Stadig flere tar fagbrev på NTNU

Antall statlige lærlingplasser skal økes kraftig, og NTNU er på god vei. - Det har vært en spennende periode, sier Margrethe Støen, som nettopp har tatt fagbrev.
Margrethe Støen har jobbet som lærling ved Institutt for nevrovitenskap i to år. Det innebærer blant annet å holde kontroll i resepsjonen. 

Margrethe Støen har jobbet som lærling ved Institutt for nevrovitenskap i to år. Det innebærer blant annet å holde kontroll i resepsjonen. 

Støen besto fagprøven i kontorfag forrige uke etter etter å ha vært lærling ved Institutt for nevromedisin i to år.

- Jeg likte servicedelen på skolen, men visste ikke helt hva jeg ville. Samtidig var jeg litt skolelei, så jeg valgte å ta læretid, sier Støen.

Etter to år i arbeidslivet har hun bestemt seg for å ta et års påbygging med tanke på videre studier. Hun har ikke bestemt seg for hva hun vil studere, men er interessert i HR og personalledelse.

- Jeg tror den erfaringen og kompetansen jeg har fått gjennom å ta fagbrev kan komme godt med i mange jobber, sier hun, og nøler ikke med å anbefale Institutt for nevromedisin til kommende lærlinger.

I tillegg til Støen besto også NTNU-lærlingene Ena Bajgoric og Karoline Rangø nylig sine fagprøver i kontorfag.

Økning i antall lærlingplasser

- Det er en klar forventning fra Kunnskapsdepartementet at antallet statlige lærlingplasser skal økes med 50 prosent fra 2014 innen utgangen av 2016. Det tror vi at vi skal få til, sier leder Eirik Granaas ved NTNUs opplæringskontor.

Hvert år er det mellom 8000 og 9000 lærlinger som ønsker læreplass, men som ikke får det, ifølge Kommunal og moderniseringsdepartementet. De tradisjonelt største lærevirksomhetene i staten ligger i forsvarssektoren, samferdselssektoren og universitets- og høgskolesektoren. De tradisjonelt største lærefagene er kontor- og administrasjonsfaget, IKT- og servicefaget, matrosfaget, institusjonskokk og elektrofaget.

 – Det offentlige, og spesielt staten, har vært en sinke når det gjelder å ta inn lærlinger. Nå er bare seks prosent av alle godkjente lærekontrakter i statlig sektor. Det viser at staten ikke tar sin del av ansvaret, og strategien skal bidra til å endre det, sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen om regjeringens strategi for flere lærlinger i staten i fjor.

Med bakgrunn i signalene fra departementet opprettet NTNU Opplæringskontoret i fjor høst.

Granaas forteller at NTNU normalt har hatt rundt 35 lærlinger til enhver tid, men at dette økte til rundt 45 etter fusjonen ved nyttår. Innen utgangen av året er ambisjonen å ha mellom 50 og 60 lærlinger.

- Sterkt rustet i jobbsøking

Det er ingen automatikk i at man får jobb etter avlagt fagprøve, men man står sterkt rustet i søknadsprosessen, ifølge Granaas.

De aller fleste lærlingene følger hovedmodellen med to år skole og to år i bedrift. Opplæringskontoret deltar i et formalisert samarbeid mellom de videregående skolene Charlottenlund, Byåsen og Rissa. Førstnevnte er også en universitetsskole.

Støen fikk lærlingeplass på instituttet etter først å ha vært på utplassering gjennom Thora Storm videregående skole hvor hun gikk salg, service og sikkerhetslinja.

Hun hadde mulighet til å ta påbygging for å få studiekompetanse etter to år på videregående eller å gå ut som lærling. Hun angrer ikke på å ha valgt å ta fagprøve.

Lærer opp andre lærlinger

Støen skryter av at hun har fått god oppfølging samtidig som hun har fått jobbe selvstendig. Da hun startet lærlingetiden ble hun opplært av en andreårslærling, og i år har hun stått for opplæringen av to ferske lærlinger.

Jobben består av alt fra rombestilling, bestilling av kontorrekvisitta, hjelp under konferanser og seminarer, organisering av disputaser til IT-hjelp og kaffekoking.

- I tillegg hjelper jeg studenter med mange forskjellige spørsmål og veileder folk videre til rette vedkommende på instituttet, forteller hun.

Størst på kontorfag og industrifag

Nylig har Opplæringskontoret sendt inn søknader om å bli godkjent opplæringsbedrift i tre nye fag.

- De nye fagene blir møbelsnekker, fotograf og tømrer. Vi regner med å få godkjenning, sier Granaas.

Fra før er følgende fag godkjent: anleggsgartner, automatisering, CNC-maskinering, finmekaniker, industrimekaniker, IKT-service, kjemiprosess, kontor- og administrasjon, kulde- og varmpepumpemontør, laboratorifaget, maler, matros, mediegrafiker, prosuksjonselektroniker og ventilasjon- og blikkenslagerfaget.

De fleste lærefag kan være aktuelle for økt inntak, i tillegg til de nye fagene, ifølge Granaas.

- Vi har ikke lærlinger i alle dissse fagene, men i mange av dem. Det er kontorfag og industrifag som er de største, sier han.


UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Akademisk frihet vs. ytringsfrihet:

- Varsellampene bør blinke når en leder «vil ta en prat»

Hvem skal avgjøre når en forsker som uttaler seg i det offentlige rom går utenfor eget kompetanseområde? - Ingen andre enn forskeren selv, mener Espen Leirset.

Gjesteskribenten:

ABE-«reformen» – når er det nok?

Det er klart at en årlig reduksjon av budsjettet på 0,5–0,8 prosent må slutte på et tidspunkt. Kunsten er å vite når nok er nok.

Koronaviruset:

Må holde seg hjemme etter besøk i Italia

Sosiolog Arve Hjelseth kom fra Nord-Italia på mandag. I dag har han hjemmekontor i tråd med NTNUs reiseråd.

Korona i Firenze:

- Her går livet som normalt

- Personlig tar jeg dette med relativt stor ro, sier professor Kristian Steinnes på telefon fra sitt kontor i utkanten av Firenze.