NTNU har kuttet 170 millioner kroner

Da ABE-reformen ble innført i 2015, var målet å gi «insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for nye prioriteringer i statsbudsjettet.» Universitets- og høyskolesektoren har totalt vært nødt til å kutte mer enn en milliard kroner siden 2015.

Reformen innebar for NTNU årlige kutt i bevilgningene på mellom 33 og 44 millioner kroner i perioden 2015-2018. Disse opplysningene kommer fram i notatet «Kunnskapsgrunnlag ABE-reformen» i forbindelse med at rapporten fra konsulentselskapet EY skal opp til diskusjon på styremøtet 6. juni.

Flatt kutt for alle

På styremøtet kommer det en konsulent fra EY for å presentere rapporten de har utarbeidet etter oppdrag fra NTNU. Rapporten er ei ekstern vurdering og kommer med anbefalinger til hvordan NTNU skal håndtere de årlige ABE-kuttene i et langsiktig perspektiv.

LES OGSÅ: Konsulenter mener NTNU kan kutt 364 årsverk

LES OGSÅ: NTNU kan miste 500 millioner

Så langt har NTNU redusert utgiftene ved blant annet å redusere antallet administrativt ansatte. I 2018 skjedde innsparingene i form av ostehøvel-kutt, det vil si at alle budsjettenhetene fikk kutt i bevilgningene.

Etter fire knalltøffe år tok NTNU det de beskriver som en pustepause i 2019. 33 millioner kroner, som egentlig skulle vært kuttet, er fordelt i organisasjonen. Fortsetter NTNU med en pustepause i 2020 også, vil beløpet øke til 66 millioner kroner.

NTNU har ingen illusjon om at det blir stans i de årlige ABE-kuttene. I rammefordelingsmodellen er det lagt inn årlige kutt på 0,7 prosent, som foreløpig er fordelt flatt ut på enhetene. NTNU beregner derfor at en halv milliard må spares inn de neste ti årene.

I årene framover blir det vanskeligere å ty til samme medisin som de fire foregående årene: Å «effektivisere» administrative støttefunksjoner. Slik presenteres dilemmaet:

«Dette kan neppe videreføres over tid uten at dette går utover leveransene av administrative tjenester til kjerneoppgavene og/eller at løsningen av administrative oppgaver dyttes over på vitenskapelige ansatte», står det i notatet.

- Ansatte har fått mer å gjøre

Noen ansatte mener at vitenskapelig ansatte allerede er pådyttet ekstra oppgaver som følge av ABE-reformen og andre kutt.

For eksempel hevdet NTNU-professor Per-Olof Åstrand nylig at det er en bevisst politikk å dytte administrative oppgaver over på vitenskapelige ansatte. I intervjuet med Forskerforum fortalte han at han fikk så mange administrative oppgaver at han måtte trekke seg som studieprogramleder.

Slik NTNU ser det, må de finne andre måter å kutte på enn de vanlige ostehøvelkuttene. I notatet står det at Rektor har lagt til grunn at universitetet må møte ABE-reformen på en måte som gir NTNU forutsigbarhet og muligheter for vekst. Da reiser følgende spørsmål seg: Kan de ressursene NTNU allerede har, utnyttes bedre enn i dag?

Dette er bakgrunnen for at NTNU ga EY i oppdrag å peke på hvordan ABE-reformen bør følges opp framover.

Torsdag får styremedlemmene møte representanten fra EY. Da har de mulighet for å lufte sin mening om rapporten og hvordan framtidige kutt ved NTNU bør foregå.

Nå skal rapporten gjennomgås grundig, heter det i notatet og alle skal få et ord med i laget. «Uansett hva vi skulle ende opp med av tiltak skal vi ivareta hensynet til et forsvarlig arbeidsmiljø for alle våre ansatte», heter det i styredokumentet. Etter hvert vil det bli utformet en oppfølgingsplan og Rektor ber styret komme med innspill til dette arbeidet. Målet er å få behandlet oppfølgingsplanen i styremøtet i desember.

LES OGSÅ: S viende oppgjør med ledelsens toppstyring

LES OGSÅ: - Vi må prøve å roe litt ned nå