- Det viktigste er kommunikasjon, interaksjon og identifikasjon. Skal en skape et fellesskap må en også sørge for at en har arenaer med lav terskel for kommunikasjon hvor folk kan møtes, sier Aksel Tjora på en dårlig telefonlinje fra et tog et eller annet sted på vei mellom Trondheim og Oslo.
Sosiologiprofessoren har på oppdrag fra Universitetsforlaget skrevet en bok om fellesskap til forlagets «Hva er»-serie. Tjora omtaler boken som bredt anlagt med en analyse av hva som skaper og truer fellesskap. Torsdag ble boken lansert i Oslo.
- Det er når det gjelder slike arenaer jeg tror at mange er litt for optimistiske. Det holder ikke å bare samle folk. Jeg skriver blant annet om fellesskap som sosial interaksjon. Og det er ikke sånn at kommunikasjon og interaksjon skjer av seg selv bare det er folk samlet på et sted.
For Tjora har fellesskapsfølelsen vært viktige tema i forbindelse med både fusjon og samling av campus. Det handler om at folk skal sitte med en opplevelse av å være en del av det store NTNU-fellesskapet.
- Det er ikke alltid så lett å sette fingeren på akkurat hva dette NTNU-fellesskapet i så fall er, og her kommer identifikasjon inn i bildet. Det handler i bunn og grunn om hva vi holder på med her på NTNU, hva vi som ansatte føler er viktig i jobben, hva vi driver med og hva som driver oss og hvem vi er i relasjon til de andre.
Og det er her han ser skillet mellom NTNU før og etter fusjonen.
- Mange av oss ansatte opplever for eksempel forskning og undervisning som det vi og NTNU driver med. Ved gamle NTNU er det stort sett en veldig sterk identitet knyttet til forskning, det vi si at fagmiljøene bindes sammen ved en kollektiv opptatthet av forskning. Men på de innfusjonerte høgskolene er ikke fagfellesskapet så sterkt knyttet til forskningen, men gjerne heller til velintegrerte bachelorprogrammer og gode læringsopplegg. Når NTNU-identitet nærmest presses på disse miljøene brytes fagfellesskap ned, både innenfra ved identifikasjon, og utenfra ved nye organisasjonskart. Om man skal utvikle et fellesskap i det som nå er et større NTNU, så er det en vanskelig prosess som vil koste mye og ta lang tid, fortsetter Tjora.
En nøkkel til å skape et fellesskap er ifølge Tjora å ta vare på den dugnadsånden han mener fremdeles er tydelig blant fagfeller.
- Mye av det som gjør at universitetene faktisk fungerer så bra som de gjør er at vi jobber innenfor disiplinene våre uten byråkratiske og økonomiske transaksjoner. Vi driver alle med dugnadsarbeid for å opprettholde og utvikle fagene våre. Hele publikasjonsfeltet er preget av dugnad, både å skrive artikler, fagfellevurdere disse, for ikke snakke om å drive redaksjonene. Det er sånt som tar mye tid, men som bare i liten grad er pålagt den enkelte. Men opplevelsen av fagfellesskap ved å gjøre slike oppgaver driver individer til innsats.
Dette er den samme dugnadsånden som får folk til å sjekke jobb-epost på kveldstid, uten en tanke på å skrive overtid, mener sosiologen.
- I dag er hver enkelt av oss friere til å jobbe uavhengig av tid og sted, men samtidig er jobben vår en stor del av vår identitet. Derfor legger vi ned mye tid og krefter, ikke for mer materielle goder, men på bakgrunn av opplevelsen av å være aktør i et fagfellesskap.
Tverrfaglige fellesskap
Og klarer en å få den idéen om et faglig fellesskap til å gjelde også på tvers av fagfelter og organisasjonskartet kan en styrke et slags NTNU-fellesskap, mener Tjora.
- Om en ser internasjonalt er det typisk store konferanser som binder fagfolk sammen. Da reduserer man betydning av geografi. På lignende måte kan man redusere betydning av fagtilknytning, men det krever noen typer arenaer vi ikke har nok av på NTNU. Vi kan tenke oss flere arrangementer for faglig ansatte på tvers av institutter og fagfelt, en form for «Academy Club» med jevne mellomrom, og med sjenerøs bevertning og godt faglig eller kunstnerisk program. Bevertning frister distanserte kolleger sammen og et interessant program gir dem en grunn til å snakke sammen, et interaksjonspåskudd.
Det er her han mener NTNU har litt å gå på. Tjora mener ledelsen må innse viktigheten av å investere i sosiale prosesser, selv om ansvaret for å skape gode fellesskap ligger hos alle ansatte.
- Jeg avslutter boka med at fellesskapene er felles skapte. NTNU har et stort potensial, men en må være forsiktig med å tro at disse oppstår av selv bare fordi en samler campus og fusjonerer inn nye miljøer. Vi må gi alle ved NTNU gode grunner for jevnlig kontakt med hverandre slik at ingen føler seg som en liten brikke i et bortgjemt hjørne, avslutter Tjora.
Aksel Tjora har forfattet boken «Hva er fellesskap» som lanseres torsdag.Universitetsforlaget
