Relatert innhold
Skal gjøre mer innovasjon innenfor samme budsjettramme
NTNU ønsker at mer forskning tasi bruk i praksis.
– Den største utfordringen er nok faktisk tid og rom til å jobbe med innovasjon på toppen av alle andre aktiviteter som våre fagfolk skal gjøre, sa Hernes under torsdagens styremøte.
I rapporten Hernes la fram på møtet legges det vekt manglende tid og handlingsrom for vitenskapelig ansatte som den største barrieren for mer innovasjon. I 2025 brukte professorer ved NTNU 26 prosent av arbeidstiden på FoU, mens førsteamanuenser brukte 22 prosent.
Samtidig mener universitetet at for få forskningsideer blir til dokumentert innovasjon eller nye selskaper. I 2025 ble ingen oppstartsselskaper etablert gjennom støtte fra NTNU TTO, mens fire forskningsbaserte selskaper hadde utspring fra NTNU-ansatte.
Flere styremedlemmer stilte spørsmål ved hvordan universitetet skal få plass til mer innovasjon samtidig som ansatte også skal levere på forskning, utdanning og formidling.
Hernes viste til at myndighetene forventer mer innovasjon fra universitetene, uten at det nødvendigvis følger mer finansiering med oppgaven.
– Vi skal gjøre mer innenfor samme budsjettramme, og det er selvfølgelig en utfordring.
Hun mener samtidig at ikke alle vitenskapelig ansatte trenger å gjøre like mye av alt. Noen kan bruke mer tid på innovasjon, mens andre konsentrerer seg mer om forskning eller utdanning.
Frykter at informasjon ikke når fram til NTNU-ansatte og studenter
NTNUs internkanal Innsida ble et tema da styret ved universitetet torsdag behandlet årsrapporten fra Universitetsavisas redaksjonsråd.
Ansvarlig redaktør Tore Oksholen viste til at en stadig mindre andel av trafikken til UA kommer fra NTNUs intranett. Han mener det ikke nødvendigvis betyr at avisa har mistet kjernelesere.
– Det skjer en slags medial fragmentering også innad ved NTNU, slik at flere av UAs lesere kommer gjennom andre kanaler, sa Oksholen.
Gro Letnes Nergård pekte på at NTNUs internkanal ikke nødvendigvis når fram med nødvendig informasjon. Foto: Skjermdump UA planlegger derfor en leserundersøkelse for å få bedre oversikt over hvem som leser avisa og hvilke kanaler de kommer gjennom.
Ny representant innvalgt fra studentene i NTNU-styret, Gro Letnes Nergård, mente utviklingen også kan si noe om Innsida.
Hun viste til at problemet ikke bare gjelder saker fra Universitetsavisa.
– Jeg tror det ligger litt sannhet bak det rundt annen informasjon også, som ikke når ut til verken studenter eller ansatte, sa Nergård.
Hun mente NTNU bør ta signalet med seg videre, og at Innsida kan trenge en oppdatering eller forbedring.
Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad sa at NTNU deler vurderingen om at det er behov for forbedringer.
– Universitetet jobber både med sine eksterne nettsider og med å gjøre Innsida mer tilgjengelig.
Samtidig viste Haugstad til at medievanene til ansatte og studenter er i endring, og at NTNU derfor kan bli nødt til å tenke annerledes om hvordan intern informasjon formidles.
– Vi må ha en godt tilgjengelig Innsida av høy kvalitet, og der har vi en jobb å gjøre, sa Haugstad.
– Vi kan forvente mye mer detaljstyring fra KD
Styremedlem Eli Smeplass tror NTNU må forberede seg på mer detaljstyring fra Kunnskapsdepartementet.
Det sa hun da NTNU-styret torsdag behandlet referatet fra årets etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet.
Smeplass deltok selv på møtet med departementet. Hun beskrev referatet som dekkende, og oppfattet KD som både lyttende og interessert i NTNUs innspill, særlig om den krevende omstillingen universitetet har vært gjennom.
Eli Smeplass under digitalt styremøte ved NTNU 10.09.2026. Hun er valgt som styremedlem fra NTNUs faste vitenskapelig ansatte. Foto: Skjermdump Samtidig viste hun til striden om NTNUs nye utviklingsavtale. Der har KD blant annet bedt universitetet tydeliggjøre hvilke fagområder som skal prioriteres, mens NTNU-ledelsen har avvist å gjøre slike endringer.
– I lys av håndteringen KD hadde av utviklingsavtalen, har jeg ikke store forventninger til en mer langsiktig og oppbyggende styring fra den kanten, sa Smeplass.
Hun mener derfor NTNU bør være forberedt på tettere styring fra departementet framover.
– Jeg tror også vi kan forvente mye mer detaljstyring fremover. Da er det klokt å ha gode begrunnelser for det vi gjør, sa Smeplass.
– Enkelte sivilingeniørstudenter sliter med elementær brøkregning
NTNU-ledelsen er bekymret for realfagsnivået blant nye studenter. Nå kan temaet komme tilbake som egen sak i universitetsstyret.
Bekymring for norske elevers realfagskompetanse kom opp da NTNU-styret torsdag diskuterte en ekstrabevilgning til Matematikksenteret og Skrivesenteret.
Da kom styret også inn på en diskusjon om nyheten om at norske elever er dårligere på matematikk og lesing. Dette ifølge PISA-tallene som ble lagt fram tirsdag.
Direktør Bjørn Haugstad, som selv har ledet et nasjonalt skoleutvalg, viste til tilbakemeldinger fra NTNUs matematiske fagmiljø.
– Det er allerede slik at enkelte sivilingeniørstudenter, og da snakker vi om de skarpeste fra videregående skole, sliter med ganske elementær brøkregning, sa Haugstad.
Han mente utviklingen går i feil retning og er særlig alvorlig for et universitet med NTNUs teknisk-naturvitenskapelige profil og nasjonale ansvar.
Bekymringen har også vært tema i dialogen mellom NTNU og Kunnskapsdepartementet.
I årets etatsstyringsmøte opplyste NTNU at elever som kommer fra videregående med realfagskompetanse, er mindre studieforberedt enn tidligere. Samtidig har karakterene deres blitt bedre.
Flere styremedlemmer etterlyste tiltak og diskuterte om NTNU i større grad kan bruke blant annet Matematikksenteret for å bidra til å snu utviklingen.
Diskusjonen kan komme tilbake til styret. Mot slutten ble det åpnet for å lage en egen styresak om både nivået på studentene som begynner ved NTNU og kvaliteten de har når de er ferdigutdannet.
46 vil bli Aaslands kommunikasjonssjef
Ifølge en artikkel publisert av Altinget forrige uke har 46 personer meldt interesse for stillingen som kommunikasjonssjef for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet.
Her er hele søkerlista som avisa har fått innsyn i:
Dr. Noor Alam (37), Junior Auditor Peshawar
Tetiana Rudenko (44), As Fjorden kaffe
Petter Stocke Nicolaisen (50), Redaksjonssjef
Nils Christian Mangelrød (46) Kontrakt som journalist i NRK avsluttet september 2024 pga. tidsperioden i midlertidig stilling
Dinu Stefan Teodorescu (66), psykologspesialist
Eugenie (Nina) Larson (52), Senior korrespondent
Søker er unntatt offentlighet Mann
Uchenna Daniel Okoh (32), Academic Writer/Researcher
Martin Heggem Wiik (32), Journalist/videoprodusent/CC
Emma Dillevig Brødremoen (25), Student
Aleksandra Hovet (40), Brand Strategist | Agency Experience
Henriette Maria Horgen (29), Markedskoordinator
Marius Strand (54), Kommunikasjonsdirektør
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Irene Rønold (37), Senior PR-rådgiver i CARE Norge
Anders Bortne (52), Redaktør for pensum, høyere utdanning (juss)
Qudsia Hameda Parveen (37), Capsol Technologies ASA
Valeriia Klymenko (36), Administrasjon
Mathias Rongved (44), Seniorrådgiver, Kommunikasjonsenheten
Arne Sagedal Holsen (36), Digitalsjef
Mari Susanne Solerød (61), Kommunikasjonsleder
Zainab Moubarez (32), arbeidsledig
Maya Boutroue Vedeld (42), Seniorrådgiver, kommunikasjon og innhold - Redd Barna
Tonje Ruud Camacho (47), Kommunikasjonssjef
Ingeborg Katarina Vea (58), Kommunikasjonsansvarlig på Senter for studier om Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)
Stig Jakobsen (58), AI-konsulent
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Johanne Severinsen (49), Utredningsleder i kommunikasjonsavdelingen, Kunnskapsdepartementet
Gudrun Kathle Lægreid (49), Head of Marketing & PR
Tina Sletbak-Akerø (48), Fagsjef for næringspolitikk og utvikling
Eva Marie Bulai (47), reportasjeleder, politikk
Morten Nordskag (54), Kommunikasjonssjef
Kine Nossen Folland (36), Kommunikasjonssjef
Elizabeth Anne Ramberg Nordal (43), Keystone Education Group - Campaign Content Specialist
Nina Nielsen (45), Kommunikasjonsansvarleg
Marit Østmoe (50), Prosjektleder
Gry Tina Tinde (62), Etterforsker, Leger uten grenser, og konsulent i Stakeholder
Kjetil Sviland (52), Kommunikasjonsleder
Knut Natvig (48), Vice President Corporate Communications
Brage Rønningen (55), Marketing and Communication Manager
Gina Aakre (45), Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver
Caroline Marie Svendsen (51), Frilansjournalist
Søker er unntatt offentlighet, Mann
Gro Matland Nevstad (56), Nettredaktør og ansvarlig for digitale kanaler i Frelsesarmeen
Camilla Helen Heiervang (39), Director of Media
58 millioner til doktorgrader i offentlig sektor
26 doktorgradsprosjekter i offentlig sektor får til sammen 58 millioner kroner fra Forskningsrådet.
Det kommer fram i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Gjennom ordningen Offentlig sektor-ph.d. skal ansatte forske på utfordringer på sin egen arbeidsplass, med mål om å utvikle nye og mer innovative løsninger i offentlig sektor.
Prosjektene som får støtte handler blant annet om framtidens forvaltning av sjøområder, læring og produktivitet i byggebransjen, samhandling mellom Nav og helsetjenesten for sykmeldte med psykiske lidelser, og bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.
– Denne forskningen vil gi oss kunnskap som kan løse konkrete utfordringer i offentlig sektor. Det trenger vi for å utvikle bedre og mer effektive tjenester for innbyggerne våre, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i pressemeldingen.
Offentlig sektor-ph.d. er en treårig ordning der kandidaten tar doktorgrad samtidig som vedkommende er i jobb. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom arbeidsgiver og et universitet eller en høyskole. Hvert prosjekt får inntil 2,3 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.