Smalhans på HF

Dermed er det på’n igjen for det hardt prøvede fakultetet. I begynnelsen av 2012 vedtok fakultetsstyret å legge ned flere fag for å få skikk på økonomien. Dette skjedde til høylytte protester fra de berørte faglærerne, som nå kanskje må belage seg på nye kutt.

I høst ble også antallet institutter ved fakultetet redusert fra ni til seks, blant annet for å få ned administrasjonskostnadene.

Fryser stillinger

Hovedproblemet til HF er at utgiftene er større enn inntektene. Underskuddet for 2013 lå an til å bli om lag 7 millioner kroner. Men ved å trekke inn de fire stillingene som ble utlyst på vårparten, er underskuddet nå på 3 millioner kroner.

I tida framover skal ledelsen utarbeide en strategisk bemanningsplan, som skal opp til behandling i fakultetsstyret i juni neste år. Planen skal gi ledelsen et grunnlag for å vurdere hvor aktiviteten ved HF bør styrkes og hvor den bør reduseres.

Får ikke nok studenter

- Dette er ikke enkelt for noen av oss. Vi sliter over hele linja med å rekruttere studenter til masterstudiene våre. Færre studenter betyr færre studiepoeng, noe som igjen har redusert inntektene til fakultetet, konstaterer dekan Anne Kristine Børresen.

Universitetenes finansieringsmodell premierer fakultet med mange studenter og høy produksjon av studiepoeng.

I blogginnlegget «Trange tider» legger ikke Børresen skjul på hvor vanskelig økonomien er.

Lavere inntekter, flere ansatte

Siden 2006 er antallet studiepoeng ved fakultetet redusert med nesten 9 prosent. I samme periode økte antallet fast ansatte med over nesten 32 prosent. Noen av nyansettelsene har nettopp vært satsinger for å rekruttere flere studenter. Ikke minst har lektorutdanningen vært en suksess. Men interessen og pågangen til dette tilbudet har ikke veid opp for nedgangen i studenter i andre fag.

Under 10 på masterprogram

Det er særlig mastertilbudene som strever med å få nok studenter. Ved 17 av HFs 26 masterprogram møtte det i høst opp færre enn 10 studenter. Dette gjelder blant annet språkfagene fonetikk, fransk og tysk. På filosofi og religionsvitenskap er det også godt under 10 masterstudenter.

På bachelor er det flere små fag som ikke får fylt opp antallet plasser. Også her ser vi det samme mønsteret som på master: Studentene svikter fonetikk, fransk, tysk, filosofi og religion.

Men det totale bildet for bachelor og årsstudium skal likevel se bra ut når det gjelder å fylle plassene med studenter.

Leter etter svar

Fakulteter rammes også ekstra ved at studentene tar færre studiepoeng enn tidligere.

- Hva kommer dette av?

- Vi har ingen klare svar og jobber med å finne ut av det. Studentene er avhengige av å tjene penger og jobber ved siden av studiene. De bruker lengre tid på studiene. Frafallet er også stort. Det er for få studenter som fullfører og som tar de studiepoengene vi ønsker de skulle tatt, sier Børresen.

Vil videreutdanne lærere

Nå forbereder HF-dekanen de ansatte på at fakultetet vil ha dårlig råd i hvert fall fram til 2017. Hun forteller at flere tiltak allerede er iverksatt, men at disse ikke har gitt uttelling ennå.

- Nå må vi ta en runde meg oss selv og vurdere hvor potensialet for vekst er. Blant annet ser vi på mulighetene for videreutdanning av lærere, sier hun.

At regjeringa så tydelig har sagt at den vil satse på videreutdanning av lærerne, gir også Børresen håp om at dette kan bli en inntektskilde for HF i årene framover. Derfor vil fakultet framover diskutere faglige opplegg som egner seg for lærere, blant annet i engelsk, norsk og historie.

Samlinger og nettbasert undervisning

Hun peker på det nye erfaringsbaserte masterprogrammet i logopedi, der lærere, førskolelærere og helsearbeidere kan studere samtidig som de er i jobb. Masterprogrammet er svært populært og det var 86 søkere til de 20 plassene.

- Det var et sug i markedet etter et slikt tilbud. Her har fagmiljøene snudd seg rundt og bruker kompetansen sin til å utvikle nye studieprogram. Vi ser et potensial for flere slike studenter som ikke er ordinære. Det igjen krever at vi lager et opplegg som passer for disse, med samlinger og studier via nettet.

Kritisk blikk på fagene

En kritisk gjennomgang av emneporteføljen står for tur. Dekanen ønsker i samarbeid med instituttlederne og medvirkningsorganene å vurdere om ressursene brukes hensiktsmessig.

- Dette blir ikke lett. Vi skal bruke ressursene bedre og samtidig sørge for at kvaliteten er knakende god, sier dekan Anne Kristine Børresen.