Konflikten ved IHS:

- Fare for utvikling av fryktkultur

- Ledelsen må ta dette på stort alvor, formaner tre professorer ved Institutt for historiske studier. De advarer mot utvikling av fryktkultur ved instituttet.

- Å vise til kjønn og alder på oss som har skrevet under brevet er ren hersketeknikk, sier professor Hans Otto Frøland (arkiv).
Publisert Sist oppdatert

Universitetsavisa har intervjuet 3 av de tolv signatørene av brevet hvor de går til hardt angrep på instituttleder Tor Einar Fagerland og Anne Kristine Børresen for beslutningen om å tvangsflytte professor Kristian Steinnes.

De tre professorene beretter om sterk misnøye mot instituttledelsen, og advarer mot forsøk på å møte kritikken med argumenter som:

- Dette er kun personkonflikt

- Historikere er av natur særlig kritisk innstilte

- Det er fordi man taklet dårlig overgangen fra valgt til ansatt ledelse

- Kritikerne pusher 60, og er for det meste menn.

LES OGSÅ Beskylder ledelsen for maktmisbruk

- Møter veggen

Professor Maria Fritsche reagerer på framstillingen av konflikten som en ren personalkonflikt. Hun mener dette handler om en ledelse som ikke evner å møte kritikk og innvendinger på en konstruktiv måte.

- Vi er kolleger som har anstrengt seg for å komme med god og konstruktiv kritikk, men vi opplever å møte veggen når vi går til ledelsen, sier Fritsche.

Fritsche var verneombud ved IHS fram til for om lag et år siden, men valgte da å trekke seg fordi hun ikke opplevde å få hverken støtte eller gehør fra ledelsen i sitt arbeid som verneombud.

Lider betydelig skade

Beslutningen om å tvangsflytte professor Steinnes oppfatter hun som et varsel til kolleger om hva som kan hende med dem som ytrer seg kritisk.

- Når noen utsettes for slike tvangsmidler opptrer vi som gode kolleger, vi står opp for hverandre.

Det faglige lider betydelig skade som følge av situasjonen som har utviklet seg, forteller hun.

- Det blir slik at folk heller sitter hjemme enn å oppsøke det kollegiale fellesskapet på instituttet.

Håper på løsning

Fritsche gjentar hvor frustrerende det oppleves å ha så lite rom for å drive forskning, med de langvarige konfliktene på arbeidsplassen.

- Ser du en framtid for deg selv ved instituttet?

- Det har jeg ingen kommentarer til.

- Har du tillit til instituttleder og dekan?

- Ingen kommentarer.

Fritsche legger til at hun har håp om at konflikten kan finne en løsning, tross alt. Det første som må skje da, er at beslutningen om å tvangsflytte Steinnes trekkes tilbake, slår hun fast.

- Ikke mann, ikke gammel

Av de 12 brevsignatørene er 9 menn. En betydelig andel av brevskriverne har passert 60. På spørsmål om det er synspunktene en gjeng gretne gamle gubber man hører i dette brevet, svarer hun slik:

- Om det var sånn ville jeg ikke skrevet under. Jeg er ikke mann, ikke veldig gammel heller. Så er jeg også utlending. Nei, jeg kjenner meg ikke igjen i den beskrivelsen. Vi er tross alt tre kvinner som signerte oppropet. Ikke alle som skrev under er gamle heller. Det stemmer at det er mange menn på instituttet, men problemene vi har er ikke kjønnsspesifikke, poengterer Maria Fritsche.

- Hersketeknikk

- Snittalderen på de 12 som signerte brevet er høy, med en betydelig andel som har passert 60. Videre er 9 av signatørene menn. Er det en gruppe gretne gamle gubber som har latt sin stemme høre i dette brevet?

- Alder og kjønn kan man ikke snakke seg bort fra, kommenterer professor Hans Otto Frøland.

Han oppfatter det som et forsøk på å snakke seg bort fra kritikken som framkommer i brevet.

- Det kan virke som om den virkelighetsbeskrivelsen du refererer der, er blitt spredt oppover i systemet. Jeg opplever det som hersketeknikk. Man får se på innholdet i hva vi skriver.

Mistillit

I brevet reagerer de 12 på at dette avskrives som personkonflikter. Frøland utdyper dette.

- Det handler om betydelig mistillit til leder, og det er behandlingen av Steinnes som har utløst saken. Det er vanskelig å forstå at man griper til en så dramatisk handling som tvangsflytting, uten først å ha forsøkt alle andre virkemidler for å løse konflikten, sier Frøland.

Han viser til Steinnes fortid som faglig tillitsvalgt.

- Ledelsen har hatt et spenningsfylt forhold til Steinnes som fagforeningsleder, noe som har fulgt med siden han fratrådte som lokal leder for Forskerforbundet.

- Har du tillit til dagens ledelse for institutt og fakultet?

- Nei, i denne saken har jeg ikke det, og det er derfor vi ber om settedekan, sier professor Hans Otto Frøland.

- Vi er tryggere

Professor Ingar Kaldal har følgende å si til det faktum at de 12 brevskriverne domineres av eldre professorer, og dertil har et klart flertall av menn:

- Når brevet er skrevet av fast ansatte og godt etablerte kolleger, kan det være fordi vi er tryggere i vår posisjon og derfor har færre motforestillinger mot på gå åpent ut med kritikk mot ledelsen. Vi har også hørt at det sirkuleres en slik oppfatning som du refererer, av oss som «sure og gamle», eller «seniorer» som er uttrykket som har vært brukt, men det ser jeg på som en ren avledningsmanøver.

Kaldal sier at man med hensikt har unngått å gå til ph.d-er og midlertidig ansatte med spørsmål om de vil skrive under brevet.

- De ligger mer utsatt til i forhold til å bli utsatt for reaksjoner, Det har vi villet unngå.

- Egnet til å skape fryktkultur

- Har det bredt seg en fryktkultur ved instituttet?

- Beslutningen om å tvangsflytte en aktiv og kritisk kollega som Steinnes, er egnet til å skape en slik fryktkultur. Jeg vi si at ledelsen i denne saken viser at den håndterer situasjonen så dårlig at det bare er egnet til å forsterke, heller enn å løse, problemene

- Dere går til kraftig angrep på instituttleder Fagerland i brevet. Han har foretatt en rad disposisjoner dere ikke liker. Er dette brevet ledd i en hevnaksjon?

- Det vil jeg avvise fullstendig. Bakgrunnen er en frustrasjon som har bygget seg opp over lang tid, og brevet er et uttrykk for at vi vil råde ledelsen til å takle kritikk, uenighet og motsetninger på bedre måter. Vi vil gjerne være konstruktive, det mest konstruktive som kan skje nå er at beslutningen om å tvangsflytte Steinnes blir trukket tilbake, sier Ingar Kaldal.

Bortforklaringer

- Man har forsøkt seg med flere forklaringer på problemene ved instituttet, som at historikere er mer kritisk anlagt og at det er derfor problemene har oppstått så spesielt ved IHS. Eller, som vara-verneombud, professor Øyvind Thomassen, sier til Khrono: at det skulle ha å gjøre med overgang fra valgt til ansatt leder. Denne overgangen har alle andre institutter vært gjennom også, og da måtte forklaringen være at det er vi ved IHS som ikke har taklet overgangen – i motsetning til andre institutter. Den forklaringen tror jeg ikke på. Dette handler om ledelse, ved instituttet og ved fakultetet, sier professor Ingar Kaldal.

Universitetsavisa har foretatt henvendelser til instituttleder Tor Einar Fagerland og bedt om kommentar, men ikke fått svar. Dekan Anne Kristine Børresen svarte på de begges vegne her.