En død debatt? Et dødt campus? Kan vi snakke om dette?

«Sit legger ned Café Sito Dragvoll: - Sviktende omsetning de siste fem årene».

De fleste som leser denne ytringen har nok også lest artikkelen jeg refererer til. Jeg må helt ærlig innrømme at jeg ikke forstår beslutningsprosessen, og det er kanskje problemet. Her kommer det en kjip (for mange) beskjed rett før jul uten særlig begrunnelse, uten noe særlig detaljer, uten mulighet for å komme med innspill.

Sit legger ned Café Sito Dragvoll: - Sviktende omsetning de siste fem årene

Kan vi ta en prat om dette? Jeg inviterer Espen Holm, direktør for campustjenester i Sit, til Café Sito Dragvoll for et åpent møte.

Espen Holm forteller at omsetningen gradvis har gått nedover siden pandemien rammet, men hvor mye? I likhet med Arve Hjelseth opplever jeg at det kan være vanskelig å finne sitteplass, og at køen ofte er lang på Café Sito. Det er vel derfor jeg reagerer litt, fordi jeg ikke helt forstår hvor dette kommer fra.

Café Sito er for meg en koselig møteplass hvor det går an å koble av fra en ellers hektisk studiehverdag. Atmosfæren, møblene, lyset, lyden, stemningen er noe jeg ikke finner ellers på Dragvoll, eller andre campuser for så vidt (uten at jeg har vært overalt). Det vil bli et savn til neste semester dersom dette legges ned. 

Og hva er planen videre? Skal det komme noe annet i stedet? Skal det stå øde, på utstilling til nostalgiske minner?

«- Dette handler ikke om én enkelt beslutning eller ett enkelt sted, men om hvordan vi samlet sett må rigge serveringstilbudene for framtiden, sier Espen Holm» 

Kulda på Dragvoll påvirker studentenes konsentrasjon

Hva er serveringstilbudene for framtiden? Jeg har full forståelse for at det er planlagt å fraflyttes Dragvoll, men frem til da vil dagene på campus bare bli mørkere og mørkere. Dette virker ikke som en bærekraftig omstilling for meg. Det blir litt som å si at vi trenger ikke støvsuge fordi vi skal flytte om noen måneder. Argumentasjonen er hinsides min forståelse, og det er kanskje det som provoserer meg. Jeg forstår ikke. Jeg forstår ikke hva som ligger til grunn for beslutningen. Jeg får ikke argumentene til å gå opp med egne erfaringer. 

Jeg er ikke den eneste som ikke er enig i beslutningen, da Siri Elisabeth Torp Jansen har startet en underskriftskampanje på å bevare Café Sito Dragvoll. Mer om Jansens innlegg kan du lese her. 

Siris kampanje for å redde Café Sito skyter fart

Jeg vil derfor invitere Espen Holm til å komme til Café Sito slik at vi kan ha en åpen diskusjon. Jeg vil at mine medstudenter, ansatte og eventuelle andre som ønsker har mulighet til å komme til orde. Jeg vil at det skal gå an å ha en dialog. Altfor vant er vi med at beslutninger fattes av noen som ikke berøres (uten at jeg vet om Espen er stamkunde eller ikke) av tiltakene mens de som berøres ikke høres i beslutningen. 

Jeg har fortsatt troen på et demokratisk universitet. Jeg håper derfor vi kan få til et åpent møte, slik at vi faktisk kan snakke om dette.