KD forventer bedre arbeidsmiljø: – Omstilling koster

NTNUs internkanal Innsida ble et tema da styret ved universitetet torsdag behandlet årsrapporten fra Universitetsavisas redaksjonsråd.

Ansvarlig redaktør Tore Oksholen viste til at en stadig mindre andel av trafikken til UA kommer fra NTNUs intranett. Han mener det ikke nødvendigvis betyr at avisa har mistet kjernelesere.

– Det skjer en slags medial fragmentering også innad ved NTNU, slik at flere av UAs lesere kommer gjennom andre kanaler, sa Oksholen.

UA planlegger derfor en leserundersøkelse for å få bedre oversikt over hvem som leser avisa og hvilke kanaler de kommer gjennom.

Ny representant innvalgt fra studentene i NTNU-styret, Gro Letnes Nergård, mente utviklingen også kan si noe om Innsida.

Hun viste til at problemet ikke bare gjelder saker fra Universitetsavisa.

– Jeg tror det ligger litt sannhet bak det rundt annen informasjon også, som ikke når ut til verken studenter eller ansatte, sa Nergård.

Hun mente NTNU bør ta signalet med seg videre, og at Innsida kan trenge en oppdatering eller forbedring.

Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad sa at NTNU deler vurderingen om at det er behov for forbedringer.

– Universitetet jobber både med sine eksterne nettsider og med å gjøre Innsida mer tilgjengelig.

Samtidig viste Haugstad til at medievanene til ansatte og studenter er i endring, og at NTNU derfor kan bli nødt til å tenke annerledes om hvordan intern informasjon formidles.

– Vi må ha en godt tilgjengelig Innsida av høy kvalitet, og der har vi en jobb å gjøre, sa Haugstad.

Styremedlem Eli Smeplass tror NTNU må forberede seg på mer detaljstyring fra Kunnskapsdepartementet.

Det sa hun da NTNU-styret torsdag behandlet referatet fra årets etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet.

Smeplass deltok selv på møtet med departementet. Hun beskrev referatet som dekkende, og oppfattet KD som både lyttende og interessert i NTNUs innspill, særlig om den krevende omstillingen universitetet har vært gjennom.

Samtidig viste hun til striden om NTNUs nye utviklingsavtale. Der har KD blant annet bedt universitetet tydeliggjøre hvilke fagområder som skal prioriteres, mens NTNU-ledelsen har avvist å gjøre slike endringer.

– I lys av håndteringen KD hadde av utviklingsavtalen, har jeg ikke store forventninger til en mer langsiktig og oppbyggende styring fra den kanten, sa Smeplass.

Hun mener derfor NTNU bør være forberedt på tettere styring fra departementet framover.

– Jeg tror også vi kan forvente mye mer detaljstyring fremover. Da er det klokt å ha gode begrunnelser for det vi gjør, sa Smeplass.

NTNU-ledelsen er bekymret for realfagsnivået blant nye studenter. Nå kan temaet komme tilbake som egen sak i universitetsstyret.

Bekymring for norske elevers realfagskompetanse kom opp da NTNU-styret torsdag diskuterte en ekstrabevilgning til Matematikksenteret og Skrivesenteret.

Da kom styret også inn på en diskusjon om nyheten om at norske elever er dårligere på matematikk og lesing. Dette ifølge PISA-tallene som ble lagt fram tirsdag.

Direktør Bjørn Haugstad, som selv har ledet et nasjonalt skoleutvalg, viste til tilbakemeldinger fra NTNUs matematiske fagmiljø.

– Det er allerede slik at enkelte sivilingeniørstudenter, og da snakker vi om de skarpeste fra videregående skole, sliter med ganske elementær brøkregning, sa Haugstad.

Han mente utviklingen går i feil retning og er særlig alvorlig for et universitet med NTNUs teknisk-naturvitenskapelige profil og nasjonale ansvar.

Bekymringen har også vært tema i dialogen mellom NTNU og Kunnskapsdepartementet.

I årets etatsstyringsmøte opplyste NTNU at elever som kommer fra videregående med realfagskompetanse, er mindre studieforberedt enn tidligere. Samtidig har karakterene deres blitt bedre.

Flere styremedlemmer etterlyste tiltak og diskuterte om NTNU i større grad kan bruke blant annet Matematikksenteret for å bidra til å snu utviklingen.

Diskusjonen kan komme tilbake til styret. Mot slutten ble det åpnet for å lage en egen styresak om både nivået på studentene som begynner ved NTNU og kvaliteten de har når de er ferdigutdannet.

Ifølge en artikkel publisert av Altinget forrige uke har 46 personer meldt interesse for stillingen som kommunikasjonssjef for forskning og høyere utdanning i Kunnskapsdepartementet.

Her er hele søkerlista som avisa har fått innsyn i:

• Dr. Noor Alam (37), Junior Auditor Peshawar

• Tetiana Rudenko (44), As Fjorden kaffe

• Petter Stocke Nicolaisen (50), Redaksjonssjef

• Nils Christian Mangelrød (46) Kontrakt som journalist i NRK avsluttet september 2024 pga. tidsperioden i midlertidig stilling

• Dinu Stefan Teodorescu (66), psykologspesialist

• Eugenie (Nina) Larson (52), Senior korrespondent

• Søker er unntatt offentlighet Mann

• Uchenna Daniel Okoh (32), Academic Writer/Researcher

• Martin Heggem Wiik (32), Journalist/videoprodusent/CC

• Emma Dillevig Brødremoen (25), Student

• Aleksandra Hovet (40), Brand Strategist | Agency Experience

• Henriette Maria Horgen (29), Markedskoordinator

• Marius Strand (54), Kommunikasjonsdirektør

• Søker er unntatt offentlighet, Mann

• Søker er unntatt offentlighet, Mann

• Irene Rønold (37), Senior PR-rådgiver i CARE Norge

• Anders Bortne (52), Redaktør for pensum, høyere utdanning (juss)

• Qudsia Hameda Parveen (37), Capsol Technologies ASA

• Valeriia Klymenko (36), Administrasjon

• Mathias Rongved (44), Seniorrådgiver, Kommunikasjonsenheten

• Arne Sagedal Holsen (36), Digitalsjef

• Mari Susanne Solerød (61), Kommunikasjonsleder

• Zainab Moubarez (32), arbeidsledig

• Maya Boutroue Vedeld (42), Seniorrådgiver, kommunikasjon og innhold - Redd Barna

• Tonje Ruud Camacho (47), Kommunikasjonssjef

• Ingeborg Katarina Vea (58), Kommunikasjonsansvarlig på Senter for studier om Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret)

• Stig Jakobsen (58), AI-konsulent

• Søker er unntatt offentlighet, Mann

• Johanne Severinsen (49), Utredningsleder i kommunikasjonsavdelingen, Kunnskapsdepartementet

• Gudrun Kathle Lægreid (49), Head of Marketing & PR

• Tina Sletbak-Akerø (48), Fagsjef for næringspolitikk og utvikling

• Eva Marie Bulai (47), reportasjeleder, politikk

• Morten Nordskag (54), Kommunikasjonssjef

• Kine Nossen Folland (36), Kommunikasjonssjef

• Elizabeth Anne Ramberg Nordal (43), Keystone Education Group - Campaign Content Specialist

• Nina Nielsen (45), Kommunikasjonsansvarleg

• Marit Østmoe (50), Prosjektleder

• Gry Tina Tinde (62), Etterforsker, Leger uten grenser, og konsulent i Stakeholder

• Kjetil Sviland (52), Kommunikasjonsleder

• Knut Natvig (48), Vice President Corporate Communications

• Brage Rønningen (55), Marketing and Communication Manager

• Gina Aakre (45), Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver

• Caroline Marie Svendsen (51), Frilansjournalist

• Søker er unntatt offentlighet, Mann

• Gro Matland Nevstad (56), Nettredaktør og ansvarlig for digitale kanaler i Frelsesarmeen

• Camilla Helen Heiervang (39), Director of Media

26 doktorgradsprosjekter i offentlig sektor får til sammen 58 millioner kroner fra Forskningsrådet.

Det kommer fram i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet. Gjennom ordningen Offentlig sektor-ph.d. skal ansatte forske på utfordringer på sin egen arbeidsplass, med mål om å utvikle nye og mer innovative løsninger i offentlig sektor.

Prosjektene som får støtte handler blant annet om framtidens forvaltning av sjøområder, læring og produktivitet i byggebransjen, samhandling mellom Nav og helsetjenesten for sykmeldte med psykiske lidelser, og bruk av kunstig intelligens i offentlig sektor.

– Denne forskningen vil gi oss kunnskap som kan løse konkrete utfordringer i offentlig sektor. Det trenger vi for å utvikle bedre og mer effektive tjenester for innbyggerne våre, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap) i pressemeldingen.

Offentlig sektor-ph.d. er en treårig ordning der kandidaten tar doktorgrad samtidig som vedkommende er i jobb. Prosjektet gjennomføres i samarbeid mellom arbeidsgiver og et universitet eller en høyskole. Hvert prosjekt får inntil 2,3 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet.