NTNU-studenter ved Harvard: - Vi lever jo i en boble

This article has been published in both Norwegian and English. You can find the English version here.  

En kamp på kniven pågår mellom Trump-administrasjonen og amerikanske eliteuniversiteter, med Harvard i spissen for motstanden. Studenter fra utlandet er et av de heteste stridstemaene. Hvordan oppleves dagliglivet er fra deres perspektiv?

Fakta

Akademia under Trump

Vil USAs demokratiske institusjoner overleve Trump? 

Mens uroen brer seg gjør forskere og forelesere ved universitetene hva de kan for å holde aktivitetsnivået gående på ordinært vis. I laboratorier og auditorier er det business as usual. Men forstyrrelsene øker på. Hva tenker faculty om sin situasjon, nå, i den nære framtid og på lengre sikt? Hvordan har studentene det?

I en artikkelserie finansiert av stiftelsen Fritt Ord besøker Universitetsavisa og Uniforum en rekke universiteter i USA denne høsten. Vi rapporterer fra situasjonen slik den erfares fra bakkenivå.

UA møtte tre utvekslingsstudenter fra NTNU, som tilbringer denne høsten og vinteren ved Harvard. De ønsker ikke å stå fram ved navn. Politikken merker de ikke så mye til. Ser en: - Vi lever i en boble her.

Vi møter dem på en kafe i utkanten av campus. Studieåret er fremdeles nokså ferskt. Hvordan har de det her? Vi tar runden rundt bordet.

- Det er jo veldig kult, sier en av dem.

- Det er noe litt annet enn å være i Norge. Man merker at den akademiske kulturen her er litt annerledes enn hjemme. Og det er jo veldig inspirerende å gå rundt her i litt andre bygninger og fasiliteter enn det vi også har hjemme.

- Hva er de største forskjellene fra tilværelsen på Dragvoll og Gløshaugen?

- Det å være student her er jo noe helt annet enn å være student hjemme. Her bor du på skolen, spiser alle måltidene dine på skolen, du er på skolen med de samme folkene hele tiden, ikke sant? Alt skjer rundt skolen. Mens i Norge så har du litt mer av ting som skjer utenom. Også i den forstand at her bor jo alle på skolen, spiser alle måltidene på skolen. Mens hjemme så er det ganske annerledes da. Dermed er skolen en møteplass, men her er skolen alt.

- Her er du student 24-7?

- Ja.

- Usikkerheten er det som bekymrer meg mest

Blir passet godt på

De forteller at de blir passet på og fulgt opp på en helt annen måte enn hjemme ved NTNU.

- Her er ting mye mer manuelt, oppmelding i fag og andre ting, men man får mye hjelp hele veien. Hjemme er slikt mye mer automatisert, men du blir ikke tatt vare på på samme måte.

En annen ting de er enige om er dette:

- Folk her er veldig hyggelig. Hyggeligere, vil jeg si. Og lettere å komme i prat med. Som er veldig praktisk når man er utvekslingsstudent og ikke kjenner en selv. Så er det veldig lett å slå ned en prat med noen helt tilfeldige på campus.

Amerikanske medstudenter er gjennomgående mye mer trent på muntlig framlegging. Det er noe de øves på i diskusjonsklubber i tidlige år. Ressurssterke foreldre som sørger for at ungene er med på de rette aktivitetene, kanskje leder en og annen ungdomsforening, slik at de bygger på CV-en innen de søker seg til Harvard.

Bedre forelesninger

- Og selve forelesningene er også ganske annerledes fra hjemme. Det er litt sånn foreleserne legger litt mer innsats i å engasjere. Det virker som om de er veldig opptatt av hvordan de blir oppfattet av studentene sine. Det er kanskje noen insentivstrukturer som favoriserer det, kan jeg forestille meg. Men ja, det er mer innlevelse, vil jeg si, fra foreleserens side.

- Er de bedre forelesninger, synes du, eller mer engasjerende?

- De fagene jeg har valgt har bedre forelesninger. Men så har jeg også valgt de fagene med beste anmeldelser på nett. Det finnes sikkert dårlige forelesere her også.

– Jeg tror de vil komme etter oss alle

De forteller at Harvard har en egen database med alle fag, som er åpen for alle studenter. De oppfordres til å gå inn her og anvende. Scorene herfra som grunnlag for fag man velger.

- Veldig, veldig surrealistisk

Universitetsavisa spurte den ene av de tre NTNU-studentene i vår om hva han tenker om å bli utvekslingsstudent ved Harvard. Da sa han at han var veldig stolt over å ha kommet inn. Vi spør han om han har den samme følelsen nå.

- Ja, det er jo helt utrolig å være her. Det er veldig rart å tenke at alle man møter her er Harvard-studenter. Det føles veldig, veldig surrealistisk. Men jeg er veldig happy med å være her, og jeg er veldig happy at jeg kan være med venner hjemmefra. Jeg trives veldig godt.

- Hva med politikken – legger dere noe særlig merke til det i studiehverdagen her ved Harvard?

- Jeg vil egentlig ikke si det. Jeg har ikke følt at det har vært noe fokus i det hele tatt her egentlig. Det virker som at alle har tenkt at alt skal gå fint, og så har det ordnet seg, og så er det liksom det. Det virker som at noen av de ansatte heller ikke har så aktivt forhold til, i hvert fall ikke i det de kommuniserer ute hos oss. Så vi bare lever studentlivet bare her og går fint en gang. Det er det inntrykket jeg har i hvert fall, sier en av dem. 

De to andre nikker bekreftende. Sier en:

- Spørsmålet er hvor mørkt det kommer til å bli

- Jeg kan legge til angående det der hvorvidt vi får med oss det som skjer politisk på en måte. Så kan jeg si at det gjelder ikke bare den saken her, men egentlig alt som skjer utenfor veggene til Harvard Campus er litt fjernt når man er her. Det faglige og det sosiale tar all tid. Vi lever virkelig en boble. Fra morgen til kveld så er man på en eller annen aktivitet, eller bibliotek, eller matsal på universitetet.

Tredjemann:

- Før vi kom hit var det intenst og altoppslukende med alt som foregikk. Men etter at vi kom hit har det stilnet. Vi måtte bare komme gjennom sikkerhetskontrollen.

- Hvordan gikk det?

- Vel, en av oss fikk problemer og måtte gå en ekstrarunde på flyplassen, men det ordnet seg.

- Dere vil ikke stå fram under fullt navn. Hvorfor ikke?

- Etter all usikkerhet som har vært oppleves det riktig for oss å ikke stå frem med navn, er alt de tre vil si om den saken.