Arnulfs kamp

“Det er selvfølgelig patetisk, rørende, hjerteskjærende, tragisk, påfallende, trøstesløst, nedslående, sørgelig, ja komisk når en aktiv mann på nærmere 70 må utgi jubileumsskrift til seg sjøl.”

Slik innleder professor i sosialpsykologi, Arnulf Kolstad, sitt 10-bind store festskrift til seg selv, i anledning sin 69 års fødselsdag. Det bindsterke verket er satt sammen og bygget opp av en førtiårig intellektuell produksjon. Her er virkelig hummer og kanari: Synspunkter på gjennomsnittstrønderens forhold til sex, skarp polemikk omkring fjorårets fredspristildeling til kinesiske Liu Xiabo, betraktninger omkring estetikk, arkitektur, filosofi, dybdepsykologi og mer til.

Stort eller lite ego?

En mann, en aldrende professor, som utgir sitt eget festskrift, i 10 bind, men hvor hvert bind trykkes i et opplag på 50 eksemplarer, har enten et for stort ego, eller for lite.

Slik kan man komme på å tenke. Men det er ikke riktig, mener festskriftforfatteren selv.

- Jeg ville samle mine skrifter gjennom siste 40 år, og da er det ikke så mange måter å gjøre det på. De kunne vært samlet i harddisken i en datamaskin, eller de kan lagres på papir. Jeg valgte det siste.

Festskriftet har fått den overgripende tittelen “Perler for svin”, og skal forstås humoristisk, ifølge forfatteren. Så får man selv fundere hvilke perler det er snakk om, og hvem svinene er. Titlene spenner fra “Det vakre og det gode”, via “Forbrytelse, men straff?” og “Etter regn kommer sol” til “I sportsidiotenes verden”.

Hummer og kanari

Hvert av bindene er dedikert til en person som er av sentral betydning i Arnulf Kolstads liv – hans barn og hans koner. Det har vært 3 av sistnevnte, og hver av disse kvinnene har fått et bind dedikert til seg. Barna teller 6, og hver av dem er naturligvis også blitt tilegnet et bind.

Bind 10 har fått tittelen “Hummer og kanari”, og er dedikert den tiende personen som står sentralt i Arnulf Kolstads liv – ham selv.

- På denne måten går kabalen opp jeg trenger verken flere koner, flere barn eller å skrive flere bøker, skriver han i forordet.

Men til UA forteller Kolstad at han holder på med en lærebok som tar for seg nevrologi og psykologi, hvor oppdragsgiverne er amerikanske. En ny bok, altså. Men ingen nye koner og ingen nye barn, bedyrer 69-åringen.

- Ringer ikke selv

Om det er noe som karakteriserer Arnulf Kolstads akademiske karriere, måtte det være at han er fullstendig uinteressert i intellektuelle statussymboler. I disse 10 bindene, som altså utgjør en antologi av artikler, avisinnlegg, kronikker og andre mer eller mindre løsrevne tekster, er intet for stort, intet for lite, til å interessere seg for.

Han har vært et yndet intervjuobjekt for journalister av alle slag og i ulike kanaler, men poengterer at han selv nesten aldri oppsøker journalister.

- Men når noen ringer, prøver jeg å svare etter beste evne.

Arnulfs damebekjentskaper

Arnulf Kolstads 10 bind kan ikke sammenliknes med Karl Ove Knausgårds 6, men noen berøringspunkter finnes. Arnulf har også vært hodestups forelsket i Bergen, og gjort merkelige ting for å fange kvinnens oppmerksomhet. I hans tilfelle er hun en kjent skuespiller, og han gikk på sine føtter fra Bergen til Numedal for å gjøre kur.

I et annet tilfelle seilte han nordover langs norskekysten med seilbåten Fabian von Bellinghausen, for å finne en kvinne som også er blant landets mest kjente forfattere. Han fant henne til slutt.

Disse “damebekjentskapene”, som han refererer til kvinnene i sitt liv som, er drysset utover i noen av bindene. Dette er Arnulf Kolstad i det lystige hjørne. På andre sider kan han framstå noe sørgmodig:

“Når jeg skriver (og mener) at jeg har hatt minimal innflytelse på andres holdninger og meninger, og at jeg sjelden har “omvendt” noen eller fått dem på andre tanker, så er det utvilsomt riktig. Selv etter 40 år som foreleser og veileder på forskjellige universiteter er det nok ytterst få som vil si at deres holdninger er blitt påvirket av mine, eller at de har lært noe særlig av meg. Det er jo også en skjebne,” observerer forfatteren.

Men når Arnulf Kolstad legger igjen bokstabelen på vårt kontor og rusler videre, synes han ikke nevneverdig bekymret over denne observasjonen. På et tidspunkt der framme er Arnulf Kolstad emeritus, og klar for nye eventyr.