Microsoft-problemene er i ferd med å løse seg

Mange ved NTNU opplever fredag morgen problemer med Microsoft-tjenester som Outlook og Teams. Årsaken er en omfattende global driftsfeil som har pågått siden torsdag.

På det meste meldte nær 140.000 brukere om problemer med Outlook hos overvåkningstjenesten Downdetector, ifølge BBC. Også KI-tjenesten Copilot er rammet.

Ifølge Microsoft skyldes problemene at flere servere uventet ble utilgjengelige, noe som førte til økt belastning på resten av infrastrukturen. Selskapet jobber med å rette feilen, men meldte fredag morgen om begrenset framgang.

NTNUs IT-avdeling opplyser på Innsida at de følger situasjonen og vil komme med ny informasjon dersom det skjer vesentlige endringer.

Norge og Storbritannia styrker samarbeidet om kunstig intelligens (KI) med mål om sikrere og mer ansvarlig bruk av KI, bekjempelse av cybertrusler og kontroll over avanserte KI-systemer internasjonalt.

Digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen (Ap) og Storbritannias minister for kunstig intelligens, Kanishka Narayan, møttes torsdag på hangarskipet HMS Prince of Wales i forbindelse med seminaret Atlantic Future Forum.

På møtet undertegnet ministrene en intensjonsavtale med mål om ytterligere konkretisering på et senere tidspunkt, opplyser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i en pressemelding.

Norge og Storbritannia vil bygge videre på hverandres styrker innen kunstig intelligens, forskning og innovasjon, sikker digital infrastruktur og tilgang til ren energi.

Landene vil legge til rette for tettere samarbeid mellom relevante myndigheter, forskningsmiljøer og næringslivsaktører. Arbeidet skal koordineres av det britiske departementet for næringsliv, innovasjon, forskning og handel i Storbritannia og Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet i Norge.

Antallet nye doktorgradsavtaler ved NTNU har falt med 30 prosent fra 2021 til 2025. Det tilsvarer 175 færre avtaler, og er den største nedgangen blant norske universiteter. Det skriver Forskerforum, som viser til ferske tall fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

På landsbasis falt antallet nye doktorgradsavtaler ved universiteter og statlige høgskoler fra 2245 i 2021 til 1655 i 2025, en nedgang på 26 prosent. Antallet er nå på sitt laveste siden 2012. Forskerforum peker blant annet på utfasing av ekstra rekrutteringsstillinger fra pandemien og at regjeringen fjernet øremerkingen av midler til stipendiatstillinger i 2023.

Universitetet i Cambridge får kritikk for uklare og til dels motstridende retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI). Det skriver studentavisa Varsity. Universitetets eget kontrollorgan mener at reglene er spredt på flere dokumenter, og at undervisere får for lite støtte til å håndtere KI-bruk blant studentene. Organet etterlyser tydeligere, felles retningslinjer og foreslår blant annet muntlige eksaminasjoner ved mistanke om KI-juks.

«Kunsten å overbevise. Fra Aristoteles til AI på 200 minutter» er tittelen på årets Aarebrotforelesning.

Den skal holdes av retorikkprofessor og -forsker Jens Kjeldsen ved Universitetet i Bergen. Han vil utforske hvordan mennesker påvirker hverandre gjennom språk, fortellinger og medier.

– Etter 30 år med retorikk har jeg lært at det viktigste ikke nødvendigvis er å overbevise andre, men å kunne la seg overbevise, sier Kjeldsen i en uttalelse.

Derfor handler den kommende forelesningen ikke bare om hvordan vi påvirker hverandre, men også om hvorfor det er så viktig å lytte til andre stemmer og se flere sider av en sak.

Retorikkeksperten lover en god miks av retorisk teori og mediehistorie, ispedd eksempler fra talerstolen, reklamen og sosiale medier.

Aarebrotforelesningen holdes på Kvarteret i Bergen 17. januar neste år og skal også strømmes.

Formålet med den årlige forelesningen, som Universitetet i Bergen står bak, er å hedre den muntlige formidlingstradisjonen som professor, kommentator, demokratiforsker og statsviter Frank Aarebrot (1947-2017) var en viktig representant for.

Det var fredag at nettjenestene ved universitetet ble ustabile som følge av et målrettet dataangrep.

Tirsdag ettermiddag var situasjonen stabil og driften var på vei til å fungere som normalt, melder NRK.

– Vi har per nå ingen indikasjoner på at angrepet fortsatt pågår. Tiltakene som er gjennomført ser ut til å ha hatt god effekt, heter det i en oppdatert driftsmelding på universitetets nettside.

Universitetet skriver videre at de ikke kan være sikre på at nye hendelser ikke vil oppstå.

– Vi jobber med å få alle tjenester tilbake, men noen er dessverre fremdeles berørt, skriver universitetet.

Administrasjonsdirektør Jørgen Fossland sa i etterkant av angrepet fredag at det trolig var en aktør med store ressurser som står bak.

– Vi vet ikke noe mer om hvem som sto bak angrepet, skriver Fossland i en tekstmelding til NTB.

Ingen eksamener har blitt påvirket av angrepet, opplyste Fossland til NTB lørdag.

Nær halvparten av den norske befolkningen har brukt kunstig intelligens for å få råd om egen eller andres helse, viser en ny undersøkelse fra Helsedirektoratet.

46 prosent oppgir i undersøkelsen at de har brukt et KI-verktøy for helseråd de siste tolv månedene. Blant de under 30 år er andelen 59 prosent.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre mener tallene viser at det haster med en offentlig KI-tjeneste.

– Disse tallene viser med all tydelighet at KI-bruk innen helse er her. Skal vi levere trygghet for helsen der folk er, så er det riktig å ha en offentlig KI-tjeneste som gir innbyggerne trygge og kvalitetssikrede svar, sier Vestre i en pressemelding fra Helse- og omsorgsdepartementet.

Av de som bruker KI til helsespørsmål, svarer om lag åtte av ti at det ikke påvirker hvor ofte de kontakter helsetjenestene, mens 12 prosent svarer at det gjør at de sjeldnere tar kontakt med helsetjenestene.

Regjeringen planlegger å ha klar en første løsning for en dialogbasert KI-tjeneste for helse i 2027.

Samtidig oppgir to av tre at de er fornøyd med de digitale helsetjenestene i Norge. Det er det høyeste tallet som er målt. I alt 2.806 personer over 16 år deltok i undersøkelsen, som ble gjennomført i mai og juni 2026.

Serbias studentbevegelse krever at topper innen politiet, rettsvesenet og sikkerhetsapparatet går av. De vil også ha fortgang i maktskiftet etter helgens overlegne valgseier.

– Endringene starter nå, sier studenten Filip Ubovic, som torsdag representerte studentene på en pressekonferanse i Beograd.

Den ble holdt i en park i sentrum av byen, som tidligere pleide å være avsperret og tilholdssted for tilhengere av Aleksandar Vucic, som inntil nylig var landets president.

Studentene ber nå valgkommisjonen om å publisere det offisielle valgresultatet så fort som mulig, slik at det kan dannes en ny nasjonalforsamling og regjering. Først må imidlertid valget holdes på nytt ved 50 valglokaler neste søndag.

– Ikke hevntokt

Under studentenes masseprotester de to siste årene har politiet og sikkerhetsapparatet blitt anklaget for overdreven maktbruk, ulovlig overvåking og pågripelser uten lov og dom.

I tillegg til å kreve at flere politisjefer går av, vil studentene ha nye folk i rettsvesenet som kan etterforske korrupsjonsanklagene mot myndighetene. De lover også at de vil gjennomgå offentlige kontrakter som er inngått de seneste årene.

– Studentlisten er ikke her for å ta hevn. Vi ber ikke om politiske tjenester, men om at lovene følges, og om profesjonalitet og ansvarlighet, sier Ubovic.

TV-sjef gikk av

Serbias kringkastingssjef Manja Grcic har allerede gått av, og kanalens kontor i Novi Sad, der en togstasjonsulykke utløste masseprotestene for to år siden, har bedt om unnskyldning for at de har drevet selektiv og uprofesjonell rapportering.

Vucics parti, Serbias progressive parti, har siden 2012 gradvis overtatt kontrollen med alle landets statlige institusjoner. Det anklages for storstilt korrupsjon og for å pleie interessene til sine egne, samt forbindelser med organisert kriminalitet og utilbørlig press mot domstoler, politiet og mediene. Vucic og partiet avviser alle anklager.

Frykter at bevis blir ødelagt

Studentene frykter at offentlige dokumenter som beviser ulovligheter, vil bli ødelagt av folk som er lojale mot Vucic. Derfor har de bedt offentlige ansatte om å hindre dette.

Også Vucic holdt pressekonferanse torsdag. Her anklaget han valgvinnerne for «revolusjonsterror» etter at flere mennesker stormet kontorene til Informer TV. TV-kanalen, som støtter Vucic, stemplet studentene som forrædere og fiender av staten under valgkampen.

Fra 1. januar 2027 er Storbritannia igjen en del av EUs skoleutvekslingsprogram Erasmus+.

Det bekrefter britiske myndigheter tirsdag. Det gjør det mulig for skoleelever å søke utveksling og jobberfaring i EU.

Arbeidet med å igjen bli en del av programmet ble innledet i 2025 av daværende statsminister Keir Starmers i en avtale med EU i etterkant av Brexit.

Muligheten for utveksling åpnes opp igjen sju år etter at de forlot ordningen i 2020. Daværende statsminister Boris Johnson sa da at programmet ikke var verdt prisen.

Norge har selv vært en del av ordningen siden 1992.

Den franske regjeringen lover omfattende reformer av utdanningssystemet etter flere uker med demonstrasjoner, voldelige opptøyer og tusenvis av pågripelser.

Regjeringen vil blant annet erstatte den nasjonale digitale plattformen for opptak til høyere utdanning innen 2028, opplyste minister for høyere utdanning Philippe Baptiste mandag.

Allerede neste år skal det gjennomføres betydelige endringer i opptakssystemet, som er blitt kritisert for uklare utvelgelseskriterier og forskjellsbehandling av søkere.

Regjeringen lover også 15.000 flere studieplasser, økte stipender og mindre skoleklasser. I tillegg skal lokale myndigheter få tilbud om rimelige lån på opptil 4 milliarder euro til oppussing av skolebygninger.

2400 pågrepet

Løftene kommer etter flere uker med omfattende protester mot utdanningspolitikken og økende levekostnader.

Den 17. oktober brøt det ut voldelige opptøyer flere steder i landet. Demonstranter satte fyr på bygninger, plyndret butikker og støtte sammen med politiet. I Limoges ble rådhuset fra 1800-tallet påtent, og både taket og klokketårnet raste sammen.

Rundt 2400 personer er pågrepet i forbindelse med demonstrasjonene.

Lørdag var det nye landsomfattende demonstrasjoner. Myndighetene anslår at 410.000 mennesker deltok, mens arrangørene oppgir nesten 800.000. Innenriksminister Laurent Nuñez opplyste mandag at 1435 personer ble pågrepet i forbindelse med helgens protester.

Ikke nok - varsler nye demonstrasjoner

Elevorganisasjonene mener regjeringens innrømmelser ikke er tilstrekkelige og varsler nye demonstrasjoner.

– Vi har fått smuler sammenlignet med det vi krever, sier Clément Vieillot fra elevorganisasjonen Mouvement Cachan 94.

President Emmanuel Macron lovet mandag konkrete tiltak for å møte demonstrantenes krav. Reformen av opptakssystemet skal imidlertid først være gjennomført i 2028, etter at Macrons presidentperiode er over.

Serbias mektigste mann gjennom mange år, Aleksandar Vucic, erkjenner nederlag og sier at Studentlisten har tatt en klar seier.

– Jeg ønsker å informere dere, basert på et representativt utvalg, at det er klart at vi tapte dette valget. Studentlisten vant, de kommer til å få mellom 135 og 140 mandater, vi har rundt 105, sier Vucic i en uttalelse søndag kveld.

Samtidig brøt jubelen løs i hovedstaden Beograds gater. Biler tutet for å feire, mens folkemengder strømmet til ved valgkommisjonens hovedkvarter.

Samtidig, ved Studentlistens hovedkvarter, var det klapping, gråting og klemming – og rop om seier.

– Jeg føler meg utrolig. Det føles som jeg endelig lever i et fritt land, sier studenten Mila Martic til nyhetsbyrået AFP.

Fra president til statsministerkandidat

Vucic understreker at de endelige resultatene ennå ikke er klare, men at det likevel er klart at Serbias progressive parti (SNS), det nåværende regjeringspartiet, har tapt.

Vucic var inntil nylig landets president, men gikk av for få uker siden for å kunne stille som statsministerkandidat for SNS.

Det var på forhånd ventet et jevnt oppgjør mellom Studentlisten og Vucics parti.

To år med protester

Studentlistens seier kommer etter nesten to år med studentdemonstrasjoner. Det bærer bud om en ny epoke i serbisk politikk, som i 14 år har vært dominert av Vucic og konservative SNS.

Valgdeltakelsen var samtidig større enn den har vært siden Jugoslavia brøt sammen i 1992 og Serbia ble et eget land. Allerede før valglokalene åpnet, hadde det dannet seg lange køer utenfor valglokalene flere steder i landet.

Studentlisten er en lederløs bevegelse med kandidater som støttes av studentene, som ikke selv stiller til valg. Blant kandidatene er eksperter, kunstnere og idrettsstjerner.

En av dem er Dejan Bodiroga, tidligere landslagsspiller i basketball.

– I dag kjemper Serbia framfor alt for frihet og for tilbakekomsten til et land som er blitt kapret, sa han da han avla stemme i Beograd.

Kjempet mot korrupsjon

Studentdemonstrasjonene brøt ut etter at 16 mennesker mistet livet i en bygningskollaps på jernbanestasjonen i Novi Sad i 2024.

Siden har studentene samlet seg gang på gang for å kreve at dagens ledere går av og at det tas et oppgjør med det de mener er korrupsjon og maktmisbruk. Det gjelder ikke minst Vučić, som de mener er blitt stadig mer autoritær.

I studentenes siste massemønstring før valget fylte rundt 150 000 mennesker Beograds gater.

Velgerne hadde i alt 18 valglister å velge mellom, men ifølge Vucic greide ingen av de andre partiene å bryte sperregrensen. Dermed ser det ut til at det kun er Studentlisten og SNS som blir representert i nasjonalforsamlingen, som har 250 plasser.

Flere opposisjonspartier har valgt å ikke stille lister, og i stedet bedt tilhengerne om å stemme på listen til studentbevegelsen.

EU, Russland og USA

Ettersom Studentlisten er en bevegelse uten formelle ledere, er det ikke klart hvem som blir Serbias nye statsminister. Men en aktuell kandidat er legen Ilija Srdanović, som topper listen.

– Jeg håper denne dagen vil være preget av en demokratisk stemning og foregå i fred, og at vi på legitimt vis vil velge en ny regjering i Serbia, sa han da han avla stemme i Novi Sad.

Vucic har lenge forsøkt å balansere forholdet til både EU, USA, Russland og Kina, selv om Serbia formelt ønsker å bli medlem av EU. Studentbevegelsen har unnlatt å ta klar stilling til EU-spørsmålet, og i stedet fokusert på korrupsjon, demokratiske reformer og en styrking av rettsstaten.

Videoer som ble delt på nettet søndag viser at også serbere i utlandet deltar i valget. I Los Angeles samlet de seg for å danse og synge i gatene, mens de i Toronto i Canada festet på en bar til tidlig søndag morgen. Også ved grenseovergangene mellom Serbia og nabolandene Kroatia, Ungarn og Kosovo dannet det seg lange bilkøer ettersom mange serbere ville hjem for å delta i valget.

Åtte universiteter søker om kjønnskvoter på 19 studier i neste års opptak. Alle søknadene gjelder studier der menn er underrepresentert.

Det er ikke kommet inn søknader om kjønnskvoter på studier der kvinner er i mindretall, skriver Khrono.

Søknadene vil bli behandlet mot slutten av november, opplyser Kunnskapsdepartementet.

Universitetet i Agder (UiA) og Universitetet i Oslo (UiO) søker om flest kvoter, med fire studier hver. Blant annet ønsker UiO kjønnskvoter på tannpleie og psykologi.

– Målet er å få flere kvalifiserte mannlige studenter uten å senke de faglige kravene. Dette vil kunne styrke læringsmiljøene, bidra til større mangfold i de aktuelle profesjonene og gi bedre tjenester til ulike bruker- og pasientgrupper, sier studiedirektør Audun Digerud til Khrono.

Det er Universitetet i Stavanger som søker om den største kvoten – 50 prosent på tollerutdanningen.

Kvoteordningen fungerer slik at begge kjønn må være representert med en gitt prosentandel, før resterende plasser fordeles på ordinært vis etter karakter. Søknadene vil bli behandlet mot slutten av november, opplyser departementet.

Professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo er tildelt Åpenhetsprisen 2026 for sitt mangeårige arbeid med å avdekke manglende statsdokumenter fra Norges hemmelige fredsforhandlinger på 1990-tallet.

– Jeg er så glad og takknemlig for å ha fått Åpenhetsprisen for 2026. Det er nok en anerkjennelse av min forskning gjennom et helt liv, sier Waage i en pressemelding fra Kommunikasjonsforeningen.

I over 20 år har historikeren utfordret landets mektigste politiske miljøer for å finne forsvunne arkivdokumenter fra Oslo-avtalene.

Oslo-avtalene var to midlertidige overgangsavtaler fra 1990-tallet der Israel og den palestinske frigjøringsorganisasjonen PLO anerkjente hverandre og la en plan for begrenset palestinsk selvstyre, men uten å løse de vanskeligste kjernespørsmålene i konflikten.

I 2026 dukket hemmelige papirer opp i en privat kjellerbod under en politietterforskning. De er overført til Nasjonalarkivet hvor de gjennomgås og vurderes for avgradering og offentliggjøring.

– Offentlige arkiver er ikke bare lagringsplasser. De er demokratiets hukommelse, understreker juryen.

Juryleder Jan Christian Thommesen fremhever at vinneren må ha vist mot og gått lenger enn andre.

– Kampen for åpenhet kan ta dager. Måneder. År. Tiår. Årets vinner har brukt mer enn 20 år på den samme kampen, sier han.

Henriksen Waage fikk i april Fritt Ord-prisen for arbeidet sitt med de manglende dokumentene om Oslo-avtalen

49 norskspråklige vitenskapelige tidsskrifter får statsstøtte for de neste fire årene. Det er det høyeste tallet noensinne.

Støtteordningen for åpne, norskspråklige tidsskrifter er utvidet til å gjelde medisin og helsefag, realfag og teknologi, i tillegg til humaniora og samfunnsvitenskap, skriver regjeringen i en pressemelding.

– Nå blir enda mer viktig norsk forskning tilgjengelig og gratis for alle. Dette bidrar til åpenhet, kunnskapsdeling og tillit til norsk forskning. I tillegg bidrar ordningen til å styrke norsk som fagspråk, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes (Ap).

Målet er både å sikre publisering på norsk av høy kvalitet, og å støtte tidsskrifter som ikke selv kan dekke kostnadene ved åpen publisering. Slik kan forskning finansiert av fellesskapet bli gratis tilgjengelig for alle.

I forslaget til statsbudsjettet for neste år foreslår regjeringen å styrke ordningen med 3,5 millioner kroner, til totalt 15,5 millioner kroner årlig. Tidsskriftene kan søke om inntil 550.000 kroner i årlig tilskudd.

I perioden 2024–2026 fikk 42 tidsskrifter statsstøtte.

Hittil i år har Lånekassen slettet studielån for over 1,36 milliarder kroner for folk i distriktskommuner.

Lånekassen opplyser at 60.000 kunder har søkt om å få slettet gjeld gjennom ordningen, og at de aller fleste søknadene behandles automatisk. Så langt er 50.000 innvilget i år.

Ordningen med sletting av studielån i distriktene ble innført fra 1. januar i år.

Den går ut på at folk som bor og jobber i landets 189 minst sentrale kommuner, kan få slettet 25.000 kroner av studiegjelden sin årlig.

Lengst nord i landet, i Finnmark og Nord-Troms, kan låntakere som bor og jobber der, få inntil 60 000 kroner slettet årlig.

For begge ordningene må du ha bodd i kommunen i minst 12 måneder for å kunne søke.

Senterpartiet har vært pådriver for gjeldssletteordningen, og fikk kjempet den inn igjen på årets statsbudsjett etter at Ap-regjeringen først foreslo å kutte den.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum kommenterer tallene slik:

– Når 50.000 mennesker allerede har fått slettet gjeld, ser vi hvilken kraft som ligger i dette tiltaket. Mange som har flyttet ut for å studere, får nå et ekstra insentiv til å flytte hjem. Samtidig kan flere som kommer fra større byer få øynene opp for de store mulighetene som finnes i bygder og mindre byer over hele landet, sier Vedum.

– For den enkelte kan sletting av studielån være et bidrag til en litt bedre økonomi. For lokalsamfunnet kan det være forskjellen på om man får tak i den kompetansen man trenger, sier han.

Etter 15 års utvikling er Norges geodetiske jordobservatorium komplett, og det såkalte SLR-anlegget (Satellite Laser Ranging) er kronen på verket.

Det er verdens nordligste av sitt slag og gjør anlegget til ett av de mest komplette geodetiske jordobservatoriene i verden. Det innebærer kartlegging og overvåking av jordens form, bevegelse og tyngdefelt.

– Denne laseren gir oss en unik mulighet til å følge satellitter mens de passerer over Nordpolen. Dette gir data vi ikke har hatt tilgang til tidligere om hvordan satellittene beveger seg, og hvordan høyden deres endrer seg over polarområdene, sier senioringeniør Ole Johan Ekeli Klingan i en pressemelding.

Presise målinger

Laseren peker opp mot satellitter som reflekterer laserpulsen tilbake igjen. På denne måten kan stasjonen måle satellittenes høyde med svært høy presisjon.

Dette er grunnleggende for satellittbaserte tjenester som GPS, Galileo, EGNOS, Copernicus og annen jordobservasjon, opplyser Kartverket.

– Det gir oss også mulighet til mer nøyaktige målinger av istykkelse og havnivå, sier Klingan.

– Vårt viktigste bidrag

Jordobservatoriet kan nå ved hjelp av ulikt høyteknologisk utstyr måle ulike deler av jorden og dens plass i universet, fra fjerne stjerner til jordens sentrum.

Dette gir et nødvendig grunnlag for å kunne følge med på endringer på jorden.

– Dette er både spennende og imponerende, og noe vi kan være veldig stolte av. Det er det aller nordligste og kanskje viktigste observatoriet i et stort internasjonalt nettverk. Det er vårt viktigste bidrag til nøyaktig navigasjon og posisjon, sier kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran.

Demonstranter og opprørspoliti barket onsdag sammen i Albanias hovedstad Tirana for andre dag på rad. Studentene krever bedre forhold på landets universiteter og at statsminister Edi Rama går av.

Politiet har brukt tåregass og vannkanoner mens demonstrantene gikk til angrep på bygninger og butikker i Tirana.

Ruter ble knust, og minst én bygning ble stukket i brann, ifølge nyhetsbyrået AFP. Det dreier seg om det som synes å være et forlatt bygg.

I tillegg ble det også satt fyr på dokumenter etter at demonstrantene tok seg inn i en bank.

Brann i departement

AFPs journalister så også to som kastet bluss inn i utdanningsdepartementet, hvorpå det seg tykk, sort røyk ut av vinduet. Brannmannskaper slukket raskt brannen.

Demonstrantene kaster også både murstein og stein mot politiet.

Tirsdag fikk åtte demonstranter, seks politibetjenter, tre journalister og to forbipasserende behandling etter å ha fått skader eller blitt eksponert for tåregass, opplyser landets helsedepartement. 16 personer ble pågrepet.

EU, som Albania ønsker å bli med i, uttrykker bekymring for det unionen omtaler som en «voldelig eskalering av demonstrasjonene i Tirana».

– Vi noterer oss anklagene om uforholdsmessig voldsbruk fra politiet mot demonstranter og journalister, heter det i en uttalelse fra EUs delegasjon i byen.

Knyttes til Trump-hotell

Demonstrasjonene mot regjeringen har i fire måneder jevnlig fått titusenvis ut i gatene i Tirana.

De brøt først ut som følge av planer om et luksushotell i et kystnært naturreservat sør i landet, som knyttes til Ivanka Trump og ektemannen Jared Kushner, altså datteren og svigersønnen – og spesialutsendingen – til USAs president Donald Trump.

Demonstrantene mener det ligger korrupsjon bak og at det er manglende åpenhet. Denne ukas demonstrasjoner er imidlertid knyttet til både det og forholdene ved landets universiteter, studieavgifter og en opplevd manglende støtte til unge albanere, har studentene understreket.

Fra 2027 kan studenter og ansatte søke utveksling og prosjektmidler fra Sveits under Erasmus+.

Storbritannia og Sveits blir fra 2027 såkalt tredjeland som er assosiert til Erasmus+, melder Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Erasmus+ gir studenter og lærere muligheten til å studere og jobbe over hele Europa, uten å betale skolepenger. Når Sveits går inn i ordningen, kan søke om utveksling, midler og samarbeidsprosjekter også her.

Det skriver Uniforum.

Søknadsrunden åpner på slutten av året, og de første prosjektene og det direktoratet kaller mobilitetsperiodene kan starte i studieåret 2027-2028. Det vil si at studenter og ansatte tidligst kan starte 1. juni 2027

Fram til nå har det vært mulig med utveksling og prosjekter innenfor ordningen KA131, som lar skoler bruke litt av sine vanlige Erasmus+-midler til land utenfor Europa. Disse midlene har det vært mer konkurranse om. Fra 2027 blir Storbritannia og Sveits med Call 2027, som ordinære Erasmus+-land.

Prosjekter som allerede er i gang, blir ikke berørt, selv om de varer til inn i 2027. Direktoratet påpeker at Erasmus-medlemskap ikke endrer visum-, innreise- og oppholdsregler for norske borgere til Storbritannia og Sveits, og at den enkelte må finne ut av reglene og ordne nødvendige tillatelser selv.

I studieåret 2025-2026 var det 87 utvekslingsstudenter i Sveits, ifølge Statens lånekasse for utdanning. Blant de europeiske landene topper Italia, Spania og Frankrike listen over mest populære land, med henholdsvis 904, 592 og 588 studenter på utveksling.

Studentpartnerskap ved Universitetet i Oslo får Utdanningskvalitetprisen for høyere utdanning 2026.

Studentpartnerskap ved CELL (Senter for erfaringsbasert juridisk læring) er en modell der studenter, faglige, administrative og pedagogiske medarbeidere samarbeider om å utvikle utdanningen.

Studentene får formelle roller, ansvar og innflytelse på ledelses- og prosjektnivå, ifølge en pressemelding fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse.

Utdanningskvalitetprisen ble delt ut av statsråd Eileen Fugelsnes under Konferanse for høyere utdanning i Oslo 13. oktober.

- Når man er studentsenterleder i CELL får man innsikt og erfaringer man ellers ikke får som student. Man møter og samarbeider med aktører på tvers av utdanningsinstitusjoner. Derfor er formidling en sentral del av oppgavene man jobber med i CELL, sier Nasjida Noorestany, studentsenterleder i CELL, ifølge pressemeldingen.

Prisen deles ut årlig, og er på én million kroner.

Juryen legger særlig vekt på at studentpartnerskapet har bidratt til sterkere tilhørighet, bedre delingskultur og tryggere læringsarenaer i et utdanningsmiljø preget av konkurranse og prestasjonspress.