gruppeovergrep for snart to år siden.

«Vi støtter Jane Doe» var blant plakatene mange bar i demonstrasjonen. Jane Doe er kvinnen som skal ha blitt utsatt for overgrep, som har blitt anonymisert i det amerikanske rettsvesenet.

Demonstrantene fylte store deler av campusområdet for eliteuniversitetet. De krever blant annet en ekstern granskning av hvordan saken er blitt håndtert, uavhengig rettsbehandling og felles straffenivåer for seksuelle overgrep på campus, og bedre opplæring av universitetets politistyrke. Noen krevde også at universitetets rektor Michael Kotlikoff må gå av.

Ingen straffeforfølgelse

Tidligere i september gikk kvinnen til sak mot sju menn, medlemmer av studentforeningen Chi Phi ved Cornell University i New York, som hun sier voldtok henne i timesvis 19. oktober 2024, etter at hun ble presset til å ta noe som skulle være ketamin.

I 2024 ble saken henlagt, men Chi Phi ble utestengt fra universitetet, selv om ingen av de angivelig involverte personene ble straffeforfulgt.

Anklages for å sette ryktet først

Saken har vakt stor oppsikt i USA og fått mange kvinner til å dele egne erfaringer under emneknaggen «#IAmJaneDoe» for å unngå at kvinnens identitet blir lekket. Kritikken har også rast mot de mange mannlige studentene i foreningen som skal ha vært klar over at overgrepet pågikk, men unnlatt å gjøre noe.

Kvinnens advokat kritiserer den første etterforskningen av saken og anklager både politiet og skolen for å ha sviktet. Den eneste kontakten hun hadde med politiet i 2024, skal ha vært med politibetjenten som tok imot anmeldelsen hennes. Cornell-universitetet anklages for å sette sitt eget rykte som et av USAs eliteuniversiteter foran studentenes sikkerhet.

En mann er pågrepet i Jordan, mistenkt for å være medlem av hackergruppen som sto bak datainnbruddene hos læringsplattformen Canvas.

Det skriver Khrono, som viser til Reuters. Flere kilder opplyser til nyhetsbyrået at mannen samarbeider med FBI om å identifisere andre medlemmer av gruppen.

Canvas ble utsatt for flere dataangrep før sommeren. Ifølge Khrono fikk hackergruppen til slutt betalt for å la være å publisere data fra plattformen.

Læringsplattformen brukes blant annet ved NTNU, Universitetet i Oslo og Universitetet i Sørøst-Norge.

Hackergruppen har også tatt på seg ansvaret for datainnbrudd hos FBI og hevder å ha stjålet store mengder data derfra.

Reuters har ifølge Khrono analysert deler av dette materialet. Det inneholder blant annet rollebeskrivelser og psykiatriske eller medisinske opplysninger, skriver nyhetsbyrået.

Regjeringen vil sette av 5,7 milliarder kroner til digitalisering av politiet, inkludert satsing på kunstig intelligens og droner, melder VG.

– En av de største satsingene på norsk politi noensinne, sier justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen (Ap) til avisen.

500 millioner kroner foreslås som oppstart i neste års statsbudsjett. Det totale digitaliseringsløpet er beregnet til 12–13 milliarder kroner fordelt på tre trinn over elleve år.

Politidirektør Håkon Skulstad i Politidirektoratet sier at ny teknologi vil frigjøre politiressurser.

– Vi trenger flere politifolk, men må jeg velge, velger jeg ny teknologi. Det gjør at vi får mer ut av pengene, mer sikkerhet, mer etterforskning og trygghet for innbyggerne og politifolkene våre, sier Skulstad.

Droner er allerede i bruk i Oslo, og de kan blant annet kommunisere direkte med mistenkte.

– Hei, det er politiet. Vi ser deg, er et eksempel på hva droner kan si, ifølge politidirektøren.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) understreker at kriminelle allerede bruker kunstig intelligens i stor skala, og at politiet må henge med.

NTNU skal lede et nytt forskningssenter for kunstig intelligens innenfor transport. Til det får de 75 millioner kroner over fire år. Det melder universitetet på sin nettside.

Senteret vil blant annet kunne legge til rette for bedre planlegging og drift av person- og godstransport.

Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU skal samarbeide med 25 partnere i næringslivet, offentlig sektor og forskningssektoren om det nye KI-senteret.

Prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, Toril Hernes, er glad for tildelingen.

– Det er fantastisk at NTNU tildeles nok et senter for kunstig intelligens. Dette støtter oppunder NTNUs posisjon innenfor KI-kompetanse og anvendelse av KI innenfor ulike bransjer, sier hun.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes gratulerer NTNU med tildelingen.

– Gratulerer til NTNU! Kunstig intelligens vil få stor betydning for hvordan vi utvikler framtidens transportsystemer, og gode løsninger krever solid forskning. Senteret skal gi kunnskap som gjør det mulig å ta i bruk KI på en trygg, effektiv og samfunnsnyttig måte, i tett samarbeid med transportsektoren og næringslivet, sier hun.

41 prosent av dem som tok fagskoleutdanning i humanistiske og estetiske fag var ikke sysselsatt høsten etter fullført utdanning. Nesten alle som fullførte helse- og sosialfag sto i jobb.

– Hvilket fagfelt man velger, har mye å si for overgangen til arbeidslivet, sier Geir Nygård i SSB.

Nye tall fra SSB viser sysselsettingsstatus for studentene som fullførte yrkesfaglig utdanning i studieåret 2024/25.

Nærmere ni av ti var sysselsatt innen november 2025, men bak tallene skjuler det seg forskjeller mellom fagfeltene.

Blant dem med helse-, sosial- og idrettsfag og blant lærer- og pedagogikkutdannede, var nesten alle i jobb høsten etter fullført utdanning.

Blant dem som fullførte i fagfeltet humanistiske og estetiske fag var 41 prosent ikke sysselsatt.

Av dem som fullførte samfunnsfag og juridiske fag, var 30 prosent ikke sysselsatt.

– En del av dem som ikke er sysselsatt, kan være i videre utdanning eller utenfor arbeidsstyrken av andre grunner, og forskjellene bør derfor tolkes med noe varsomhet, sier Nygård.