- Jeg tror ikke noen kan forestille seg hvor ille det var

Det er en lang og vond historie, fortellingen om alt som gikk galt ved daværende Institutt for historiske studier. Konflikten, som framstår som den mest toksiske i norsk akademias historie, sprang i mediene i 2018, men har røtter flere år tilbake før det. Året etter besluttet NTNU-styret å splitte instituttet i to. En tid etter ble Karl Erik Haug tilsatt som leder for det ene, Institutt for moderne samfunnshistorie. Han kom fra en stilling som professor ved Luftkrigsskolen, hvor han også tidligere har vært dekan.

I fjor besluttet styret at instituttene skal samles via en tretrinnsrakett, der man begynner med én leder og én felles administrasjon fra august 2025 og deretter får en mer integrert virksomhet fra andre halvdel av 2027, og ny samlokalisering fra 2029/2030.

Vedtok samling av historie med motstand: - Rar prosess

 Hakeslipp

UA intervjuet Haug tirsdag på hans kontor samme dag som han fikk det formelle tilbudet om  stillingen som instituttleder. Hva tenker han på eg dag som denne?

- Det var vel Albert Åberg som kom med uttrykket å ‘gruglede seg’ da han skulle begynne på skolen, og det er vel nokså dekkende også for det jeg føler, svarer han med et skjevt smil.

Siden han kom til historiemiljøet utenfra, har Haug ingen forhistorie (sic) fra miljøet. Målet er å samle trådene med nennsom – og tålmodig – hånd.

- Vi må ta tida til hjelp. I prinsippet skjer det ikke særlig mye organisatorisk før 2027. Noen grep vil jeg ha anledning til å foreta, men vi skal skynde oss langsomt.

- Du kom til jobben fra utsiden. Har du fått noen hakeslipp etter at du kom på innsiden av miljøet og folkene som jobber her?

- Hakeslipp ... Det må være hvor prega mennesker og et miljø kan bli av noe som går galt. Det tror jeg ikke er unikt for disse instituttene eller NTNU, men når ting først går skikkelig galt ... Så har det alvorlige konsekvenser for de menneskene som er blitt berørt av det. Jeg tror ingen fra utsiden kan forestille seg hvor ille det var, svarer Haug, og legger til:

- Her er det ingen quick fix.

De to instituttene vil i all hovedsak bli videreført som to faggrupper de nærmeste par årene, hvor man tar i bruk et nivå 4. Hvordan organisasjonen vil bli seende ut i fortsettelsen, er den nytilsatte instituttlederen meget forsiktig med å si noe konkret om.

- Målet er at vi er ferdig rigget innen 2030 og vi er flyttet til Gløshaugen, er alt han vil si om den saken.

 Ta tak raskt

Haug er fullt på det rene med at gamle konflikter kan blusse opp igjen, om man ikke passer på.

- Har du gjort deg noen tanker om hvorfor det gikk så galt – og i flukt med det, trukket lærdom av hva du selv kan gjøre for å holde skuta på rett kjøl i fortsettelsen?

- Det første er at tiltak må settes inn tidlig. Man må for enhver pris unngå å la ting få utvikle seg. Så må man sørge for å få hjelp av folk som ikke står i konflikten i det daglige.

- Ligger det i dette at ledere som er satt til å løse en konflikt ikke av aktører selv kan oppfattes til å være del av nevnte konflikt?

- Det kan du godt si. Så ligger det jo i den erkjennelsen en klar bestilling til meg som leder. Man må være profesjonell, ikke la personlige følelsqer eller relasjoner få virke inn på beslutningene man tar.

En sterk bestilling

På tampen av intervjuet tilkjennegir Haug en klar ambisjon på vegne av seg selv som leder for et gjenforent historieinstitutt:

- Det er at når sånne som deg intervjuer meg som instituttleder, handler spørsmålene om hva vi holder på med og da tenker man på konflikten. Ikke hvordan det går faglig for oss. Jeg håper at vi neste gang møtes for å snakke, handler det om vårt bidrag til forskningen og/eller undervisningen. Gjerne banebrytende bidrag.

For den nye instituttlederen er NTNUs visjon «Kunnskap for en bedre verden» en sterk bestilling til dem som fagmiljø.

- Vi skal være med å svare ut NTNUs hovedprofil. Det er noe jeg virkelig tror på, og jeg tror på historiemiljøets evne til å gi verden ny kunnskap som verden behøver. Det skal vi klare.

Historien om et varslet havari