Frykter at informasjon ikke når fram til NTNU-ansatte og studenter

NTNU ønsker at mer forskning tasi bruk i praksis.

– Den største utfordringen er nok faktisk tid og rom til å jobbe med innovasjon på toppen av alle andre aktiviteter som våre fagfolk skal gjøre, sa Hernes under torsdagens styremøte.

I rapporten Hernes la fram på møtet legges det vekt manglende tid og handlingsrom for vitenskapelig ansatte som den største barrieren for mer innovasjon. I 2025 brukte professorer ved NTNU 26 prosent av arbeidstiden på FoU, mens førsteamanuenser brukte 22 prosent.

Samtidig mener universitetet at for få forskningsideer blir til dokumentert innovasjon eller nye selskaper. I 2025 ble ingen oppstartsselskaper etablert gjennom støtte fra NTNU TTO, mens fire forskningsbaserte selskaper hadde utspring fra NTNU-ansatte.

Flere styremedlemmer stilte spørsmål ved hvordan universitetet skal få plass til mer innovasjon samtidig som ansatte også skal levere på forskning, utdanning og formidling.

Hernes viste til at myndighetene forventer mer innovasjon fra universitetene, uten at det nødvendigvis følger mer finansiering med oppgaven.

– Vi skal gjøre mer innenfor samme budsjettramme, og det er selvfølgelig en utfordring.

Hun mener samtidig at ikke alle vitenskapelig ansatte trenger å gjøre like mye av alt. Noen kan bruke mer tid på innovasjon, mens andre konsentrerer seg mer om forskning eller utdanning.

Styremedlem Eli Smeplass tror NTNU må forberede seg på mer detaljstyring fra Kunnskapsdepartementet.

Det sa hun da NTNU-styret torsdag behandlet referatet fra årets etatsstyringsmøte med Kunnskapsdepartementet.

Smeplass deltok selv på møtet med departementet. Hun beskrev referatet som dekkende, og oppfattet KD som både lyttende og interessert i NTNUs innspill, særlig om den krevende omstillingen universitetet har vært gjennom.

Samtidig viste hun til striden om NTNUs nye utviklingsavtale. Der har KD blant annet bedt universitetet tydeliggjøre hvilke fagområder som skal prioriteres, mens NTNU-ledelsen har avvist å gjøre slike endringer.

– I lys av håndteringen KD hadde av utviklingsavtalen, har jeg ikke store forventninger til en mer langsiktig og oppbyggende styring fra den kanten, sa Smeplass.

Hun mener derfor NTNU bør være forberedt på tettere styring fra departementet framover.

– Jeg tror også vi kan forvente mye mer detaljstyring fremover. Da er det klokt å ha gode begrunnelser for det vi gjør, sa Smeplass.

NTNU-ledelsen er bekymret for realfagsnivået blant nye studenter. Nå kan temaet komme tilbake som egen sak i universitetsstyret.

Bekymring for norske elevers realfagskompetanse kom opp da NTNU-styret torsdag diskuterte en ekstrabevilgning til Matematikksenteret og Skrivesenteret.

Da kom styret også inn på en diskusjon om nyheten om at norske elever er dårligere på matematikk og lesing. Dette ifølge PISA-tallene som ble lagt fram tirsdag.

Direktør Bjørn Haugstad, som selv har ledet et nasjonalt skoleutvalg, viste til tilbakemeldinger fra NTNUs matematiske fagmiljø.

– Det er allerede slik at enkelte sivilingeniørstudenter, og da snakker vi om de skarpeste fra videregående skole, sliter med ganske elementær brøkregning, sa Haugstad.

Han mente utviklingen går i feil retning og er særlig alvorlig for et universitet med NTNUs teknisk-naturvitenskapelige profil og nasjonale ansvar.

Bekymringen har også vært tema i dialogen mellom NTNU og Kunnskapsdepartementet.

I årets etatsstyringsmøte opplyste NTNU at elever som kommer fra videregående med realfagskompetanse, er mindre studieforberedt enn tidligere. Samtidig har karakterene deres blitt bedre.

Flere styremedlemmer etterlyste tiltak og diskuterte om NTNU i større grad kan bruke blant annet Matematikksenteret for å bidra til å snu utviklingen.

Diskusjonen kan komme tilbake til styret. Mot slutten ble det åpnet for å lage en egen styresak om både nivået på studentene som begynner ved NTNU og kvaliteten de har når de er ferdigutdannet.

Kunnskapsdepartementet forventer at NTNU jobber aktivt med å bedre arbeidsmiljøet etter flere år med store omstillinger.

Det kommer fram i referatet fra årets etatsstyringsmøte mellom NTNU og departementet. NTNU opplyste der at sluttpakker og naturlig avgang har ført til en «lite strategisk nedbemanning», med høy arbeidsbelastning enkelte steder og skjevfordeling av kapasitet og kompetanse.

Da saken ble behandlet av NTNU-styret torsdag, understreket direktør Bjørn Haugstad at formuleringen fra KD må ses i lys av det NTNU selv fortalte departementet.

– Vi tydeliggjør for Kunnskapsdepartementet at de siste årene med omstilling har hatt negative konsekvenser for arbeidsmiljøet, og vi er bekymret for fortsatt negative konsekvenser, sa Haugstad.

Han mener derfor ikke at KDs formulering først og fremst er kritikk av NTNUs håndtering.

– Først og fremst er det et tegn på at de tar inn over seg at omstilling koster, sa Haugstad.

Under styrebehandlingen ble det også pekt på at høy arbeidsbelastning og skjev fordeling av kapasitet må følges opp, både av hensyn til ansatte og kvaliteten i utdanning og forskning.