NTNU har kuttet 170 millioner kroner

NTNU har fått 170 millioner kroner mindre å rutte med over fire år, som følge av Regjeringas avbyråkratiserings- og effektivitetsreform.
Årlige kutt på mellom 33 og 44 millioner kroner har ført til kutt i administrative oppgaver ved NTNU.  
        
            (Foto: Istockphoto)

Årlige kutt på mellom 33 og 44 millioner kroner har ført til kutt i administrative oppgaver ved NTNU.   Foto: Istockphoto

Da ABE-reformen ble innført i 2015, var målet å gi «insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for nye prioriteringer i statsbudsjettet.» Universitets- og høyskolesektoren har totalt vært nødt til å kutte mer enn en milliard kroner siden 2015.

Reformen innebar for NTNU årlige kutt i bevilgningene på mellom 33 og 44 millioner kroner i perioden 2015-2018. Disse opplysningene kommer fram i notatet «Kunnskapsgrunnlag ABE-reformen» i forbindelse med at rapporten fra konsulentselskapet EY skal opp til diskusjon på styremøtet 6. juni.

Flatt kutt for alle

På styremøtet kommer det en konsulent fra EY for å presentere rapporten de har utarbeidet etter oppdrag fra NTNU. Rapporten er ei ekstern vurdering og kommer med anbefalinger til hvordan NTNU skal håndtere de årlige ABE-kuttene i et langsiktig perspektiv.

LES OGSÅ: Konsulenter mener NTNU kan kutt 364 årsverk

LES OGSÅ: NTNU kan miste 500 millioner

Så langt har NTNU redusert utgiftene ved blant annet å redusere antallet administrativt ansatte. I 2018 skjedde innsparingene i form av ostehøvel-kutt, det vil si at alle budsjettenhetene fikk kutt i bevilgningene.

Etter fire knalltøffe år tok NTNU det de beskriver som en pustepause i 2019. 33 millioner kroner, som egentlig skulle vært kuttet, er fordelt i organisasjonen. Fortsetter NTNU med en pustepause i 2020 også, vil beløpet øke til 66 millioner kroner.

NTNU har ingen illusjon om at det blir stans i de årlige ABE-kuttene. I rammefordelingsmodellen er det lagt inn årlige kutt på 0,7 prosent, som foreløpig er fordelt flatt ut på enhetene. NTNU beregner derfor at en halv milliard må spares inn de neste ti årene.

I årene framover blir det vanskeligere å ty til samme medisin som de fire foregående årene: Å «effektivisere» administrative støttefunksjoner. Slik presenteres dilemmaet:

«Dette kan neppe videreføres over tid uten at dette går utover leveransene av administrative tjenester til kjerneoppgavene og/eller at løsningen av administrative oppgaver dyttes over på vitenskapelige ansatte», står det i notatet.

- Ansatte har fått mer å gjøre

Noen ansatte mener at vitenskapelig ansatte allerede er pådyttet ekstra oppgaver som følge av ABE-reformen og andre kutt.

For eksempel hevdet NTNU-professor Per-Olof Åstrand nylig at det er en bevisst politikk å dytte administrative oppgaver over på vitenskapelige ansatte. I intervjuet med Forskerforum fortalte han at han fikk så mange administrative oppgaver at han måtte trekke seg som studieprogramleder.

Slik NTNU ser det, må de finne andre måter å kutte på enn de vanlige ostehøvelkuttene. I notatet står det at Rektor har lagt til grunn at universitetet må møte ABE-reformen på en måte som gir NTNU forutsigbarhet og muligheter for vekst. Da reiser følgende spørsmål seg: Kan de ressursene NTNU allerede har, utnyttes bedre enn i dag?

Dette er bakgrunnen for at NTNU ga EY i oppdrag å peke på hvordan ABE-reformen bør følges opp framover.

Torsdag får styremedlemmene møte representanten fra EY. Da har de mulighet for å lufte sin mening om rapporten og hvordan framtidige kutt ved NTNU bør foregå.

Nå skal rapporten gjennomgås grundig, heter det i notatet og alle skal få et ord med i laget. «Uansett hva vi skulle ende opp med av tiltak skal vi ivareta hensynet til et forsvarlig arbeidsmiljø for alle våre ansatte», heter det i styredokumentet. Etter hvert vil det bli utformet en oppfølgingsplan og Rektor ber styret komme med innspill til dette arbeidet. Målet er å få behandlet oppfølgingsplanen i styremøtet i desember.

LES OGSÅ: Sviende oppgjør med ledelsens toppstyring

LES OGSÅ: - Vi må prøve å roe litt ned nå

ABE-reformen

ABE-reformen er en reform for avbyråkratisering og effektivisering i offentlig sektor. Reformen ble innført fra budsjettåret 2015. Reformen innebærer store kutt i bevilgningene til blant annet UH-sektoren.

Siden 2015 har denne sektoren fått over en milliard mindre å rutte med.

For NTNU er dette beløpet på 170 millioner kroner.

I Jeløya-plattformen viser regjeringen til at offentlig sektor må vise omstillingsevne og -vilje, og at tiltak for å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor må gjennomføres. Reformen gir insentiver til mer effektiv statlig drift og skaper handlingsrom til å finansiere satsinger, blant annet på viktige områder som trygghet og beredskap, helse, samferdsel og kunnskap.

Deler av gevinsten fra mindre byråkrati og mer effektiv bruk av pengene overføres til fellesskapet i de årlige budsjettene.

Den årlige overføringen settes til 0,7 prosent av alle driftsutgifter som bevilges over statsbudsjettet.

Flere store fagforeninger har bedt om at ordningen avvikles.

Ostehøvelkuttene som snart beløper seg til 10 milliarder kroner, har for lengst sluttet å være effektive, mener Forskerforbundet og viser til at kvaliteten på sentrale velferdstjenester reduseres, stillinger står ubesatte og presset på de ansatte øker.

- Fem år med kuttpolitikk har svekket virksomhetene som skal tjene innbyggerne og sikre deres rettssikkerhet, velferd og trygghet. Det er ingen tvil om at regjeringens ABE-reform vil gi dårligere tjenester, sier 1. nestleder Kjersti Barsok i Norsk Tjenestemannslag i en uttalelse.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Ingen lønn for strevet

Erfarne stipendiater må se sine nyansatte kolleger hoppe forbi dem i lønn.

De har kveldsundervisning ved NTNU og liker det ikke

Studentene som tar emnet Rørdesign har kveldsundervisning to ganger i uka. I tillegg slutter siste forelesning klokka 17.00 på fredager.

Ytring:

Faren med kommersiell Open Access

«Plan S gjør rett i å redusere innflytelsen til grådige kommersielle abonnementsforlag, men går rett i garnet til kommersielle og like grådige OA-forlag,» skriver Simen Ådnøy Ellingsen i denne ytringen, hvor han argumenterer for at «grønn OA» kombinert med non-profit abonnementsforleggere er en fullgod løsning på problemene som oppstår.

KD ba UiT holde seg unna Nesna

UiT - Norges arktiske universitet så på muligheten for å tilby etter- og videreutdanning på Nesna, men ble anmodet av Kunnskapsdepartementet om å ikke engasjere seg mer, ifølge UiT-rektor Anne Husebekk.