Frykter at publiseringssystemet er i ferd med å rakne

Halla Holmarsdottir har vært redaktør for et uavhengig vitenskapelig tidsskrift i snart elleve år. Den siste tiden har redaksjonen opplevd en kraftig økning i antallet innsendte artikler.

– Vi har aldri fått inn så mange artikler som vi får nå. Noen forfattere sender inn artikler om nær sagt alt, sier hun.

Hun mener økningen blant annet henger sammen med at flere bruker KI til å produsere eller bearbeide vitenskapelige tekster. Samtidig er det begrenset hvor godt tidsskriftene kan kontrollere hvordan verktøyene er brukt.

– Man kan aldri være hundre prosent sikker på at forfatterne forteller sannheten. Vi gjør det beste vi kan.

Samtidig blir det stadig vanskeligere å finne forskere som vil påta seg fagfellevurderinger. Holmarsdottir får selv jevnlig forespørsler fra store kommersielle forlag, ofte med svært korte frister.

– Jeg får hele tiden forespørsler om å fagfellevurdere artikler. Ofte gir de meg bare én uke. Da svarer jeg at jeg ikke kan gjøre det.

Er ikke bærekraftig

I hennes eget tidsskrift får fagfellene normalt fire uker, med mulighet for utsettelse. Redaksjonen er avhengig av at forskere bruker tid på arbeidet uten betaling.

Tidsskriftet har heller ingen faste driftsmidler. Redaksjonen gjør blant annet språkvask og redigering selv.

– Vi har vært svært engasjerte i dette, men jeg vet ikke om det er bærekraftig i lengden.

Holmarsdottir støtter målet om mer åpen forskning og gratis tilgang til vitenskapelige artikler. Hun mener likevel at det må følge ressurser med ambisjonene.

– Man burde kunne forvente driftsmidler til å drive et tidsskrift på en forsvarlig måte.

Må være varsom med kunstig intelligens

Redaksjonen hennes har diskutert om KI kan brukes til å sortere innsendte manuskripter før de sendes videre til fagfellevurdering. Foreløpig har de valgt å ikke gjøre det.

– KI kunne vært til hjelp i den første redaksjonelle vurderingen. Samtidig må man være svært varsom med å laste opp manuskripter i KI-tjenester.

Hun peker blant annet på spørsmål om opphavsrett, konfidensialitet og hvorvidt redaksjonelle avgjørelser bør overlates til teknologien.

– Det finnes ikke ett enkelt svar. Det er et stort gråområde. Det viktigste er at vi snakker om det og er åpne om det.