Kulda på Dragvoll påvirker studentenes konsentrasjon

En nedkjølt og fortvilt Anne Gjelsvik, professor ved Institutt for kunst og medievitenskap, skrev for en uke tilbake en ytring hvor hun kritiserte hvor kaldt det var på Dragvoll i eksamensperioden.

Gjelsvik var spesielt bekymret for studentene, som hun observerte på lesesalen i uteklær, med pledd eller sjal.

Ytring

Kan NTNU være bekjent av å slå av varmen i eksamenstiden?

Pedagogikkstudentene Ada Thorud og Mia Dretvik er begge på vei til lunsj da de blir intervjuet. Thorud har tatt på seg jakka.

- Jeg ser du har på deg jakke?

- Jeg hadde ikke det da jeg satt og studerte, men når jeg går ut i gangen trenger jeg den, for det er så kaldt, sier hun.

Begge er enige om at inne på Fagland går det fint, selv uten jakke – i hvert fall når man kommer litt utpå dagen.

Seksjonssjef Irene Dragvik forteller at Eiendomsavdelingen er i løpende dialog med fakultetene og studentene om ulike behov i NTNUs bygningsmasse.

Hun forteller at temperaturen blir opprettholdt i arealer som brukes til eksamenslesing også i kvelder og i helger.  

- Det er temperatursenking i perioder med liten aktivitet, som i helger, er et miljøtiltak. Ved å senke temperaturen 3–4 grader kan strømforbruket reduseres med 15–20 prosent, forteller hun. 

At temperaturen blir skrudd opp igjen om morgenen, merker Dretvik.

- Når jeg først kommer på starten av dagen, må jeg sitte med jakke, men så blir det varmere etter hvert, sier hun. 

At det er kaldt om morgenen gjør at starten på studiedagen ikke blir helt ideell.

- Det er ikke behagelig å måtte sitte i stor boblejakke. Det er det ikke, sier Dretvik.

Gleder seg til å komme seg inn igjen

Pedagogikkstudenten Rikke Blanch og psykologistudenten Tine Marie Kirkeby merker også kulden.

- I dag har det vært varmere, men det er bare fordi det er varmere ute, sier Blanch.

- Generelt er det veldig kaldt på på Dragvoll, fortsetter hun.

Dragvik forteller at temperaturen normalt senkes fra 23 grader på hverdager til 19 grader i helgene, men at dette ikke alltid fungerer helt som det skal.

- De tekniske anleggene på Dragvoll er av eldre dato og har derfor noen begrensninger, sier Dragvik.

Rett før intervjuet ble det avholdt en symfonikonsert ute i gangen, som trakk til seg studenter fra alle Dragvolls kriker og kroker. Da merket Kirkeby at det fort ble kaldt.

- Da vi stod ute på konserten i stad, begynte vi å fryse. Man kjenner det på hendene og står sånn, sier Kirkeby og gnir varme inn i hendene.

Spesielt gangen mellom byggene – «gata», som den også kalles – synes studentene er veldig kald.

- Jeg synes det er greit inne på leserommene, men når jeg er ute i gangen, gleder jeg meg til å komme inn igjen, sier Blanch.

Kirkeby påpeker at det sjelden er mye folk i gangen, og tror det henger sammen med temperaturen.

- Folk vil ikke stå der. Og om sommeren er det jo for varmt. Det er aldri noen mellomting, sier Kirkeby.

Selv om det er varmt nok nå, og det generelt er varmt nok inne på Fagland, har Blanch opplevd at det ikke alltid er slik.

- Sist gang jeg satt på Lille Fagland, hadde jeg på meg en strikket T-skjorte. Da måtte jeg ta av og på jakka hele tiden. Det påvirker konsentrasjonen, sier Blanch.

Kafeen fungerer som tilfluktsted

På døra til Kafé Sito henger det en lapp som både inviterer folk inn og ber dem om å holde døra lukket.

Kafévert Vida Schønning-Lykke forteller at de aksepterer at campus kan være kaldt, men ønsker at kafeen skal være et varmt og hyggelig sted.

- Så da har vi satt opp en liten lapp for å prøve å gjøre det bedre, sier Schønning-Lykke.

- Dine kollegaer kalte deg en frysepinne. Har du merket noe til at det blir veldig kaldt?

- Når jeg er i forelesning, merker jeg det. Heldigvis er det varmt her inne. Men jeg merker det, også i gangene, svarer hun.

Det er fortsatt tidlig på dagen når vi møter Schønning-Lykke, men det er allerede ganske fullt i lokalet. Hun tror det er fordi folk trenger et tilfluktssted.

- Folk trekker hit, siden det er varmere her, sier hun.