NTNU vil kun ha kjønnskvotering for menn

Fra studieåret 2027/28 skal det ikke lenger brukes kjønnspoeng i tilfeller der et kjønn er underrepresentert. Isteden innføres såkalte kjønnsnøytrale kvoter. 

Det vil si at en viss andel av studieplassene, for eksempel 20 prosent, først skal fordeles til hvert av kjønnene. Deretter skal resten av plassene fordeles uavhengig av kjønn.

Tidligere har NTNU hatt kjønnspoeng på en rekke studier, i de aller fleste tilfellene for kvinner. Forrige studieår var det hele 19 studier ved NTNU der kvinner fikk to kjønnspoeng når de søkte seg til studiet, målet var å bedre kjønnsbalansen (se faktaboks nederst).

Men i et brev til Kunnskapsdepartementet søker NTNU om kjønnskvote kun på tre studier for 2027/28 - og i alle tre studier er det menn NTNU ønsker å opprette en egen kvote for. 

– Dette er de studiene der vi mener det er mest presserende å få rettet opp den skjeve kjønnsbalansen, sier prorektor for utdanning, Geir Egil Dahle Øien, til Universitetsavisa. 

Kjønnspoeng har ikkje bidratt til fleire gutar på psykologistudiet

Viktig for samfunnet

De tre studiene er profesjonsstudiet i psykologi (kvote på 30 %), bachelor i barnevern (kvote på 20 %) og bachelor i sosialt arbeid (kvote på 20 %).

Øien mener at for alle disse tre fagene er viktigheten av å ha begge kjønn representert svært stor.

– Det er viktig for brukerne av tjenestene, som ofte er sårbare grupper, å kunne ha muligheten til å forholde seg til begge kjønn, sier Øien.

Han skriver i brevet at de tre studieprogrammene utdanner til yrker der det etter NTNUs syn er svært viktig for samfunnet med bedre kjønnsbalanse enn det er i dag. 

«Vi vurderer det som et tungtveiende argument for å innføre kjønnsnøytrale kvoter for disse tre studiene og at det ligger innenfor likestillings- og diskrimineringsloven», skriver Øien.

Hva gjør vi med fraværet av menn på barnevernspedagogutdanninga?

Usikker på hvordan det vil slå ut

Ifølge Øien vil NTNU kun søke om kvote på disse tre studiene, og ikke på ingeniørstudiene, fordi han er usikker på hvordan kvoteordningen vil slå ut.

– Vi vil derfor sanke erfaringer gjennom å først innføre kvote på disse tre studiene, sier Øien.

Han skriver videre i brevet at det er usikkert om en slik kvote kan føre til stor forskjell i konkurransepoeng mellom de som kommer inn via kvote og de andre som får studieplass. 

Det dårlige virkemiddelet som virker

– Er det viktigere på ingeniørfagene at de som kommer inn ikke har for dårlige karakterer?

– Det har jeg ikke grunnlag for å mene noe bastant om. Dette er anbefalinger vi har mottatt fra fagmiljøene, som det har ikke vært noen uenighet om. 

– Er du bekymret for at fjerning av kjønnspoengene vil føre til at kvinneandelen synker ved ingeniørfagene?

– Vi så at fjerning av kjønnspoeng fra sivilingeniør-studiene gjorde at andelen kvinner gikk ned, men at det gradvis tok seg opp igjen over tid. Vi ønsker så god kjønnsbalanse som mulig også på ingeniørfagene, og vi vil ha årlige vurderinger av hvordan dette slår ut, og om vi også skal innføre kjønnskvoter her, sier Øien.

Leder i NITO-studentene, Sofie Strøm Olsen, har tidligere sagt til UA at hun mener kjønnskvote er et mye mer inngripende tiltak enn kjønnspoeng, og at NITO ikke ønsker det. 

Viktig for samfunnet med kjønnsbalanse

Kjønnspoeng for menn ble innført ved opptak til profesjonsstudiet i psykologi i 2020/21. Dette har ført til en liten økning av menn, ifølge Øien, men kvinneandelen ligger fortsatt på over 70 prosent.

I bachelorprogrammene i barnevern og sosialt arbeid er kvinneandelen på henholdsvis 95,5 og 90 prosent kvinner de siste tre årene. Her har det ikke tidligere vært kjønnspoeng ved NTNU.

NTNU søker om kjønnskvoter for tre år for studiene.

Øien skriver i brevet til KD at inntakskvaliteten sannsynligvis fortsatt vil være høy for psykologistudiet, siden det er mange søkere, og karaktersnittet er høyt for både mannlige og kvinnelige søkere. 

Når det gjelder bachelor i sosialt arbeid og bachelor i barnevern, mener NTNU det er en risiko for at det vil bli en viss forskjell i poeng for mannlige og kvinnelige søkere.

Øien mener uansett at de samfunnsmessige hensynene veier så tungt at kvotene bør innføres. 

– For få kvinner som søker

Thomas Tybell, dekan for Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk, sier det er for få kvinner som søker seg til studieprogrammene ved fakultetet.

– Vi ønsker flere kvinner til våre studieprogram. Det jobber vi med hele tiden, blant annet gjennom Ada-prosjektet. Hovedproblemet vårt er at kvinner i for liten grad søker våre studieprogram, ikke at dyktige kvinner søker og ikke kommer inn, sier Tybell.

Han sier fakultetet derfor primært må arbeide med å utvikle studietilbud som kvinnelige studenter finner attraktive.

– Studieprogrammet Digital forretningsutvikling er et godt eksempel på et IKT-program som er attraktivt for kvinner, med mer enn 50 prosent kvinnelige studenter de siste årene. Det har vi oppnådd uten kjønnspoeng, sier Tybell.

Han påpeker at kjønnskvoter gjelder først fra neste opptak, studieåret 2027-2028.

– Vi har derfor ingen erfaring med hvordan tiltaket vil fungere og vi vil følge nøye med og løpende vurdere om vi skal ta virkemiddelet i bruk, sier han.