– Vi kan forvente mye mer detaljstyring fra KD

NTNUs internkanal Innsida ble et tema da styret ved universitetet torsdag behandlet årsrapporten fra Universitetsavisas redaksjonsråd.

Ansvarlig redaktør Tore Oksholen viste til at en stadig mindre andel av trafikken til UA kommer fra NTNUs intranett. Han mener det ikke nødvendigvis betyr at avisa har mistet kjernelesere.

– Det skjer en slags medial fragmentering også innad ved NTNU, slik at flere av UAs lesere kommer gjennom andre kanaler, sa Oksholen.

UA planlegger derfor en leserundersøkelse for å få bedre oversikt over hvem som leser avisa og hvilke kanaler de kommer gjennom.

Ny representant innvalgt fra studentene i NTNU-styret, Gro Letnes Nergård, mente utviklingen også kan si noe om Innsida.

Hun viste til at problemet ikke bare gjelder saker fra Universitetsavisa.

– Jeg tror det ligger litt sannhet bak det rundt annen informasjon også, som ikke når ut til verken studenter eller ansatte, sa Nergård.

Hun mente NTNU bør ta signalet med seg videre, og at Innsida kan trenge en oppdatering eller forbedring.

Direktør for organisasjon og infrastruktur Bjørn Haugstad sa at NTNU deler vurderingen om at det er behov for forbedringer.

– Universitetet jobber både med sine eksterne nettsider og med å gjøre Innsida mer tilgjengelig.

Samtidig viste Haugstad til at medievanene til ansatte og studenter er i endring, og at NTNU derfor kan bli nødt til å tenke annerledes om hvordan intern informasjon formidles.

– Vi må ha en godt tilgjengelig Innsida av høy kvalitet, og der har vi en jobb å gjøre, sa Haugstad.

NTNU-ledelsen er bekymret for realfagsnivået blant nye studenter. Nå kan temaet komme tilbake som egen sak i universitetsstyret.

Bekymring for norske elevers realfagskompetanse kom opp da NTNU-styret torsdag diskuterte en ekstrabevilgning til Matematikksenteret og Skrivesenteret.

Da kom styret også inn på en diskusjon om nyheten om at norske elever er dårligere på matematikk og lesing. Dette ifølge PISA-tallene som ble lagt fram tirsdag.

Direktør Bjørn Haugstad, som selv har ledet et nasjonalt skoleutvalg, viste til tilbakemeldinger fra NTNUs matematiske fagmiljø.

– Det er allerede slik at enkelte sivilingeniørstudenter, og da snakker vi om de skarpeste fra videregående skole, sliter med ganske elementær brøkregning, sa Haugstad.

Han mente utviklingen går i feil retning og er særlig alvorlig for et universitet med NTNUs teknisk-naturvitenskapelige profil og nasjonale ansvar.

Bekymringen har også vært tema i dialogen mellom NTNU og Kunnskapsdepartementet.

I årets etatsstyringsmøte opplyste NTNU at elever som kommer fra videregående med realfagskompetanse, er mindre studieforberedt enn tidligere. Samtidig har karakterene deres blitt bedre.

Flere styremedlemmer etterlyste tiltak og diskuterte om NTNU i større grad kan bruke blant annet Matematikksenteret for å bidra til å snu utviklingen.

Diskusjonen kan komme tilbake til styret. Mot slutten ble det åpnet for å lage en egen styresak om både nivået på studentene som begynner ved NTNU og kvaliteten de har når de er ferdigutdannet.

Kunnskapsdepartementet forventer at NTNU jobber aktivt med å bedre arbeidsmiljøet etter flere år med store omstillinger.

Det kommer fram i referatet fra årets etatsstyringsmøte mellom NTNU og departementet. NTNU opplyste der at sluttpakker og naturlig avgang har ført til en «lite strategisk nedbemanning», med høy arbeidsbelastning enkelte steder og skjevfordeling av kapasitet og kompetanse.

Da saken ble behandlet av NTNU-styret torsdag, understreket direktør Bjørn Haugstad at formuleringen fra KD må ses i lys av det NTNU selv fortalte departementet.

– Vi tydeliggjør for Kunnskapsdepartementet at de siste årene med omstilling har hatt negative konsekvenser for arbeidsmiljøet, og vi er bekymret for fortsatt negative konsekvenser, sa Haugstad.

Han mener derfor ikke at KDs formulering først og fremst er kritikk av NTNUs håndtering.

– Først og fremst er det et tegn på at de tar inn over seg at omstilling koster, sa Haugstad.

Under styrebehandlingen ble det også pekt på at høy arbeidsbelastning og skjev fordeling av kapasitet må følges opp, både av hensyn til ansatte og kvaliteten i utdanning og forskning.