Dette kan bli en modell for NTNUs nye campusløsning

Et av vrimlearealene på Gløshaugen har blitt et yrende og åpent studiemiljø, tilrettelagt for innovativ læring. Det gir en pekepinn på hvordan fremtidens NTNU kan bli seende ut.
Det er plass til rundt 80 personer i læringsrommet

Det er plass til rundt 80 personer i læringsrommet "Koopen". På dagtid er det ofte fullt. 

Onsdag er det offisiell åpning av studiearealet ”Koopen – en arena for kooperativ læring”, som er én av pilotene i NTNUs campusprosjekt. Her tilbringer mange av studentene ved elektronisk systemdesign og innovasjon (Elsys) store deler av studietiden. Det nye studiearealet er ganske enkelt et avgrenset område av et tidligere lite brukt fellesareal, altså mellom Elektro E- og F-blokkene, som nå har blitt et samlingspunkt der Elsys-studentene jobber med gruppearbeid og får veiledning.

- Studieprogrammet bruker en rekke innovative læringsformer, og vi fant fort ut at eksisterende læringsareal ikke egnet seg, sier professor Lars Lundheim ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon.

NTNUs eiendomssjef, Lindis Burheim, forteller at "Koopen" er en første piloten som blir realisert, men at det åpner et mer uformelt læringsareal i underetasjen under Realfagsbiblioteket i april. Interaktive læringsareal er under planlegging, både på Dragvoll og på Gløshaugen.

- Løsningene skal utvikles sammen med fagmiljø og studenter. Tanken nå er å være åpne, og å teste ut ulike ting for å se hva som fungerer, slik at vi kan tilpasse oss nye læringsformer, sier Burheim.

Fremtidens IKT-utdanning

Elsys-programmet er bare halvannet år gammelt etter å ha erstattet elektronikk i 2014. Navneendringen skyldes at undersøkelser viste at studienavnet ble forbundet med stikkontakter og elektrikerarbeid, ifølge Lundheim. Det er likevel langt mer enn navnet som er forandret.

Endringen av studieprogrammet skjedde nemlig som følge av moderniseringsprosjektet ”Fremtidens IKT-utdanning” (FRIKT) ved IME-fakultetet. FRIKT inkluderer tiltak for å gjøre utdannelsen mer relevant for samfunn og næringsliv, samt at selve læringen skal effektiviseres og tilpasses studentene. Målet er blant annet å redusere frafallet blant IME-studentene. Nå står innovativ læring sentralt på hele fakultetet, men spesielt ved Elsys. Her benytter de også Ingeniørstigen, som er en streng av fire påfølgende emner i de fire første semesterene av Elsys-programmet. Dette skal sikre tidlig praksis i studiet, og professoren bruker seg selv som eksempel for å forklare hvorfor dette er viktig:

- Jeg bestemte meg for å lære å spille piano som 37-åring. Da fikk jeg spille Gubben Noa i første time, og ble akkompagnert av pianolæreren. Til sammen ble det musikk. Hadde dette vært på gamle NTH, hadde det vært to år med musikkteori og "pianoets mekanikk og virkemåte", før jeg hadde fått prøvd meg på Gubben Noa på tredjeåret, sier Lundheim.

LES OGSÅ: Studentene fikk bedre karakterer da faglæreren endret undervisningen
LES OGSÅ: Ny læring i vinden

Lab på hybelen

Lundheim argumenterer for at praktisk læring fra første semester øker motivasjonen. Derfor får studentene gjennom Ingeniørstigen konkrete oppgaver fra eksterne oppdragsgivere når de starter på studiet. I andre og tredje semester har de mer teoretiske fag, før de avslutter prosjektoppgaven i fjerde semester. Da jobber alle de rundt 70 studentene på kullet i grupper for å løse oppgaven. I tillegg blir studentene utstyrt med hver sin lille koffert med elektroniske duppeditter i første semester. Underveis i studiet utvides verktøykassen med nødvendig utstyr for laboratorieeksperimenter og systemutvikling.

- De kan ha lab på hybelen, i kantina eller i det nye læringsrommet. Nå er elektronikken blitt så billig at alle kan ha hvert sitt sett med utstyr, sier Lundheim.

Omvendt undervisning og utstrakt bruk av videoundervisning er også en del av studiehverdagen for Elsys-studentene.

- I gamle dager mekket nerdene på radioer og andre ting, og hadde dermed en del praktisk kunnskap når de startet å studere. Nå driver nerdene nesten bare med pc-er, og mangler hardware-kompetanse. Derfor må man supplere teorien i forelesningssalen med praktisk arbeid for å holde motivasjonen oppe. I tillegg gjør vekten på anvendelser at studenter som ikke ser på seg selv som nerder kan bli motivert for å ta teknologien i bruk for å skape et bedre samfunn, sier Lundheim.

Fornøyde studenter

Karina Strøm og Per Christian Olafsson er begge andreårsstudenter på Elsys. De er blant de mange studentene som bruker Koopen flittig – minst 16 timer i uka, ifølge Olafsson.

- I fjor satt hadde vi gruppearbeid ute i gangen her. Det var kaldt og mye forstyrrelser med folk som gikk forbi, sier Strøm.

- Vi får mye mer tilhørighet til stedet, slik det er blitt nå, skyter Olafsson inn.

”Koopen” skal være en møteplass mellom lærere og studenter, og mellom studenter, der læring skjer i en uformell atmosfære. En sentral idé bak prosjektet er at arealet skal brukes av timeplanfestede aktiviteter på dagtid, mens det skal være studentstyrt på kveldstid. De to studentene UA snakker med har imidlertid ikke brukt arealet på kveldstid ennå.

- Får vi ølservering kommer jeg og jobber på kveldene også, sier Olafsson og ler.


Jeg bestemte meg for å lære å spille piano som 37-åring. Da fikk jeg spille Gubben Noa i første time, og ble akkompagnert av pianolæreren. Til sammen ble det musikk. Hadde dette vært på gamle NTH, hadde det vært to år med musikkteori og "pianoets mekanikk og virkemåte" før jeg hadde fått prøvd meg på Gubben Noa på tredjeåret.

Lars Lundheim
Omvendt undervisning

Bygger på filosofien til Harvard-professor Eric Mazur om «The flipped classroom».

Mazur gjorde forelesningene mer interaktive: Studentene møter forberedt til timene og internettundervisning overtar foreleserens rolle.

Den frigjorte tida bruker faglæreren i stedet til individuell læring og/eller problembasert arbeid i grupper.

Foreleseren blir mer som en guide for studentene framfor et orakel på forelesningene.

Formålet er å øke læringsutbyttet til studenter og elever ved å aktivisere dem mer.

 

Merittert underviser: Lars Lundheim. 

Merittert underviser: Lars Lundheim. 

Karina Strøm og Per Christian Olafsson er begge andreårsstudenter på Elsys, og bruker det nye læringsrommet minst 16 timer i uka. 

Karina Strøm og Per Christian Olafsson er begge andreårsstudenter på Elsys, og bruker det nye læringsrommet minst 16 timer i uka. 

Elsys-studentene blir utstyrt med hver sin lille koffert med elektroniske duppeditter i første semester. - De kan ha lab på hybelen, i kantina eller i det nye læringsrommet, sier professor Lars Lundheim. 

Elsys-studentene blir utstyrt med hver sin lille koffert med elektroniske duppeditter i første semester. - De kan ha lab på hybelen, i kantina eller i det nye læringsrommet, sier professor Lars Lundheim. 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Dette synes et knippe forelesere om den nye timeplanen ved NTNU

Flere forelesere uttrykker at de er glade for å få undervise på campus igjen til høsten. Men det er en dårlig idé å øke andelen kveldsundervisning, mener universitetslektor Ronny Kjelsberg.

NTNU vil kvitte seg med Kongsvoll vokterbolig

Mange ansatte og studenter har feriert eller brukt vokterboligen i faglig sammenheng. Nå vil NTNU avhende eiendommen.

- Vi må slutte å kjefte på hverandre

- Det er urettferdig å snakke om «studentene» som om alle norske studenter har sittet i Frognerparken, sier Henrik Asheim.

Flere institusjoner avlyser fadderarrangementer

Linjeforening ved NTNU kjører digital fadderuke ut denne uken etter mistanke om smitte. Fadderuken i ved Universitetet i Bergen (UiB) velger å droppe fadderarrangement på kveldstid.